Byggenæringen trenger flere lærlinger

Fra 2008 til 2014 har tallet på arbeidstakere i byggenæringen økt. Men arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa står for 79 prosent av veksten. De norskfødte utgjorde bare 8 prosent.

Det viser en fersk rapport fra FAFO-forskerne Rolf K. Andersen og Bård Jordfald som ble lagt fram denne uken. Tallgrunnlaget har forskerne fått fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

I 2008 var det registrert 191.200 arbeidstakere i byggenæringen. I 2014 hadde tallet på arbeidstakere i denne bransjen økt til 212.600. Det er en vekst på 11 prosent.

Bemanningsbyråene tar ikke lærlinger

- Men tallene fra SSB inkluderer ikke antall arbeidstakere i bemanningsbyråene. Disse byråene står for en stor andel av veksten i byggenæringen, særlig i de store byene, sier Jordfald til Utdanning.

Det gjør tallene enda mer dramatiske.

- Dessuten er det slik at bemanningsbyråene ikke har lov til å ta inn lærlinger, sier Jordfald.

Fafo-rapporten er laget på oppdrag fra Byggenæringens Landsforening (BNL) og Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg (EBA). Begge organisasjoner er bekymret for rekruttering av unge fra yrkesfaglig studieretning i videregående skole.

- I forhold til behovet for arbeidskraft i årene som kommer, søker for få ungdommer seg til vår næring. Men et lite lys i tunnelen er det at rekrutteringen har gått litt opp fra 2014 til 2015, sier kompetansdirektør Jørgen Leegård i NBL til Utdanning.

Flere sysselsatte – færre unge

Drøyt halvparten av de sysselsatte i bransjen arbeider innen håndverksyrkene. Tømrerfaget er klart størst, og elektrikerfaget nest størst.

- Men andelen unge under 23 år er gått ned. Det gir grunn til bekymring, fordi det er gjennom yrkesfaglig utdanning i videregående skole, og lærlingordningen at nye arbeidstakere tradisjonelt er blitt rekruttert, sier Andersen.

Helt siden 2007 har det vært en nedgang i tallet på lærekontrakter i bygg- og anleggsteknikk. Fra 2013 er det også en markant nedgang i antall elever som har valgt Vg1 bygg og anleggsteknikk i videregående skole.

Likevel er det slik at avgangen for de eldste, de over 65 år, er håndterbar på kort sikt. For med samme vekst fram mot 2019, som for årene 2008 til 2014, vil man kunne opprettholde sysselsettingen.

- Kommer det derimot konjunkturoppsving i 2019, vil bransjen ha behov for langt flere fagfolk enn det skolene kan levere, sier Andersen.

I den perioden forskerne har undersøkt har to av ti gått over til andre næringer, de fleste til offentlig sektor.

Må satse på ulike rekrutteringstiltak

Hvis ikke rekrutteringen av unge bedrer seg, mener Legaard det er på tide å løfte fagutdanningene ut av videregående skole og la bransjen selv ta seg av opplæringen.

Samtidig er han nå glad for at det er innført en lærlingeklausul som sier at for å vinne et offentlig anbud, må du ha lærlinger.

Men når deg gjelder å bekjempe svart arbeid og arbeidslivkriminalitet, mener han regjeringen fortsatt har en vei å gå, selv om noen tiltak er innført.

- Det trengs tilsyn i hvert enkelt fylke og effektive ordninger for å bekjempe arbeidslivskriminaliet. Men dette ser ikke ut til å være noen vinnersak i valgkampen, sier Legaard.

Han mener derimot at dette er tiltak som er viktig for at bedriftene skal klare å rekruttere ungdom.

- Mor og venner er de nærmeste rådgiverne når ungdom skal velge yrke. For å vinne deres tillit må bransjen kunne vise til trygge arbeidsplasser og et godt arbeidsmiljø, mener han.

Legaard er også opptatt av at bransjen må vise fram hvilke spennende yrkesmuligheter ny teknologi gir. Bygningsinformasjonsmodellering (BIM) er et slikt eksempel, sier han.

Universitetet i Aas er kommet langt med å implementere slik teknologi i sine studier, forteller han.