IKT-baserte lesehjelpemidler- nye muligheter for dem med språk- og/eller lesevansker

Alle kan nå laste ned tekst-til-talesyntesen LingSpeak Arne gratis fra internett og installere den på sin PC. Dette letter tilgangen til et lesehjelpemiddel for mange, men det aktualiserer også problemstillinger knyttet til bruk av lesehjelpemidler: Hva er lesehjelpemidler? Hvem har nytte av dem? Hvordan bør de brukes?

Elever med lesevansker og/eller språkvansker har ikke som andre muligheten til å lese for å lære. De er avhengige av alternative måter å tilegne seg informasjon og kunnskap på som lytting, visuell støtte eller ”learning by doing”. Mange elever har vært prisgitt snille foreldre, besteforeldre og lærere for å få tilgang til for eksempel lærestoff for sitt klassetrinn, men med økende alder er det ikke enkelt å være avhengig av denne typen lesehjelp.

Etter hvert som lesehjelpemidlene basert på informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) har blitt flere, bedre, mer brukervennlige og rimeligere, har man registrert en økning i bruk av IKT som et lesehjelpemiddel, for eksempel gjennom lytting til tekst ved hjelp av en tekst-til-talesyntese eller en DAISY-bok.

De muligheter IKT representerer som lesehjelpemiddel, gjør at elever med lesevansker kan være selvhjulpne i skolearbeidet i større grad enn før. Noe som ofte bidrar til økt lese- og lærelyst. Selv om et hjelpemiddel gir tilgang til tekster og dermed delvis ”løser” leseproblemet, må man likevel arbeide med å utvikle leseferdighetene. Ulike IKT- baserte hjelpemidler kan benyttes i dette arbeidet. Riktig valg, tilpasning og opplæring i forhold til den enkelte elev er av avgjørende betydning dersom man skal oppnå det man ønsker, når man tar IKT-baserte lesehjelpemidler i bruk.

Lesehjelpemidler – for hvem?
Tekst-til-talesyntesen LingSpeak Arne er en av flere tekst-til-talesynteser. Talesynteser står sentralt når det er snakk om IKT-baserte lesehjelpemidler, men det finnes også andre typer hjelpemidler til lesing av for eksempel fagstoff, som DAISY-bøker, elektroniske oppslagsverk og tankekartprogram. Læringsressurser på internett kan også være en hjelp i arbeidet med å lære fagstoff.

DAISY-bøker: Faglitterære lydbøker produseres i DAISY-format av Huseby kompetansesenter på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Formatet innebærer at en lærebok får plass på en CD, som kan spilles av på PC med for eksempel avspillingsprogrammet Amis, som er gratis.

Bøkene har innlest tale. De aller fleste DAISY-bøkene viser bare innholdsfortegnelsen på PC-skjermen. Innholdsfortegnelsen gir oversikt og kan benyttes til navigering. DAISY-bøker kan også spilles av på spesielle CD-spillere som kan lese formatet  (Høigaard og Utgård, 2007a).

Mange læreverk fra 3. klasse og opp til og med videregående foreligger nå som lydbok i DAISY-format (http://www.skolelydbok.no). De faglitterære DAISY-bøkene bestilles også fra dette nettstedet. Noen forlag har også planer om å utgi fagbøker i DAISY-format.

De faglitterære DAISY-bøkene gir tilgang til lærestoff for elever med lesevansker primært knyttet til avkoding. Elever med store språkvansker trenger i større grad tilrettelegging av lærer, forarbeid og støtte underveis, for å kunne nyttiggjøre seg DAISY-bøker (Utdanningsdirektoratet, 2004).

Elever med språk- og lesevansker kan dessuten låne skjønnlitterære lydbøker gratis fra Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (http://www.nlb.no). De har et stort utvalg av lydbøker i DAISY-format. Vi anbefaler å la en skjønnlitterær DAISY-bok være det første møtet med lydstøtte og PC-en som lesehjelpemiddel.

