UDF: Regjeringens satsing tar ikke tak i det yrkesfaglærerne trenger

Kunnskapsministeren møtte i dag Samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY) for å presentere strategien Yrkesfaglærerløftet. SRY består av partene i arbeidslivet og utdanningsmyndighetene, og det skal hjelpe departementet med råd om hvordan man kan fremme fag- og yrkesopplæringen.

Flere i rådet følte seg imidlertid skjøvet ut i sluttarbeidet med strategien. Representantene fra Utdanningsforbundet og arbeidsgiverorganisasjonen Virke sa de ble overrumplet av å få presentert en ferdig strategi på møtet.

– Vi ble satt ut av at statsråden ikke går i dialog med lærerorganisasjonene før han legger fram en endelig strategi. Mange i SRY var ikke klar over at vi skulle få en ferdig strategi i dag. Vi trodde vi var invitert for å diskutere et utkast, sier rådsmedlem Astrid Kristin Moen Sund fra Utdanningsforbundet.

I Yrkesfaglærerløftet innfører regjeringen en stipendordning med mål å rekruttere fremtidige yrkesfaglærere som ikke jobber i skolen i dag. Dette kommer i tillegg til en allerede innført stipendordning som skal gi ansatte i skolen uten lærerutdanning en mulighet til å få formell lærerutdanning. Regjeringen vil også gi midler til kompetanseutvikling og oppretter 350 flere plasser i lærerutdanningen for kandidater med teknologisk fagbakgrunn.

– Røe Isaksen tar for lett på det

Astrid Kristin Moen Sund sier de er fornøyde med flere av tiltakene i strategien, men at den handler mer generelt om å løfte yrkesfagene og rekruttering til disse.

– Dette skal være en satsing på yrkesfaglæreren, men vi finner knapt igjen yrkesfaglæreren i strategien, sier Sund.

Hun sier rapporter som «Fram i lyset» fra 2014 og «Dusinet fullt» fra 2011 peker på hva yrkesfaglærerne etterspør og har behov for.

– Denne strategien er svak på å ta tak i det yrkesfaglærerne trenger. Vi må se nærmere på selve yrkesfaglærerrollen og kompetansen de etterspør, som for eksempel klasseledelse. Det er mange utfordringer knyttet til yrkesfaglærerrollen som kunnskapsministeren virker å ta veldig lett på, sier Sund.

Hun understreker at de vil være med videre på å diskutere og videreutvikle satsingen som ble presentert i dag.

– Men slik den er nå, svarer den ikke på yrkesfaglærernes reelle behov, sier Sund.

– Dårlig kommunikasjon

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) sier strategien er basert på veldig mange av innspillene de har fått fra organisasjonene gjennom flere fora.

– At noen sier de er overrumplet her i dag, er nok bare et resultat av litt dårlig kommunikasjon, sier han og understreker at strategien stadig vil bli videreutviklet i samarbeid med organisasjonene.

– Det er ikke sånn at dette nå er avsluttet med dette dokumentet, sier Røe Isaksen.

– Dere sier at problemene i oljenæringen og leverandørindustrien kan gjøre at arbeidere som mister jobben der kanskje kan gå over til å bli yrkesfaglærere. Hvor realistisk er det?

– Arbeidet med å styrke yrkesfagene begynte lenge før disse problemene, og dette er tiltak vi ville satt i gang uansett. Dette er ikke noe motkonjunkturtiltak. Men ett av målene er å rekruttere flere fra arbeidslivet inn i skolene. Mange arbeidere fra olje- og leverandørindustrien har nettopp den kompetansen vi trenger i yrkesfagene, sier Røe Isaksen.

– Hva med lønn?

– Det er ikke vi som forhandler om lønn, det må vi overlate til partene. Vi må bruke alle de andre virkemidlene vi har for å få dette til, sier Røe Isaksen.

– Bør vurderer læreryrket

Nestleder i SRY, Carl E. Rønneberg fra NHO, var positiv til strategien som ble lagt fram.

– Dette er tiltak det er stort behov for. Svært mange yrkesfaglærere er nå over 50 år og nærmer seg pensjonsalder, så det er åpenbart nødvendig å bedre rekrutteringen, sier Rønneberg.

– Er det realistisk å tro at arbeidere fra olje- og leverandørindustrien nå vil sikte seg inn mot en jobb som yrkesfaglærer?

– Hvis du har mistet jobben, og har en teknisk utdannelse som gir mulighet til jobb som yrkesfaglærer, er det klart at det er noe du bør vurdere. Da er stipendordninger en god støtte på veien, sier Rønneberg.