Røe Isaksen etterlyser yrkesfagsstemmer
Personer med yrkesfagbakgrunn er underrepresentert i de fleste fora der vi snakker om utdanningssektoren, sa kunnskapsministeren på gårdagens utdanningspolitiske toppmøte.
Torbjørn Røe Isaksen har allerede varslet at det vil komme forslag til endringer både i de yrkesfaglige programmene i videregående opplæring og i fagskolesektoren i løpet av høsten.
Manglende overgangsmuligheter for yrkesfagelever som ønsker å gå videre til høyere utdanning var ett av temaene statsråden tok opp på dagens utdanningspolitiske toppmøte i Oslo.
- I Oslo var det nylig mellom 40 og 60 yrkesfagelever med fullført eksamen fra elektrofag som ikke fikk læreplasser. Det skjedde på tross av at de har gode karakterer. Det fikk jeg vite på et møte med direktør for Utdanningsetaten i Oslo, Astrid Søgnen. Regjeringen setter nå i verk flere tiltak for å skaffe flere læreplasser, blant annet gjennom lærlingeklausuler ved offentlige anbud, sa statsråden.
Han la til at: - Overgangen fra yrkesfaglige program i videregående skole via fagskoler til høgskole- og universitetssektoren er også låst slik reglene er i dag. Men vi har y-vei fra yrkesfaglige programmer i videregående skole til universitets- og høgskolesektoren. Nå skal vi se på mulige overganger fra fagskole til høgskole- og universitetssektoren. Her har vi ikke konkludert ennå.
OECD-direktør mener Norge er i særstilling
Utdanningsdirektør i OECD, Andreas Schleicher, sa på toppmøtet at Norge er i en særstilling i forhold til resten av Europa med tanke på hvor store offentlige bevilgninger utdanningssektoren får.
- I Norge finansieres utdanningssektoren fra barnehage til høyere utdanning i hovedsak over statsbudsjettet. Slik er det ikke i andre land. Der har man i langt større grad måttet finne nye finansieringskilder, blant annet i næringslivet. I framtiden, når oljen gir mindre avkastning i Norge, vil også norske politikere måtte tenke annerledes. Staten vil ikke få råd til alt, sa Schleicher.
Han la også fram en OECD-studie som viser at Norge har mange overkvalifiserte arbeidstakere, sammenlignet med andre europeiske land.
- Det Norge bør gjøre, er i større grad å anerkjenne kunnskapene man kan tilegne seg i arbeidslivet. Våre undersøkelser viser at personer som er enten i utdanning eller arbeid, klarer seg bra. De det går dårlig med, er de som faller ut av utdanningsløpet tidlig og som ikke får seg arbeid, sa Schleicher.
Han mener det er blitt underkommunisert hvor store konsekvenser det har for den enkelte å falle ut av utdanningsløpet tidlig dersom man heller ikke kommer seg inn i arbeidslivet.
Overkvalifiserte - ikke «overkompetente»
Statsråd Isaksen kom rett fra regjeringskonferansen om neste års statsbudsjett. Også han er opptatt av utdanningsfinansiering: - Det er en klar sammenheng mellom ressursbruk, kvalitet og resultater i skolen. Men på et visst tidspunkt flater kurven ut. Derfor vil regjeringen heller å bedre undervisningen gjennom blant annet å styrke kvaliteten på lærerutdanningene. Innføringen av femårige mastergrader og høyere inntakskrav til lærerutdanningene er allerede gjennomført.
- Legg merke til Schleicher sa at mange norske arbeidstakere er overkvalifiserte, men han sa ikke «overkompetente». Det han signaliserer er at arbeidslivet også etterspør kompetanse som den enkelte ikke får i høgskole- og universitetssektoren. Dette understreker behovet for et tettere samarbeid mellom institusjonene i høyere utdanning og arbeidslivet for bedre å kunne tilpasse kunnskapene og kompetansen til det framtidige arbeidslivet, sier Røe Isaksen til Utdanning.
Handal vil ha en lyttende statsråd
På dette punktet får Isaksen støtte fra Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet. Også Handal mener det er behov for bedre kommunikasjon mellom de ulike delene av utdanningssektoren. Kommunikasjonen mellom institusjonene i høyere utdanning og arbeidslivet, nevnte han spesielt.
Handal hadde også noen utfordringer til statsråden:
- Du har lovet å jobbe for færre og mer overordnede mål i skolen. Det har vi snakket om før. Vi har også bedt deg lytte til dem som arbeider i utdanningssektoren fra barnehager til høyere utdanning. Politikere har før forsøkt å tre mål ned over hodet på dem som arbeider i sektoren. Det har ikke vært noen vellykket strategi, sa Handal.