Stigeråsen skole i Skien:
Sju års arbeid med tilhørighet og inkludering har gitt oppsiktsvekkende resultater ved Stigeråsen skole
Gratis fritidsaktiviteter, tett samarbeid med foresatte og eget bursdagsrom har vært suksessoppskrift ved Stigeråsen skole. Nå forbereder de seg på besøk og pris fra selveste dronningen.
– Jeg tror og håper Stigeråsen kan inspirere og motivere andre skoler som har utfordringer med sosial ulikhet Både ved å vise frem et systematisk og helhetlig arbeid for inkludering og likeverd, men ikke minst ved sitt konkrete arbeid i en hverdag der engasjement, glede og trivsel preger både ansatte og elever, sier Inga Bolstad.
Hun er juryleder for Dronning Sonjas skolepris.
Rett før høstferien fikk Stigeråsen skole i Skien, en 1.-7.-skole, vite at de har vunnet årets pris, i konkurranse med 15 andre skoler. 2. desember skal skolen med sine 300 elever og rundt 40 nasjoner motta premien, som er 250.000 kroner og et kunstverk.
I dag, en regnfull høstdag, er elever og rektor mentalt i ferd med å forberede talene sine. De er takknemlige for prisen, det er sikkert. Det skal dronningen få høre. Likevel presiserer Jørgen Bertin Bjerkøen Lindberg (12), som er leder for elevrådet: – Vi ble veldig glade da vi fikk høre om prisen, men også fordi vi fortjente den!
Nestleder Maram Alayoubi (12) er helt enig:
– Dette har skolen jobbet hardt for. Derfor ble vi så glade!
Inkludering og tilhørighet
Stigeråsen skole ligger i Gulset bydel i Skien kommune. Skolen har en betydelig utfordring med barnefattigdom og sosial ulikhet. For ti år siden tok daværende rektor grep. For fire år siden tok Kim Aas over som skoleleder.
– Jeg tok over etter en rektor som hadde iverksatt en prosess for å bedre elevenes faglige og sosiale læringsutbytte. Utgangspunktet var at elevene ikke presterte særlig godt faglig og at elevenes trivsel heller ikke var god nok, forteller Aas.
– De siste tre årene har vi ønsket å dra den positive utviklingen enda lenger. Vi er en skole med en høyere andel barn i lavinntektsfamilier og med minoritetsspråklig bakgrunn. Dette gjør at inkludering og tilhørighet er ekstra viktig her. Vi har flere sårbare barn. Derfor har vi satt et ekstra fokus på det å være «mer enn en skole» og tenke utenfor boksen, slik at vi enda bedre kan legge til rette for inkludering av alle.
– Hva er det aller viktigste arbeidet dere har gjort og som har ledet til denne prisen?
– Vi har snakket mye om hvordan vi voksne har et ansvar for å vise elevene at de er ønsket her. Det motsatte av å oppleve at du ikke hører til eller passer inn, er at lærerne blir glade for å se deg og vil hjelpe deg. Da kan motstand endre seg til lyst til å lære. En veldig sterk drivkraft hos oss alle er jo lysten til å høre til. Dessuten hadde vi ikke klart dette uten det gode samarbeidet vi har med aktører fra kommuner og frivilligheten, påpeker Aas.
Mer enn en skole
Gratis fritidsaktiviteter er en viktig brikke i utviklingen av skolen slik den er i dag, i tråd med slagordet om å være mer enn en skole.
Tidligere hadde skolen mange elever som ikke deltok i noen form for fritidsaktiviteter. Nå opplever de at de har tillit blant foreldrene og at terskelen er lav for å delta på aktivitetene de setter i gang.
– Vi treffer derfor mye mer målrettet enn de andre offentlige instanser gjør på dette området. Elever vi tidligere var bekymret for, deltar nå i en fritidsaktivitet, forteller Aas.
– I tillegg tenker vi at de opplever å bli sett, og gjennom aktivitetene får de tilhørighet til skolen og føler seg inkludert. Vi er genuint opptatt av at alle skal med. Vårt mål er at alle elevene her skal komme seg gjennom videregående skole.
– Hvor i prosessen er dere med tanke på å skape denne endringen?
– Vi er enda tettere på hver enkelt elev. Det gjøres en formidabel jobb av de ansatte med å møte og forstå de ulike elevenes behov. Dette kommer til uttrykk på flere måter. Vi får flere tilbakemeldinger via ulike kartlegginger om at vi er på rett vei. Elevene trives på skolen, færre har behov for spesialundervisning og elevene får et godt faglig læringsutbytte, sier Aas.
– Og hva med de foresatte?
– Vi er mer aktivt inne og hjelper familier enn før. Vi har foresatte som strever på flere måter, som ikke vet hva de skal gjøre, eller har krefter til å gjennomføre ting. Vi har hjulpet foresatte med henvendelser til offentlige hjelpeinstanser som barnevernet og Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk. I tillegg er vi tett på familier som for en kortere eller lengre periode strever på en eller flere måter. Hvert år kan foresatte som opplever dette via enkle metoder melde inn til skolens miljøterapeut at de gjerne tar imot hjelp med å få til positive opplevelser for barna og/eller familien. Dette kan variere fra kino til ferieuke, sier Aas.
Bomberom ble bursdagsrom
Leder for foreldrenes arbeidsutvalg (FAU), Lill Anna-Maria Rosin, kan ikke få fullrost skolen nok.
Hun skryter av de ansatte, lærere, rektoren og vaktmesteren som åpner opp for at den urolige eleven kan bistå ham med oppgaver som gir mestring og stolthet.
I tillegg trekker hun frem bomberommet som nå er blitt et bursdagsrom:
– Elevene som ikke har invitert til bursdag før, kan nå ha selskapet i bursdagsrommet. Det er gratis, har plass for alle, er på skolen og dermed lett tilgjengelig, forteller hun.
– Men det viktigste skolen gjør, ligger naturligvis i hvordan de voksne møter alle barna hver dag. Hvordan lærerne oppmuntrer til læring, kjenner elevenes forutsetninger og erkjenner verdien av tilhørighet.