Ikt og myteformidling
Debatt: Voksenopplæringen, i særdeleshet for innvandrere, er et forsømt felt innen Utdanningsforbundet og følgelig også i Utdanning.
Vox har nylig lagt fram en evalueringsrapport for INOVI-prosjektet Ikt i norskopplæring for voksne innvandrere. Vox fikk prosjektet av Kommunal- og regionaldepartementet og Utdannings- og forskningsdepartementet i 2002. Prosjektets hovedmål skulle være å øke bruken av ikt i norskopplæringen for voksne innvandrere fordi «Det forutsettes som premiss at ikt gir bedre og mer effektiv læring».
I skoleårene 2003–2005 deltok 15 kommuner og totalt 858 voksne innvandrere i prosjektet. Det oppsummeres at skolene er ganske entydige på at deltakelsen i prosjektet «har gitt verdifull kunnskap og erfaring i bruk av ikt og pedagogiske programmer»” At en blir flinkere til å bruke pc av å bruke pc, er ingen forskningsmessig bombe. Men blir en flinkere i norsk språk, som er hovedhensikten med norskopplæringen for voksne innvandrere?
Kommunene er ifølge rapporten samstemte i at ikt gjør det enklere å gi en mer fleksibel og individuelt tilpasset opplæring Men ”Det er vanskelig å vurdere om bruk av ikt har gitt større læringsutbytte.” Ikke oppmuntrende for oss som har trodd på den etablerte pedagogiske sannheten at individuelt tilpasset opplæring gir større utbytte. ”Samtidig mener mange at en undervisningsform med bruk av nettbaserte program krever mer av læreren enn tidligere.”
Hvorfor innføre noe som gir læreren mer jobb uten økt læringsutbytte? Det er jo direkte ineffektivt. Kanskje noe av den ønskede effektiviseringen skjuler seg i erfaringen fra en skole som ”erfarte at den kunne gå ned i timetall samtidig som elevene lærte mye.” Legg merke til formuleringen. ”Lærte mye”. Ikke lærte mer.
Gjennomgående i alle påstandene om ikt i opplæring, er vektleggingen av teknologi. Typisk i så måte er Metodisk veiledning til læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. I kapittelet: Ikt som pedagogisk verktøy i opplæringa snakkes det om ”breibandstilknytning av middels ADSL-kvalitet…Datamaskinparken må ikkje vere for gammal, .. utstyret på skolane (må) ofte oppgraderast og driftast...berbare datamaskin...Digitalkamera, videokamera, prosjektør og Webkamera….”
Programvaren, innholdet, ofres ingen oppmerksomhet. «Det finnes i dag mange ulike dataprogram for norskopplæringa.Vox og Utdanningsdirektoratet har laga ein brosjyre over dei mest brukte.» Det er det!
Kapittelet begynner slik: «Aftenposten skreiv i mars 2005 at ein av tre vaksne var ”dataidiot”. Han eller ho kunne ikkje betale rekningar eller bestille billettar på nettet. I denne gruppa er det mange minoritetsspråklege.» Akkurat disse funksjonene; betale regninger, bestille billetter og e-post som nevnes seinere, er det snart bare teknologisinker som bruker pc til. Nå er det mobilen som gjelder.
Når hørte vi ropet om opplæring i mobiltelefonbruk eller mobiltelefonen som pedagogisk verktøy i opplæringa? Bare fra SV i valgkampen, og det ble latterliggjort. Brosjyren fra Vox og Utdanningsdirektoratet er en streit salgsbrosjyre, og den begynner slik: «Gjennom tidene har det vært tre store revolusjoner som har endret menneskenes liv. Nei, vi tenker ikke på den amerikanske, franske og russiske revolusjon, men derimot jordbruksrevolusjonen, den industrielle revolusjon og den digitale revolusjon.»
Jeg har ikke lest sånn svada siden it-boblen var som mest oppblåst tidlig på 90-tallet. Det burde være unødvendig for politikere, byråkrater, forskere og lærere å pushe datamaskiner med tilleggsutstyr nå. Pc-en er her og blitt etablert kontor- og underholdningsmaskin. Videre reklame og salg kan overlates til dataforhandlerne selv. En datamaskin er bare en maskin, og gjør ikke mer enn programvaren sier.
Neste forskningsprosjekt bør ha som oppgave å forske på om ikt virkelig er det kostnadseffektive redskapet i opplæringen det påstås å være, og hvordan programvarene eventuelt kan utvikles til å bli et skikkelig supplement og hjelpemiddel i norskopplæringen av voksne fremmedspråklige.
Sitatene er fra: INOV – Ikt i norskopplæringen for voksne innvandrere. Metodisk veiledning – Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Vox – Digitale læremidler i norskopplæringa for voksne innvandrere.