Forslag til ny inntaksmodell for Osloskolen legges fram våren 2021

Byrådet i Oslo satte i desember 2018 ned et kommunalt inntaksutvalg. De har utredet ulike inntaksmodeller til videregående skole i Oslo. Rapporten ble levert i mars 2019.

Nå har utvalgsrapporten vært på høring med frist 1. oktober 2020.

– Forskjellene er underkommunisert

De 15 høringssvarene spriker, men det et flertall for å vurdere et alternativ til rent karakterbasert inntak.

Målet med ny modell er at flere fullfører og består videregående skole, at den motvirker segregering, tar hensyn til elevers valg og er enkel å forstå.

– Det er ingen enkel oppgave å forene alle disse målene i en ny modell, innrømmer Inga Marte Thorkildsen. Men hun har på ingen måte gitt opp.

– Høyre viser til at flere elever fullfører og består. Er det da behov for ny inntaksmodell?

– Det er riktig at dersom vi ser på snittet for Oslo, så er det noen flere elever som fullfører og består. Problemet er at de store forskjellene er underkommunisert. På noen skoler fullfører og består over 90 prosent av elevene. På andre fullfører og består rundt halvparten. Sånn kan vi ikke ha det. Da har ikke Oslos elever et likeverdig skoletilbud.

– Skal ikke byrådet jobbe for god kvalitet på alle skoler?

– Det skal vi. Og det gjør vi. Men det er ikke slik at alle elever og alle skoler har samme utgangspunkt. Etter at Høyre–byrådet innførte såkalt fritt skolevalg i 2009, har vi fått økt konkurranse mellom elever og mellom skoler, og det som gjerne kalles A- og B-skoler. Det er et begrep jeg misliker, men det synliggjør at vi over tid har fått B-skoler som sliter med å komme seg ut av en nedadgående spiral, sier hun.

– Holder det ikke å gi skoler som sliter et litt romsligere budsjett?

– Alle forstår at skoler i områder med store sosioøkonomiske utfordringer har helt andre forutsetninger enn skoler som bare får elever med toppkarakterer. En ny inntaksordning alene løser ikke alle problemer, men bidrar til endring, mener byråden.

Våren 2021

– Den perfekte inntaksmodellen finnes ikke. Derfor må politikerne gjøre et valg, sa NIFU–forsker og utvalgsleder Berit Lødding, da hun innledet på et kveldsseminar tirsdag 20.oktober i regi av Ap, SV og MDG i Oslo.

Thorkildsen sier at politikerne skylder Oslos elever å gjøre noe for å motvirke den segregeringen som har vokst fram i Osloskolen over tid.

– Derfor kommer vi nå ganske raskt til å legge fram et forslag til endringer i dagens inntaksmodell. Forslaget vi fremmer, kommer både til å basere seg på inntaksutvalgets rapport og på høringsinnspillene vi har fått, sier Thorkildsen.

Målet er å legge fram nytt forslag til inntaksmodell for bystyret våren 2021.

Håper på flertall for å endre modell

De som ønsker at det vurderes å gjøre endringer, er Utdanningsforbundet Oslo, Skolenes landsforbund Oslo, Norsk Lektorlag i Oslo, Elevorganisasjonen i Oslo og Sentralt ungdomsråd i Oslo. Alle mener alternative modeller må konkretiseres.

• Senterpartiet mener Osloskolen er for segregert og vil ha ny modell. KrF i Oslo skriver i sitt program at partiet vil «vurdere å justere dagens ordning med fritt skolevalg i videregående skole i Oslo».
• NHO Oslo og Viken tar ikke stilling til valg av modell, men ønsker en modell der næringslivet får større innflytelse på tilbudsstrukturen, og på elevers valgmuligheter, for å sikre læreplasser og jobbmuligheter.
• Norsk lektorlag har ingen klare preferanser, men roser byrådet for å ha satt ned utvalget. Lektorlaget er nysgjerrige både på progresjonsmodellen og andre modeller.

I sitt høringssvar spør Norsk Lektorlag

hvorfor den såkalte «bandingmodellen» som beskrives i kapittel 4 i rapporten, og som ser ut til å fungere godt i Tower Hamlets i London, ikke er utredet videre. De spør også om det er mulig å kombinere metoden «deferred acceptance» med andre modeller enn med progresjonsmodellen.

Fire opposisjonspartier vil ikke endre

Opposisjonspartiene Høyre, Venstre, Frp og Bompengepartiet er alle for å beholde dagens ordning med såkalt fritt skolevalg. De får støtte fra Oslo kommunale foreldreutvalg i deres høringsinnspill.

Høyre har helt siden partiet hadde byrådsmakt og innførte fritt skolevalg i 2009, kjempet for å beholde ordningen.

Øystein Sundelin i Oslo Høyre sier til Utdanningsnytt at han på tross av utredningen og høringssvarene ikke ser noe bedre alternativ. Han mener det viktigste er å legge vekt på elevenes rett til å velge.

Sundelin viser til en spørreundersøkelse blant Oslos 10.-klassinger gjort av Olav Befring i Utdanningsetaten i 2019, på oppdrag fra inntaksutvalget. Den viser at 62 prosent av elevene mener dagens karakterbaserte opptak er rettferdig. Av disse sier 16,8 seg «helt enig» og 45,2 prosent seg «litt enig».