Tekst-til-talesynteser: Ved hjelp av tekst-til-talesynteser kan man få lest all elektronisk tekst, tekst som man skriver selv, tekst på internett og innskannet tekst. Trykt tekst fra lærebøker, aviser, brev eller lignende kan overføres til PC-en med en skanner eller en skannerpenn og raskt bli lest opp med en tekst-til-talesyntese. Det finnes ulike talesynteser for både norsk og fremmedspråk. ”Stemmene” har ulik kvalitet, og hvilken stemme man velger er ofte personavhengig.

Tekst-til-talesyntesen LingSpeak Arne som nå kan lastes ned fra Internett gratis, er ikke den ”stemmen” som har best kvalitet, dersom naturlig tale benyttes som kvalitetskriterium. LingSpeak Arne oppleves imidlertid god nok for mange, spesielt ved ordlesing eller lesing av korte tekster. Den er dessuten hensiktsmessig å benytte i utprøving av tekst-til-talesynteser som lesehjelpemiddel. Noen elever foretrekker dessuten Arne fremfor en dialektbasert talesyntese med bedre teknisk kvalitet.

Utprøving er viktig for å finne frem til et leseprogram med en ”stemme” som fungerer for den enkelte elev. En viss tilvenningstid er imidlertid nødvendig når det gjelder alle ”stemmer”. Bruk av en tekst-til-talesyntese er som å venne seg til en litt uvanlig dialekt.

Elektroniske tekster, innskannet eller hentet fra internett, åpner for å tilpasse lærestoffet til elevens språklige forutsetninger ved å forenkle, forklare og konkretisere fagstoffet ved hjelp av bilde, lyd og tekst. Denne form for tilrettelegging i kombinasjon med en tekst-til-talesyntese må benyttes når læreboka ikke foreligger som lydbok i DAISY-format, eller når språkvanskene til eleven er for store til at han/hun kan nyttiggjøre seg faglitterære DAISY-bøker (Høigaard, B. og Utgård, T., 2007b).

Tekst-til-talesyntese som lesehjelpemiddel kan også benyttes for å oppdage for eksempel skrivefeil i egne tekster. Lytting som rettestrategi ved hjelp av en talesyntese, forutsetter imidlertid visse ferdigheter i fonologisk analyse. Arbeidsmåten må læres og den kan være tidkrevende. Det er heller ikke mulig å få hjelp til alle typer feil.

Læringsressurser på internett: Læringsressurser med god kvalitet for ulike fag, formål og skoleslag blir i økende grad tilgjengelig på internett. Denne typen ressurser tas i bruk av stadig flere pedagoger i læringsarbeidet. En del faglitterære bøker er også tilgjengelige på forlagenes nettsteder, for eksempel som lydbok eller som tekstfiler. Forlagene har en portal for digitale læringsressurser (www.diglib.no). Arkiver, museer og bibliotek (AMB) er også i gang med å digitalisere materiale som stilles til disposisjon via internett.

NRK er aktive på dette feltet. Tilgangen til digitalisert fagstoff med høy kvalitet og relevans vil dermed i økende grad bli tilgjengelig for bruk i opplæring. Utdanningsportalen http://utdanning.no gir også oversikt og tilgang til skolerelaterte nettressurser i Norge.

Gode læringsressurser på internett som utnytter multimedias muligheter for bruk av bilde, tekst og tale, er spesielt interessante for elever med språk- og lesevansker. Læringsressurser på internett er imidlertid i liten grad tilrettelagt for denne gruppen, men de åpner ofte for at lærere enkelt kan foreta både lesetekniske og språklige tilpasninger for enkeltelever. Digitaliser tekst gjør det dessuten mulig å ta i bruk en tekst-til-talesyntese som lesehjelpemiddel.

Læringsplattformer (LMS) som for eksempel Fronter, åpner for bedre og mer effektiv bruk av digitale læringsressurser, når pedagogen gjør relevant fagstoff tilgjengelig i ulike digitale ”rom” på LMS-en. Bruk av LMS effektiviserer også arbeidet med individuelle tilpasninger og prosessorienterte arbeidsmåter, og det gjør det lett å kommunisere med alle elever, også elever med språk- og/eller lesevansker.

