Innsatte velger utdanningsveien tilbake

"Jan" (28) begikk for to og et halvt år siden forsettlig drap og fikk en dom på elleve år.

Når vi møter ham på avdeling A i Bergen fengsel, sitter han og de andre innsatte rundt et bord ute i sola. Han reiser seg, hilser og spør etter fengselsvaktens nøkler. Dem får han umiddelbart.

– Vi setter oss her, sier han, låser opp møterommet og leverer tilbake nøkkelen.

Under rettssaken ble det lagt vekt på at "Jan" har hatt en svært tung oppvekst. Av dommen framgår det at "han fra tidlig barndom ble dominert av faren som benyttet utillatelige fysiske og psykiske midler til å oppnå tilnærmet total lydighet og underkastelse" og "han ble omfattende mobbet på skolen uten å ta igjen. I skoletiden fikk han en støttekontakt som skulle gjøre at tilværelsen ble preget av noe annet enn hardt arbeid, negative reaksjoner og impulser".

Allerede i varetekt begynte han på en teknisk utdanning. "Han er svært flink og betraktes som en snill og omsorgsfull person av sine nærmeste og andre som har lært ham å kjenne. Det er ikke kjent at "Jan" verken før eller senere har utvist aggressiv adferd. Snarere tvert imot har han alltid bøyet unna når han er blitt trakassert eller mobbet", heter det i dommen.

Den første tiden i varetekt var han passiv. Han synes ikke psykologhjelpen fungerte:

– Jeg orket ikke rippe opp i alle de vonde opplevelsene fra barndommen. Det var forferdelig å åpne seg for psykologen og så bli låst inne på en celle helt alene. Da var det bedre å snakke med rettspsykiateren. Han avsluttet samtalene våre på en måte som gjorde det mulig å være alene med tankene mine etterpå, sier "Jan".

Han angrer bittert på det han har gjort. Han ville aldri trodd det skulle gå så langt.

– Hva kunne vært gjort for deg tidligere?
– Selv om jeg hadde verdens snilleste mor, skulle jeg ønske at barnevernet hadde grepet inn. Men på en liten plass var det vel ikke så enkelt, sier han.

Mens han satt i varetekt, døde moren etter lang tids sykdom. Det gjorde det ekstra vanskelig for ham å se framover. Men med hjelp og støtte fra først en fritidsleder og senere lærerne, gikk det etter hvert bedre.

– Jeg har aldri klart meg bra på skolen. Først nå har jeg skjønt at det ikke hadde med mine evner å gjøre. Etter å ha fått vite at jeg har dysleksi fikk jeg ekstra hjelp med skolearbeidet i fengselet. Jeg har også konsentrasjonsvansker, noe som har gjort meg bevisst på kostholdet mitt. På eksamen i videregående nå fikk jeg en firer og flere femmere og seksere, sier "Jan" stolt. Han har lyktes med skolearbeidet for første gang i sitt liv.

Nå drømmer han om åpnere soningsforhold slik at han kan ta mer utdanning:

– Får jeg komme til Ulvsnesøy, en åpen soningsanstalt, kan jeg få tilgang til pc og internett. Da kan jeg utdanne meg videre innen teknisk tegning og konstruksjon. Jeg har allerede begynt å studere på egen hånd, forteller han.

"Jan" roser alle som har støttet ham i fengselet og skryter av lærerne sine:

– De har vært med på å bygge opp selvtilliten min. Jeg ville aldri kommet så langt uten dem.

Nå har han fått en rekke oppgaver i fengselet og får ros fra både innsatte og ansatte.

– Om dagen er jeg på skolen. Om ettermiddagen er jeg fritidsansvarlig for blant annet bibliotek- og filmtilbudet. Kveldene går med til lekser. Dessuten spiller jeg volleyball. Om vinteren går vi skiturer og om sommeren fisker vi, sier han.

Når vi forlater fengselet, er han i full sving med båtpuss. Han vinker når vi åpner porten.

Skal ta ingeniørutdanning
"Stein" (32) har sonet en dom på fem måneder. Med god hjelp fra Bergen fengsels nyopprettede oppfølgingstilbud på Fossane fullfører han nå allmennfagstudiene sine. De siste månedene har han holdt på med matematikk og fysikk. Han sikter mot en bachelorgrad i ingeniørfag og har fått plass på ingeniørstudier i Gjøvik.

