Kombinerer yrkesfag med toppidrettsdrømmen

– Jeg kommer fra en gård jeg skal ta over, og har stor interesse for det tekniske, derfor passer yrkesfag meg veldig bra. Fra høsten har jeg fått lærlingplass hos et landbruksverksted i Namdalseid, og kan legge opp løpet slik at jeg kan satse for fullt på idretten, forteller Vegard Jermstad (18).

Den unge skiskytteren har topp tre-plasseringer i Norge i sin aldersgruppe. Målet er å komme inn på et landslag av noe slag.

– Tanken er at jeg satser så lenge det er artig. Det kan bli travelt i læretiden, men jeg er vant til å være opptatt, sier Vegard.

Ved Steinkjer videregående skole får han muligheten til å kombinere idrettsdrømmen med videregående opplæring innen yrkesfag. Skolen er kjent for å ha et godt idrettstilbud. Her har det gått elever som Petter Northug og Anders Bardal, og skolen har landslinjen i friidrett. For fem år siden utvidet skolen tilbudet og gjorde det mulig å gå yrkesfag med toppidrett, som en av de første.

Nå er det mulig å ta enten bygg- og anleggsteknikk, helse- og oppvekstfag eller teknikk og industriell produksjon og samtidig satse på idrett. Det er satt av ti plasser på vg1, og det er mulig å fortsette med kombinasjonen på vg2.

Vegard og klassekameratene Elias Rønning Haraldsen (17) og Kristian Falmål (19) er fornøyde med tilbudet.

– Jeg hørte om dette utdanningsprogrammet på ungdomsskolen, og fant ut at det passet for meg godt. Valget har jeg tatt helt selv, for jeg liker praktisk arbeid, sier Elias.

– Jeg tar nå de mulighetene jeg får på idrettsfronten. Så har jeg mulighet til å komme tilbake til tømrerfaget senere, forteller Kristian.

Også rektor ved Steinkjer videregående skole, Bente R. Svenning, er glad for at skolen har et slikt tilbud, og ser at behovet er der. Det er 950 elever ved skolen, og 180 av dem er å finne på idrettsfag, så en skoledag i treningstøy er ikke uvanlig.

Skolen ligger side om side med det moderne idrettsanlegget i byen som elevene kan benytte seg av. En ny fotballhall er også snart klar for bruk i det samme området.

Litt flere timer

Elevene på toppidrett med yrkesfag trener tre økter i uka. Dette kommer i tillegg til annen trening.

– Dette betyr at de har litt flere skoletimer, men de er villige til å ha det, sier Torbjørn Strøm, som er avdelingsleder for blant annet bygg- og anleggsteknikk.

Lærerne må være med og legge til rette så timeplanen går sammen.

Strøm ser to store fordeler. Elevene får lov til å gå i den retningen de ønsker yrkesmessig, og de har mulighet til å satse på idretten sin. Ringvirkningene kan også være at flere får et positivt forhold til yrkesfag.

Lov å følge drømmene

– Ønsket vårt er at selv om en elev velger yrkesfag, skal han eller hun kunne fortsette med idretten sin, sier Stian Ludvigsen, som er leder for avdeling idrettsfag.

Han gikk selv på Steinkjer videregående, og var en god langrennsløper på 90-tallet.

– Det passer ikke for alle å gå studie-spesialisering, og det skal være lov å følge drømmen, mener han.

En ting er å legge forholdene til rette i skoletiden. Noe annet er det når de unge skal ut i lære og samtidig satse på idrett på toppnivå.

– Da er det viktig å finne en bedrift som har forståelse for dette. Er lærlingen sliten etter en intervalløkt klokken ti, nytter det ikke å gå rett over til tungt arbeid etterpå. Så dette må tilpasses, sier Stian Ludvigsen, som har inntrykk av at mange lærebedrifter er velvillige. Å ha en god idrettsutøver med på laget kan også gi positiv oppmerksomhet.

Noen lærebedrifter ordner det slik at læretiden kan forlenges, slik at totalbelastningen ikke skal bli for stor.

Ludvigsen mener at fordelen med elevene som tar idrett ved siden av yrkesfag, er at de er flinke til å strukturere hverdagen, og at de er godt trent. Dette kan de dra nytte av i yrkeslivet også.

Det er ti plasser på toppidrett med yrkesfag, men det har vært en utfordring å fylle plassene og vokse i antall. Kravet er at du minst er på et kretslag eller sonelag og gjerne vil satse på idretten.

– Nærskolepoeng setter en stopper for elever fra andre deler av Trøndelag. Vi skulle gjerne ha formalisert det med en egen søkekode for yrkesfag med toppidrett. Det ville ha gjorde det enklere for idrettsungdom fra resten av fylket å komme hit, sier Stian Ludvigsen.