Det er for øvrig viktig at læringsressurser på internett tilfredsstiller kravene til universell utforming. Tekstene må for eksempel foreligge i et tekstformat og ikke i et bildeformat som ikke lar seg ”lese” med en talesyntese, som nå ofte er tilfelle.

Elektroniske oppslagsverk: Leksika, fremmedordbøker, synonymordbøker og ordbøker for fremmedspråk finnes i elektroniske formater. Disse gir rask og hensiktsmessig hjelp til ”å slå opp”, samtidig som det arbeides med lesing av en elektronisk tekst, for eksempel på internett.

Ordforklaringene kan leses opp med en tekst-til-talesyntese. Det er viktig at ordforklaringene har et enkelt språk og at det gis eksempler på hvordan ordene brukes. Noen av de elektroniske oppslagsverkene har denne muligheten. For elever med språkvansker er det imidlertid ikke alltid tilstrekkelig å forklare vanskelige ord med nye ord. De har behov for visuell støtte og konkrete erfaringer for å forstå. De mest avanserte elektroniske oppslagsverkene tar i bruk video.

Internett gir også tilgang til gratis oppslagsverk som Wikipedia, Caplex og Bokmålsordboka. Disse oppslagsverkene forutsetter imidlertid at søkeordet blir rett skrevet, ellers får man ikke alltid hjelp.

Tankekartprogram: Tankekart er en mye brukt arbeidsmåte i opplæring. Tankekart blir for eksempel benyttet i læringsarbeidet for å organisere, strukturere og skape oversikt over et tema man har lest om. Det kan også benyttes for å aktivisere forkunnskapen til et tema man skal lese om.

Tankekartprogram effektiviserer dette arbeidet for alle elever. Gode tankekartprogram inneholder funksjoner som gjør det enkelt å bruke bilder, video, animasjon, lyd og tekst, som er spesielt nyttig for barn og unge med språk og/eller lesevansker. Tankekartprogram kan
være til god hjelp i ulike fag på alle nivåer. De kan for eksempel benyttes for å lage elektroniske ”minibøker” om ulike tema for elever som har behov for særskilt tilrettelagt opplæring.

Andre hjelpemidler: Tekstbehandlere som MS-Word inneholder funksjoner som gjør det enkelt å sette inn tekst og/eller lydkommentar i et dokument, spesielt ved bruk av operativsystemet Windows-XP. Disse mulighetene kan benyttes til innlesing av for eksempel ordforklaringer i elektroniske tekster. Dette kan være en støtte i forhold til forståelse ved lesing av elektroniske tekster for barn og unge med språkvansker.

Lydkommentar (digital lyd) kan også benyttes for å lese inn nøkkelord og avsnitt ved lesing av tekst. Settes nøkkelord og avsnitt inn i en tabell i en tekstbehandler, bidrar det til god oversikt og struktur (jamfør eksempel 1) (Ekstrøm, H. et al., 2008). Skannerpenn er også et godt hjelpemiddel til skanning av nøkkelord og avsnitt ved lesing av fagstoff.

Lesehjelpemidler – hvordan bør de brukes?
IKT-baserte lesehjelpemidler kan fungere kompensatorisk, slik som lydbøker på kassett fungerte tidligere. Tekst-til-talesynteser og DAISY-bøker gir elever med lesevansker tilgang til fagstoff og informasjon, men også skjønnlitterære opplevelser. Hjelpemidlene kan brukes som et supplement eller som et alternativ til den trykte boka, og de kan bidra til økt forståelse i læringsarbeidet. Ulike typer lesehjelpemidler utfyller hverandre.
Bruk av lesehjelpemidler kan også bidra til leseutvikling, være en støtte i lese- og skriveopplæringen. Dersom et lesehjelpemiddel skal fungere på denne måten, må man være seg dette bevisst ved valg, tilpasning og bruk av hjelpemiddelet.

