Bevarer kystkulturen på trebåtbyggerlinja

– Fellesnevneren for dem som kommer hit, er at de er veldig reflekterte, og at de vil føre trebåttradisjonene videre. De fleste som har vært hos oss har fått jobb etterpå, og trebåtbyggerlinja har fått et godt renommé siden vi startet i 2013, forteller fagets eneste lærer, John Åge Arntzen (70).

Allerede som 16-åring begynte han å bygge båter, og han drev også et båtbyggeri i flere år før han gikk over til termoplast. For fem år siden skulle han egentlig pensjonere seg. Men da skolen tok kontakt med tilbud om en lærerstilling, var han ikke sein om å takke ja.

Lange tradisjoner

Til Fredrikstad kommer nå både unge og gamle fra hele landet for å lære trebåtbyggerfaget, et av fagene Plus-skolen i Gamlebyen tilbyr. Byen har en lang tradisjon å vise til i dette faget, mye takket være Bjarne Aas som gjorde trebåtbyggerfaget internasjonalt kjent fra byen ved Glommas utløp.

På det meste var flere titalls menn i sving i båtbyggeriet hans. I dag trekker også treskipsverftet Maritime Center Fredrikstad på øya Isegran trebåtentusiastene hit, hvor gamle teknikker holdes i hevd, og hvor skutene ligger tett i tett.

Fra 2018 kunne Plus-skolen kan tilby vg3 til elevene.

– Fram til i år har elevene bare gått ett år her, men nå får de altså muligheten til å gå to år. Skolen har blitt godkjent for vg3, og dermed kan elvene nå ta fagbrevet her. Ennå veit vi ikke om dette blir en permanent ordning, sier en ivrig lærer.

– Det er jo ikke alltid like lett å få en lærlingplass, men med et fagbrev i hånda fra Norge kan man få jobb overalt. Det blir derfor spennende å se om de kommer seg ut i verden.

- Drøm som går i oppfyllelse

– Jeg tenkte å søke tilbake i 2013, for jeg synes at trebåter er helt fantastiske. Så er jeg veldig glad i å seile, og jeg elsker å ro. Nå får jeg være med og bygge ei seilsjekte, dermed er det en drøm som går i oppfyllelse, sier den eneste jenta blant elevene, Irene Thorvaldsen (27) fra Fredrikstad, som er på vg2.

Hun har mye å slekte på, for i familien hennes har det vært mange håndverkere.

– Drømmen er å kunne jobbe på skoleskip som for eksempel Christian Radich når jeg er ferdig, ja kunne jobbe med barn og unge.

Tord Sigmund Aamodt (26) på vg3, også han fra Fredrikstad, kan fortelle at det alltid har vært en maritim forankring i familien hans. Selv er han opptatt av tradisjonell trebåtbygging, men merker at ønskene om hva en trebåt skal være kan variere fra elev til elev. Elevene på trebåtbyggerlinja har imidlertid mange fellesnevnere, påpeker han.

– Vi er glade i håndverk, og alle er opptatt av det maritime. Å bære tradisjonen videre, er også en målsetting for å gå her. Jeg tror at vi gjør et godt yrkesvalg med tanke på alle trebåtene som er der ute. De trenger reparasjon og vedlikehold. Ved å ta denne utdanningen tror jeg også at vi stiller sterkere i andre trearbeiderfag, og det kan også være en begynnelse på en videreutdanning, sier Aamodt som lik Thorvaldsen er veldig fornøyd med skolen og skryter av kompetansen til læreren. Ingen av dem angrer på valget de har tatt.

Sammensveiset

– Skolen har nå fire elever på vg2 og fire på vg3 i aldersspennet 21 til 30 år. Vi er godkjent for åtte elever, det er en grei og håndterbar masse. Noen er her fra byen, andre kommer utenbys fra, forteller lærer og klassestyrer Arntzen.

– Siden oppstart i 2013 har det vært en jevn pågang av elever, det minste vi har hatt er fem elever. Klassen vi har i år er en veldig fin klasse, de er en veldig sammensveiset gjeng som omgås mye på fritiden og har det hyggelig sammen. Alle er veldig ivrige etter å lære faget, og det blir mange spørsmål underveis, forteller han.

– Hva er bakgrunnen til elevene?

– Den er veldig forskjellig. Vi hadde for eksempel en 60-årig lektor fra Harstad som elev i fjor. Det er det ene ytterpunktet. Det andre ytterpunktet er de som kommer direkte fra videregående skole. Alle må ha vg1 i bunnen, så får de fellesundervisning ved Plus-skolen i Gamlebyen sammen med dem som går på de andre fagene (gullsmedfaget, skomakerfaget og ur – og instrumentmakerfaget).

-– Hvilke forutsetninger må være til stede skal man jobbe som båtbygger?

– Man må ha lyst til å jobbe med hendene. Noen kommer fra teorifag og vil nettopp det. Og noen avskyr jo teori, derfor må vi prøve å «smugle inn» teorien.

Mye å lære

– Hva er det elevene skal igjennom i løpet av de to årene de går her?

– På vg2 lærer elevene mye generelt om båter. Det bygges som regel båter som er klinkerbygd, for eksempel ro/seilsjekte, eke eller pram. De gjennomgår også en del med komposittbygging, det vil si at de bygger en jolle etter det som kalles for håndoppleggsmetoden. Deretter en jolle etter vakuuminjiseringsmetoden, som er den mest moderne av byggeteknikkene i dag. I løpet av vårsemesteret er det avsatt tid til fordypning, det betyr bygging av egne prosjekter, for eksempel kanoer eller lignende, forklarer Arntzen.

– Vg3 blir jo preget hele året av at det skal avsluttes med en fagprøve. Verken skolen eller elevene kjenner til hva slags oppgave som blir gitt, vi vet ikke noe annet enn at prøven skal gå over 15 virkedager. Det er derfor vår oppgave å ruste elevene så godt som mulig med allsidige oppgaver. Stor vekt blir lagt på reparasjoner, vedlikehold og restaureringsoppgaver.

Uviss fremtid

– Skolen opplever at mange er interessert i trebåtbygging, men helt fram til nå har vi ikke kunnet tilby siste året. Dermed tør de ikke begynne, fordi de er redde for at de ikke får lærlingplass. Ennå aner vi ikke om vg3 blir en varig ordning, vi venter i spenning på svar fra departementet. Men vi håper så inderlig på en permanent ordning. Hvis vi ikke får det, legges båtbyggerlinja ned fra neste høst, sier rektor Bjørn Tønnesen ved Plus-skolen og legger til at det er fagfolk som er ferdigutdannet, båtbyggerfirmaene etterlyser. Opplæringsbiten ønsker de ikke å ta på seg.

– Er det viktig for Plus-skolen å ha dette tilbudet?

– Ja, så absolutt. Det tok oss ti år å få det godkjent. Skolen ønsker å tilby et mangfold innen håndverksfagene. Elevene på linjene lærer mye av hverandre, og får et tverrfaglig utbytte og erfaringsutveksling. Vi er jo dessuten den eneste skolen i Norge som har dette tilbudet. I gullsmedfaget og skomakerfaget har vi hatt et tilbud om vg3 helt siden 1985, til sammenligning. Så vi håper som sagt i det lengste på et varig vg3-tilbud også på båtbyggerlinja.