– Jeg møter opp på Fossane fra mandag til onsdag helt frivillig og studerer nå på fulltid hver uke. Lærerne her er kjempeflinke, og det er veldig inspirerende å være her, sier han.

– Før jul tok jeg eksamen i sidemål. Jeg tar også nyere historie nå, og skal gjøre meg ferdig med alle allmennfagene før jeg reiser til Gjøvik.

"Stein" synes det er fint å begynne på nytt på et nytt sted i et helt nytt miljø.

– Jeg kunne tenke meg å designe kollektivboliger. Det er en spennende og energisparende boform, sier han.

Tidligere har han jobbet som blikkenslager, hjelpearbeider, i restaurantbransjen og på kafé.

– Man får ikke en spennende jobb i dag uten utdanning, sier han.

Fikk jobb som truckfører
På Åsane sand og singel står lastebilene i kø. Her handles sand og sement, skifer og betong til hus- og hage. Einar (28) har nok å gjøre som truckfører. Han manøvrerer lett mellom pallene, henter varer, laster og losser.

– Etter soning forsøkte jeg å skaffe meg jobb selv. Jeg var på flere intervjuer, men lyktes ikke, forteller han.

Da han fikk høre om oppfølgingstilbudet på Fossane, tok han kontakt. Etter en samtale med rådgiver Bjørn Olsen bestemte Einar seg for å fortelle at han har sonet.

– Det var ikke lett, men det fikk meg til å slappe mer av. Jeg slapp å tenke at arbeidsgiver kunne oppdage det i ettertid.

Olsen hjalp Einar med å skaffe jobben på Åsane sand og singel. Bedriften har tatt inn straffedømte før, med blandet erfaring.

– Vi har mye å gjøre og var redde for å ta på oss et problem. Jeg var skeptisk til å ta inn Einar, sier Roald Toppe.

Men etter flere samtaler med rådgiver Bjørn Olsen ga han Einar en sjanse. Det har han ikke angret på.

– Vi er veldig fornøyde. Einar er flink og selvstendig og gjør en kjempejobb for oss. Vi kunne ikke unnvært ham nå, sier Toppe.

For bedriften er Fossanes oppfølging av Einar viktig, samt det økonomiske tilskuddet.

– De som har sonet trenger et nettverk når de kommer ut. Hvis ikke havner de lett tilbake i sitt gamle miljø, sier Toppe.

Einar bekrefter det: – Jeg måtte bryte med alle tidligere kompiser, sier han.

Einar har utdanning i transportfag og kjørte tidligere lastebil. Under soning tok han truckførerbevis. Etter endt soning fikk han plass i overgangsbolig. Nå har han fått leilighet.

– Jeg gleder meg til å gå på jobb hver dag. Selv om jeg ikke begynner før ti, står jeg opp halv syv hver morgen, sier Einar.  

Levde et dobbeltliv
At fengsler kan være gode forbryterskoler er velkjent. Bergen fengsel har derfor etablert en egen boenhet for unge lovbrytere som soner første gang, med plass til seks. Her skjermes de fra mer drevne medfanger. På biblioteket treffer vi "Per" (26).

– Jeg var oppgående og fikk lett tillit. Det utnyttet jeg kynisk, forteller "Per".

Foran meg sitter en sunn, frisk, kjekk og veltrent ung mann som bekrefter at trening og friluftsliv har vært en viktig del av hverdagen. Han var god i fjellklatring og trente ofte med faren. På skolen gjorde han det bra, hadde mange venner og ingen rusproblemer. Det var ukjent at denne gutten levde et dobbeltliv som ungdomskriminell før han ble tatt av politiet.

– Jeg hadde en veldig fin oppvekst, så da jeg ble tatt, kom det som et sjokk på alle, sier "Per".

I fengselet har han begynt på en yrkesfaglig utdanning. Allmennfagene har han tatt sammen med de andre på boenheten. Han roser lærerne og opplegget i Bergen fengsel:

– Lærerne her gjør en kjempejobb. Vi som bor i ungdomsboligen, er også flinke til å motivere hverandre. Støtten fra familien har dessuten betydd mye for meg. Jeg har blant annet en yngre bror som jeg er veldig glad i. Derfor er jeg sikker på at jeg ikke skal tilbake hit, sier "Per".