Lesehjelpemidler for å få tilgang til tekster: DAISY-bøker og tekst-til-talesynteser fungerer primært i forhold til avkoding (lesing = avkoding x forståelse). Teksten ”leses” for eleven. Dette kan virke positivt på læringsarbeidet fordi oppmerksomheten i større grad kan rettes mot forståelsen.

Når det gjelder å få hjelp til å forstå det man leser, representerer IKT en del muligheter. For eksempel kan man i DAISY-bøker og ulike leseprogram regulere opplesingstempoet. I leseprogram med tekst-til-talesyntese kan man dessuten få repetert teksten på ord-, setnings- og avsnittsnivå. I DAISY-bøker er det repetisjonsmuligheter på setningsnivå. Dette kan være til noe hjelp i arbeidet med forståelse og tilegnelse av fagstoff. Leseprogram som har en funksjon der ord som leses blir markert samtidig, er for øvrig oppmerksomhetsfremmende. For mange kan også dette være en støtte til å forstå tekst.

Elektroniske oppslagsverk, tankekartprogram eller en tekstbehandler kan også være gode hjelpemidler for noen i arbeidet med forståelsen av tekst som leses. Elektroniske oppslagsverk kan benyttes for å få forklart vanskelige ord og tankekartprogram kan gi oversikt over tekst som leses. Nøkkelord og oppsummeringer kan gjøres som lydinnspilling i et tankekartprogram eller i en tekstbehandler.

Ved bruk av IKT som lesehjelpemiddel, som ved ”tradisjonell” lesing, vil imidlertid gode arbeidsmåter og metoder som tilpasses den enkelte elev, være en forutsetning for å kunne nyttiggjøre seg de ulike hjelpemidlene fullt ut. Eleven må få opplæring i verktøyene, og pedagogen må tilrettelegge og veilede i forhold til bruk av metoder og strategier som kan støtte opp om leseforståelsen. Det gjelder å finne frem til verktøy og arbeidsmåter som passer for den enkelte elevs ferdighetsnivå.

Arbeidsmåtene og strategiene ved lytting er til dels de samme som ved tradisjonell lesing, men med IKT er noe annerledes og mye kan gjøres mer effektivt. Ved lytting som ved lesing av tekst, er det for eksempel nødvendig å arbeide aktivt med fagstoffet. Aktivering av forkunnskaper, oppklaring og organisering er viktige tilnærminger for å lære det som formidles i en lydbok eller leses på nettet, og IKT kan med fordel benyttes i dette arbeidet.

Læringsutbyttet er størst når læringsstrategier benyttes på en systematisk måte (Bråten, 2007). Dette gjelder også når IKT-baserte hjelpemidler tas i bruk i læringsarbeidet. Elever med språkvansker eller andre tilleggsvansker vil kreve spesiell tilrettelegging, tilpasning og oppfølging av lærer. 
Styrkenotater med lyd, bilde og tekst kan lages ved hjelp av tabeller i en tekstbehandler.

Disse mulighetene egner seg også ved oppgaveløsning og på prøver hvor spørsmål skal besvares (Ekstrøm, H. m.fl., 2008).

Lesehjelpemidler i leseopplæringen: Leseprogram med tekst-til-talesyntese hvor teksten som leses opp, samtidig markeres på ordnivå, kan hjelpe eleven til nøyaktig og rask ordgjenkjenning. Dersom eleven følger med i teksten mens han lytter, er dette en form for parallellesning, et kjent prinsipp innen leseopplæring. Tekst-til-tale-syntese og innlest tale kan også fungere som støtte ved repetert lesing, et annet prinsipp som benyttes i leseopplæringen.

Skal bruk av tale i kombinasjon med tekst ha effekt i forhold til leseutvikling, må teksten og lesetempoet tilpasses eleven, slik at det ikke fører til gjettelesing og uheldig strategibruk.

Fasting og Lyster (2002) påpeker at tekst-til-talesyntese kan understøtte både ortografiske og fonologiske ordavkodingsprosesser og bidra til økt grad av mestring i lesesituasjonen. De påpeker for øvrig nødvendigheten av at talestøtten lar seg enkelt styre av eleven selv, kople til/fra etter behov.

