Hvorfor Finland gjør det så bra i Pisa

Den norske skolen fikk seg en smekk på fingrene da resultatene fra forrige Pisa-undersøkelse ble offentliggjort. Hvordan kan det ha seg at finske elever, som på mange måter har like forutsetninger som de norske elevene, gjør det så mye bedre og er ledende på flere områder?

Ved hjelp av intervju med finske studenter og spørreundersøkelser gjennomført ved skoler i Trondheim og finske Kuopio, samt gjennomgang av pensum i de to landene, har vi forsøkt å besvare dette spørsmålet.
 
Kunnskapen svikter
Resultatene fra Pisa-testen 2003 i Norge viser seg å være dårligere enn i år 2000. Spesielt situasjonen i matematikk og naturfag er prekær der resultatene som tidligere var gjennomsnittlige nå er under gjennomsnittet. Samtidig rapporterer elevene om mer bråk og uro enn andre Oecd-land.

Til forskjell fra Norge framstår Finland som sterkest i Norden. Finnene ligger nemlig på toppen av de fleste sektorene av testen. I vår egen undersøkelse blant norske og finske studenter finner vi flere resultater som spriker fra Pisa-undersøkelsen. Elevene i Trondheim gir uttrykk for å trives godt på skolen og rapporterer om mindre uro i timene enn de finske elever gjør.

Forsøk på oppklaring
Som skrevet i en rapport for Pisa 2000 (The finnish success in PISA - and some reasons behind it, 2002), er finnenes lidenskap og interesse for lesning den største faktoren til deres gode resultater. Grunnlaget for denne interessen blir lagt tidlig og det er viktig å huske at hvis det skal gjøres endringer i den norske skole så er det ikke tilstrekkelig å bare fokusere på den delen av skolesystemet som har gjort det dårlig i denne undersøkelsen, nemlig ungdomsskolen, men å se på hele grunnskolen.

Undervisningen i Finland er veldig praktisk rettet, med det de kaller worklab i flere fag. Elevene jobber da med å løse oppgaver og praktiske problemstillinger. Dette mener vi burde prøves ut i den norske skole. En forskningsrapport fra Universitetet i Oslo viser at finske lærere er autoritære og skolene har en konservativ undervisning. Slik er det, ifølge rapporten, ikke i Norge.

Finnenes forklaring
I samtaler med finske utvekslingsstudenter ved Ntnu fikk vi forklart at det er en generell interesse for teknologi i Finland. Unge finner ser verdien av naturvitenskap i hverdagen ved at tekniske løsninger som krever innsikt i de forskjellige realfagene dominerer bybildet. De synes for eksempel vi var svært gammeldags i Norge som har klippekort på bussen og ikke elektronisk billett!

Samtidig er det lett å finne inspirasjon når de ser at også unge er ledere i store teknologibedrifter. En annen medvirkende faktor menes å være basert på familiebakgrunn. De finske studenter sier seg enig i dette. Vår undersøkelse viser at elevene ønsker å studere like lenge som sine foreldre, men det er interessen for faget og ikke foreldrenes ønsker, som dominerer valget av studie.

I tillegg poengterer de at lærerne har vært en viktig motivasjonsfaktor da de er dyktige og engasjerte. Selv om de mener at læreryrket er dårlig betalt, og først og fremst rekrutterer de som ikke kommer inn på andre studier, mener de at det stort sett er gode lærere.

Er det mulig at de dårlige norske resultatene kommer av at Norge har et pensum som ligger i utkanten av hva som blir testet i Pisa? Oppgavene i Pisa-undersøkelsen tester elevens evne til analytisk resonnering i tillegg til deres faglige kunnskaper.

Fra egen erfaring mener forfatterne at det i norsk skole har vært fokusert på formler og pugging av fremgangsmåter for å løse problemer i stedet for å få en grunnleggende forståelse. Da blir det vanskelig å forstå hvilken betydning matematikken har i hverdagen.

Finnene briljerer, men vet det ikke selv
Da de finske studentene ble spurt om hvilken respons det har vært på Pisa-undersøkelsen i hjemlandet, ble vi fortalt at finske lærere selv var veldig overrasket over resultatene, spesielt i matematikk. En liten kuriositet er det jo også at de først hørte om finnenes suksess i norske media. I Finland var det lite blest rundt resultatene.

Innlegget er skrevet av Jane Helèn Carlsen, Vidar Myklebust, Adnan Kulenovic og Mette Arentz Østmo, Eksperter i Team, tverrfaglig prosjekt ved NTNU.