– Kan det ha hatt betydning for svarene elevene gir at undersøkelsen ble gjort før utvalget la fram sine modeller?

– Jeg tror alternativene til fritt skolevalg var kjent blant elever. Svarene fra dem viser at elevene ikke ser noe behov for å endre dagens inntaksordning, sier han.

– Karakterbasert inntak betyr ikke fritt skolevalg for alle elever?

– Nei, men elevene ser på karakterbasert inntak som det mest rettferdige. Modellen er godt etablert og enkel å forstå for både elever og foreldre, sier Sundelin.

– Så du er ikke så bekymret for den segregerte Osloskolen?

– Jeg er først og fremst opptatt av at Byrådet og Utdanningsetaten må ta ansvar for at vi har god kvalitet på samtlige skoler, slik at alle elever får mulighet til å nå sitt potensial. Får vi til det, slipper vi å eksperimentere med en ny inntaksordning, sier han.

Sundelin er spesielt kritisk til progresjonsmodellen som han mener åpner for strategisk atferd.

– Det vil kunne oppleves som at en ny modell er mindre rettferdig, sier han.

Uenighet om progresjonsmodellen

Thorkildsen kommer til å gå videre med de to modellene som inntaksutvalget anbefalte, progresjonsmodellen og den modifiserte karakterbaserte modellen.

Forsker Martin Flatø ved Folkehelseinstituttet, som har utredet progresjonsmodellen, mener det er mulig å legge inn kontrollmekanismer som kan avsløre strategisk atferd. Inndeling i mestringsnivåer skal foregå ved at det på 8. trinn er tre prestasjonsmål; nasjonale prøver, karakterer og kontaktlærers vurdering av eleven.

Progresjonsmodellen foretrekkes av Elevorganisasjonen i Oslo. Den modifiserte karakterbaserte av Utdanningsforbundet i Oslo. Men ingen har låst seg til modell.

– Når vi nå skal konkretisere en ny inntaksmodell, håper jeg på god dialog med alle som er opptatt av å få til en god inntaksmodell i Oslo, sier Inga Marte Thorkildsen.

Hana Mulalic, fylkesleder i Elevorganisasjonen i Oslo sa på seminaret tirsdag:

– I Elevorganisasjonen i Oslo har det vært ulikt syn på dagens inntaksmodell, men vi har landet på at vi ønsker at progresjonsmodellen utredes videre. Men i stedet for innplassering i mestringskategorier basert på resultatene på nasjonale prøver, ønsker vi mappevurdering. Det vil i mindre grad åpne for strategisk atferd.

Mulalic legger til:

– I Elevorganisasjonen mener vi progresjonsmodellen ser lovende ut, fordi det er den som i størst grad kan motvirke segregering.

Vil ha modifisert karaktermodell vurdert

Utdanningsforbundet Oslo er skeptiske til progresjonsmodellen fordi de mener den gir lærerne for stort ansvar for å innplassere elever i mestringsnivåer.

– Vi frykter at modellen vil medføre press fra både elever og foreldre. Vi ser også behov for et omfattende dokumentasjonsarbeid. Det å åpne opp for en mer skjønnsmessig vurdering av elevenes nivå, vil kunne by på problemer, sier kontaktperson for videregående opplæring, Rune Lang.

Han er også bekymret for at progresjonsmodellen åpner for strategisk atferd ved at elever bevisst gjør det dårligere på 8. trinn for å oppnå større progresjon mot 10. trinn.

– Vi mener dessuten at nasjonale prøver ikke egner seg til rangering av elever, sier Lang.

Den modellen Rune Lang, og Utdanningsforbundet Oslo, mener er blant de mest interessante, er den modifiserte karakterbaserte modellen. Den går ut på at det legges vekt på flere kriterier enn kun karakterer ved inntak.

– Andre kriterier kan være geografisk spredning, rett til nærskole, belønning for å velge utradisjonelt program eller sosiodemografiske forhold. En slik modell baserer seg på algoritmer. Dermed motvirker den strategisk atferd og den åpner for å kunne justere kriteriene dersom modellen skulle vise seg å få utilsiktede konsekvenser, sier Lang.

Inga Marte Thorkildsen vil også se nærmere på en modell foreslått i et høringsinnspill fra de ansatte ved Bjørnholt videregående skole. Den skisserer et slags kvotesystem av elever med ulike resultater, men samtidig med vekt på elevenes valg.

– I tillegg er det mulig å kombinere elementer fra flere ulike modeller, sier Thorkildsen.

Vanskelig å enes om modell

For å få flere til å fullføre videregående, er to systemendringer viktige, mener Thorkildsen. Det ene er finansieringsordningen. Det andre er inntaksordningen.

– Ordningen med stykkprisfinansiering ble endret høsten 2019, med virkning fra januar 2020. Nå gjenstår det å få endret inntaksordningen, sier hun.

– Det blir ikke lett å finne en modell som alle vil være fornøyde med?

– Enkelt er dette ikke, men et første skritt på veien har vært å få formidlet at elever i dag ikke velger skole fritt, slik Høyre har framstilt det som. Bare elever med gode karakterer kan velge på øverste hylle. Utvalget fant dessuten ut at færrest elever kom inn på førstevalget med karakterbasert inntak. Det overrasket nok mange, sier byråden.