Ved bruk av IKT i leseopplæringen er det imidlertid viktig å integrere hjelpemidlene i de metoder og strategier som benyttes for øvrig. Helhetsmetoden blir ofte brukt som ramme for metodiske tiltak i leseopplæringen (Frost, 1999). Vi ser muligheter for å integrere IKT-baserte lesehjelpemidler i undervisningsopplegg som bygger på denne metoden.

Når Helhetsmetoden benyttes, skriver og tilrettelegger pedagogen ofte tekstene i en tekstbehandler. En tekst-til-talesyntese lar seg derfor enkelt integrere i den fasen man arbeider med hele teksten sammen med en pedagog. Den kan benyttes i stedet for eller som et supplement til for eksempel korlesing, eller som en støtte i forhold til lesing av ord og avsnitt man ikke mestrer å lese på egen hånd. Elektroniske oppslagsverk som synonymordbøker og leksikon, kan også benyttes i denne fasen som støtte i arbeidet med forståelsen. Etter at man har arbeidet med helheten, arbeides det med detaljer i teksten, for eksempel ord som er vanskelig å lese. En tekst-til-talesyntese kan også benyttes i dette arbeidet, men her kan også ulike opplæringsprogram benyttes.

Oppsummering
Dagens lesehjelpemidler gir mange elever med språk- og/eller lesevansker tilgang til fagstoff og skjønnlitteratur. Som pedagog er det derfor viktig at man har en oversikt over hva som finnes av denne typen hjelpemidler til enhver tid, og hva de kan bidra med i undervisningen.

Når lesehjelpemidler tas i bruk, må man være seg bevisst på hva man ønsker at de skal bidra med for den enkelte elev. Valg, tilpasning og opplæring i bruk av lesehjelpemidler, som ved bruk av andre digitale lære- og hjelpemidler, må ta utgangspunkt i elevens vansker med en påfølgende utprøving av IKT og arbeidsmåter. Selv om lesehjelpemidler langt på vei ”løser ” leseproblemet, er det viktig å fortsatt arbeide systematisk med å utvikle leseferdighetene. Lesehjelpemidler kan også benyttes i dette arbeidet.

Litteratur
Bråten, I (red): Leseforståelse: Lesing i kunnskapssamfunnet – teori og praksis. Oslo: Cappelen akademisk forlag. (2007).

Ekstrøm, H., Hansen, F., Landmark, E., Langlo, R. og Utgård, T.: Tast lurt. Praktisk og metodisk bruk av tekstbehandleren MS-Word 2003. Bredtvet kompetansesenter og Statped Vest. (2008).
Fasting, A. og Lyster, S. A.: Fra bok til skjerm. Lesesvake elever i dataalderens klasserom. Spesialpedagogikk, nr. 2, s. 9-13. (2002).
Frost, J.: Lesepraksis på teoretisk grunnlag. Cappelens Forlag. (1999).
Föhrer, U & Magnusson, E.: Läsa och skriva fast man inte kan. Kompenserande
hjälpmedel vid läs- og skrivsvårigheter. Studentlitteratur, Lund. (2003).
Høigaard, B. og Utgård, T.: Lytt – opplev – lær. IKT som lære- og hjelpemiddel. (2007a).
Utgivere: Bredtvet kompetansesenter, Huseby kompetansesenter, NAV og NLB.
Høigaard, B. og Utgård, T.: IKT som lære- og hjelpemiddel. Leseveilederen. 2. utgave, s. 49-59. (2007b).
Utdanningsdirektoratet: Pilotstudie om bruk av faglitterære DAISY-bøker. Utdanningsdirektoratet. (2004).
Utgård, T. og Høigaard, B.: Digital kompetanse for alle. Spesialpedagogikk, nr. 2,
s. 14-17. (2005).

Nettsteder:
Faglitterære DAISY-bøker: (http://www.skolelydbok.no).
Skjønnlitterære DAISY-bøker: (http://www.nlb.no)
Utdanningsportalen: http://utdanning.no
Forlagenes portal for digitale læringsressurser: www.diglib.no