På boenheten kommer de til å savne ham når han løslates. "Per" er nemlig god til å lage mat.

– Noen av gutta foreslo at jeg skulle lage en del mat og putte i fryseren, sier han og ler.

"Per" gikk tre år på en yrkesfaglig linje tidligere, men tok ikke fagbrev. I fengselet har han begynt på en utdanning innen teknisk industriell produksjon, og følges opp av tilbudet på Fossane. Gjennom et samarbeid med Åsane videregående skole tilbys tidligere innsatte praktisk hjelp, kurs, utdanning og jobb. Tilbudet åpnet i februar i år, og "Per" har slik fått hjelp til å skaffe jobb som hjelpearbeider på et lakkerings- og karosseriverksted.

– For meg kan det være bra å begynne på jobb i et helt nytt miljø der ingen kjenner meg fra før, sier "Per". Bedriften får lønnstilskudd fra NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen).

Savner mer forskning
Helt siden utdanningsmyndighetene fikk ansvaret for opplæringen i fengslene i 1969, har systematiske oppfølgingstiltak etter endt soning blitt etterlyst.

– Flere spredte tiltak og forsøk er blitt satt i verk, men det mangler et helhetlig og systematisk tilbud ved samtlige fengsler, samt en kartlegging av og forskning på hva som virker, sier Torfinn Langelid hos Fylkesmannen i Hordaland. Han har arbeidet med fengselsundervisning siden han for 34 år siden begynte som lærer ved Ullersmo fengsel. Senere har han arbeidet administrativt med fengselsundervisningen både i tidligere Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og ved Statens utdanningskontor i Hordaland. Fylkesmannen i Hordaland har fått delegert ansvaret for forvaltning av tilskudd, kontroll med midlene, faglig-pedagogisk oppfølging, forsknings- og utviklingsarbeid innenfor opplæring i kriminalomsorgen og internasjonalt arbeid på feltet. Utdanningsdirektoratet har overordnet ansvar for opplæringen innen kriminalomsorgen.

– Stortingsmelding 27 2005 "Enda en vår" om fengselsundervisningen, som Kristin Clemet la fram, inneholdt mange gode tiltak som vi følger opp. Vi håper den nye stortingsmeldingen bygger videre på disse, sier Langelid.

Oppfølgingsprosjektet på Fossane er ett av flere. Sluseprosjektet i Skien og et nyopprettet prosjekt i Steinkjer er andre. I tilknytning til Bergen fengsel har Årstad videregående skole hatt et tilbud om opplæring etter endt soning, men søkningen var så lav at tilbudet ble nedlagt i 2007. I februar i år startet altså oppfølgingstilbudet på Fossane, et industriområde ti minutters kjøring fra Bergen fengsel. I vår har mer enn 40 tidligere innsatte fått oppfølging på Fossane.

– Pågangen er stor og behovet enormt. Mange tidligere innsatte har tatt kontakt. Skal vi kunne hjelpe flere, trenger vi en rådgiver til, sier spesialpedagog og rådgiver Bjørn Olsen på Fossane.

– Vi skal være en mellomstasjon som legger forholdene til rette for videre utdanning eller arbeid. Hos oss er det mulig å få individrettet undervisning, korte kompetansegivende kurs, livsmestringskurs, yrkesveiledning og annen oppfølging og hjelp, sier lektor og spesialpedagog Alfhild Taraldsen. Siden 1991 har undervisning av innsatte og organisering av fengselsundervisningen i Bergen fengsel vært hennes arbeidsfelt. Nå er hun koordinator for det nye tilbudet på Fossane. Både i Bergen fengsel og på Fossane gis det dessuten tilbud om realkompetansevurdering og hjelp til å lage cv.

- Fra februar har 60-70 personer benyttet seg av våre tilbud. Mange er formidlet videre til skoler, ti er skaffet jobb. På Fossane har vi fire hele faste stillinger, en norsklærer, en miljøarbeider med erfaring Bergen fengsel, samt Bjørn Olsen og meg. Lærere og foredragsholdere leies dessuten inn på timebasis etter behov. Vi har et budsjett på 4,5 millioner kroner, sier Taraldsen.