Yrkesfagreform får god mottakelse

I dag presenterte regjeringen sitt forslag til ny struktur for yrkesfagene. Nærere 200 yrkesutdanninger har blitt gjennomgått i arbeidet med ny struktur. Prosessen er omfattende, og vil få konsekvenser for skoler, elevers utdanningsvalg og arbeidslivet.

Ny struktur for yrkesfagene skal vedtas høsten 2017. Bakgrunnen er arbeidslivets økte behov for flere fagarbeidere. Høringsfrist for innspill er 4. september 2017.

– Satsingen på yrkesrelevans er viktig for at arbeidslivet skal verdsette yrkesfagene høyere. Vi tror dette er et klokt grep – både for å få flere unge til å velge yrkesfag, og for at flere skal bli motiverte til å fullføre, sier Terje Skyvulstad nestleder i Utdanningsforbundet, i en kommentar på Utdanningsforbundets nettside.

– Men vi må ikke glemme elevene, hvordan de blir ivaretatt i ny struktur og hvordan de opplever og mestrer yrkesfagene, påpeker Skyvulstad.

Utdanningsforbundets fylkeslag, tillitsvalgte og medlemmer i de faglige rådene har engasjert seg i arbeidet og gitt innspill til de anbefalingene Utdanningsdirektoratet la frem høsten 2016. 

Vil vurdere konsekvenser

Forslaget innebærer etablering av nye fag, flyttining av fag til nye utdanningsprogram og nedlegging av fag med manglende arbeidslivsrelevans.

– Vi vil nå lese forslaget nøye, og vurdere konsekvenser for det enkelte fag og utdanningsprogram og samtidig se på de mer overgripende endringene forslagene vil medføre, sier Skyvulstad og fortsetter:

– En utfordring med nye og smalere fag er at elever må ta et tidligere utdanningsvalg. For å forebygge feilvalg og frafall, må tidligere spissing følges opp med styrking av rådgivningstjenesten, sier han.

Yrkesfaglærere må få ny kompetanse

Mange yrkesfaglærere vil trenge ny kompetanse for å kunne å undervise i nye og spesialiserte fag. 

– Det må følge med etter- og videreutdanningstilbud tilpasset yrkesfaglærerens arbeidssituasjon. Kompetansehevende tiltak må settes i gang så raskt ny struktur vedtas, sier Skyvulstad.

Endringene i strukturen vil også stille krav til nytt og oppdatert utstyr i skolene. Nye kartlegginger viser at utstyrssituasjonen i videregående skole allerede er mangelfull, påpeker nestlederen.

– Vi er skuffet over at utstyrssituasjonen ikke ivaretas bedre. Forslaget vektlegger et tettere samarbeid mellom skole og arbeidsliv som en løsning på utstyrssituasjonen, men gir få svar på om arbeidslivet virkelig har interesse og økonomi til å påta seg et slikt ansvar, sier Skyvulstad.

Frykter nedlegging på grunn av få elever

Ny struktur med flere utdanningstilbud kan føre til færre elever i hver klasse. En konsekvens, særlig i distriktene, kan bli at fylkeskommunene ser seg nødt til å legge ned utdanninger med lav søkning fordi de må drive økonomisk rasjonelt. 

– Hvis nye fag skal etableres uten tilstrekkelig med ressurser, frykter vi at endringene fører til sentralisering av utdanningstilbudet. Vi erfarte, både etter Reform 94 og etter Kunnskapsløftet, at det bare er en liten del av de ulike tilbudene som er opprettet. Endringene kan både redusere elevers utdanningsmuligheter og hindre at arbeidslivet får den nødvendige kompetanse, sier Skyvulstad.

Får ros fra byggenæringen

– Vi er tilfredse med at arbeidslivets behov skal gå foran, sier kompetansedirektør Jørgen Leegaard i Byggenæringens Landsforening (BNL) til foreningens nettside.

– Regjeringen har lyttet til bransjenes innspill, fastslår han.

Regjeringen ønsker at elevene må få mulighet til å spesialisere seg tidlig. Det foreslås fordyping i enkelte lærefag, som for eksempel i nytt Vg3 anleggsteknikk, der man kan fordype seg innen vei, bane eller anlegg.

Fordypning rettes mot spesifikke bransjer eller områder i lærefaget. Opplæring i bedrift skal fortsatt ta utgangspunkt i lærebedriftens virksomhet og produksjon, og fagprøvene tilpasses valgt fordypning.

– Dette har vært ønske fra næringen som det har vært arbeidet med lenge, sier Jørgen Leegaard.

Nasjonale kompetansesentre mangler

Jørgen Leegaard er skuffet over at Nasjonale kompetansesentre ikke er nevnt i regjeringens forslag.

– Vi vet at mange av de små fagene sliter, sier han, og det er viktig å få samlet kompetansen et sted, for å bevare og utvikle en kompetanse, og for å sikre elevgrunnlag i små fag, sier han.

Men regjeringen har lagt frem et forslag til et nytt utdanningsprogram kalt tradisjonshåndverk. Samlingen av tradisjonshåndverksfag vil kunne bidra til at elevene kommer i gang med spesialisering i håndverk helt fra starten av utdanningsløpet, påpeker Leegaard.

Savner vekslingsmodell

Fagbladet Byggmesteren uttrykker skuffelse over at det ikke legges opp til at elever på byggfag kan velge den såkalte vekslingsmodellen. Vekslingsmodellen gir elever mulighet til praksisperioder i bedrift allerede fra første år på videregående.

«En vekslingsmodell hører ikke med i «tilpasningene til arbeidslivets behov» slik departementet forstår det», skriver Byggmesteren på sin nettutgave.