– Vi er kjent med at det er en dårlig match mellom det arbeidslivet trenger og det ungdommen utdanner seg i, sier statssekretær Birgitte Jordahl i Kunnskapsdepartementet. Illustrasjonsfoto: Hernan Herrero, Free Images

Skoleelever utdannes i fag som ikke trenger fagfolk

Omfanget av læreplasser i landet samsvarer ikke med hvilke bransjer som vil ha lærlinger og det de har tatt yrkesopplæring i, viser en rapport som Riksrevisjonen la fram i går.

Publisert

Over 9000 fikk ikke læreplass i fjor, det er nesten 30 prosent av søkerne til læreplassene, som dermed står uten tilbud i bedrift. Undersøkelsen viser at det finnes læreplasser i flere fylker og fag.

En viktig grunn til at ungdom ikke fullfører videregående opplæring, er at de ikke får læreplasser.

– Opplæringstilbudet innen yrkesfag er ikke godt nok tilpasset behovet for arbeidskraft, sier riksrevisor Per-Kristian Foss.

 

Hører mest på elevene

En årsak til at det er slik, er at mange fylkeskommuner legger mer vekt på ønskene til elevene enn til rekrutteringsbehovet i arbeidslivet når de planlegger antallet skoleplasser. Følgelig får mange elever opplæring i fag der det ikke er nok lærlingplasser.

Et punkt som også fremheves, er at det er lite arbeidspraksis i løpet av opplæringen ved skolene. Mangler ved det tekniske utstyret ved skolene og for lite systematisk oppfølging av faglig svake elever, ser også ut til å være med på å innvirke at enkelte ikke får læreplass.

Stortinget har pekt på at offentlige virksomheter må gå foran som et godt eksempel og ta inn lærlinger. Undersøkelsen tyder på at mange statlige virksomheter har liten kunnskap om lærlingordningen.

– Staten bør ta inn flere lærlinger enn i dag, sier riksrevisor Per-Kristian Foss.

 

Ny struktur for yrkesfagutdanningen i 2017

– Vi er kjent med at det er en dårlig match mellom det arbeidslivet trenger og det ungdommen utdanner seg i, sier statssekretær Birgitte Jordahl i en kommentar til Utdanning.

Hun sier at Norge vil trenge mange fagarbeidere fremover, og at regjeringen allerede har tatt flere grep for å sikre at elevene får riktig kompetanse og gode jobbmuligheter.

– Vi har blant annet startet et grundig arbeid med å fornye yrkesfagutdanningen, og vi har fått innspill fra hele fem yrkesfaglige utvalg og ni faglige råd der partene i arbeidslivet er representert, sier hun.

Utdanningsdirektoratet vurderer innspillene, og i 2017 vil regjeringen komme med forslag til ny struktur for yrkesfagutdanning som vil gi bedre opplæring.

– Vi merker oss også at Riksrevisjonen understreker at det er viktig med gode prosesser rundt fylkeskommunenes arbeid med å skaffe flere læreplasser. Regjeringen har tatt flere grep for å sikre flere læreplasser. 14. mars signerte vi og partene i arbeidslivet ny samfunnskontrakt der en viktig satsing blir å etablere lokale nettverk for å skaffe flere lærebedrifter og læreplasser. Regjeringen har også økt lærlingtilskuddet med 15.000 kroner per kontrakt siden vi tiltrådte, og vi vil skjerpe kravet om bruk av lærlinger ved offentlige anbud, sier Jordahl, og fortsetter: 

– Når det gjelder utstyrssituasjonen på yrkesfag, så er dette fylkeskommunenes ansvar. Det er imidlertid satt i gang en kartlegging av utstyrssituasjonen på de videregående skolene, og en rapport om dette vil komme i høst. Da vil det bli vurdert om det trengs tiltak fra staten på dette feltet, sier Jordahl.

Powered by Labrador CMS