– Vi trenger en skole som i langt sterkere grad tar vare på alle unger, ikke bare de som vinner i konkurransen om de mest attraktive skoleplassene, sier Simon Malkenes, lærer, doktorgradsstipendiat og forfatter av to bøker om Osloskolen.
Malkenes, som også sitter i sentralstyret i Utdanningsforbundet, ble landskjent i mars 2018 da han gjestet NRK Dagsnytt 18 og fortalte om hvorfor han mener «fritt skolevalg» og stykkprisfinansiering særlig rammer sårbare elever på Oslos østkant.
Nå applauderer han grepene som er tatt og som tas i hovedstaden. Stykkprisfinansieringen er avviklet og våren 2021 skal forslag til ny inntaksmodell i videregående skole legges frem for bystyret.
Vinnere og tapere
Da inntaksutvalgets rapport om alternative inntaksmodeller i Oslo ble lagt frem i vår, pekte den også på at det er store forskjeller mellom A- og B-skoler i videregående opplæring i Oslo. På noen skoler fullfører og består over 90 prosent av elevene, på andre under halvparten. Utvalgets diagnose er at stykkprisfinansiering kombinert med karakterbasert opptak har forsterket segregeringen i Oslo-skolen.
Det er Malkenes enig i.
– Den inntaksordningen Høyre-byrådet innførte, sist i 2009, medførte at "vinnerskolene" har fått mest penger og flest elever med høye grunnskolepoeng. Mens "taperskolene" får minst penger og en stor andel sårbare elever med lave grunnskolepoeng, sier han.
– Faren med en slik modell er at vi får en resultatkonkurranseskole med vinnere og tapere, som også bidrar til splittelse i samfunnet. «Fritt skolevalg» er ikke for alle, men for de mest privilegerte. Sårbare elever og samfunnet som helhet taper på et slikt skolesystem, sier han.
Flinke må få møte mindre flinke
Byrådsleder Raymond Johansen har også uttalt sin bekymring for den segregerte Osloskolen. Da inntaksutvalgets rapport ble lagt frem, sa han til Utdanningsnytt at "vi må finne en modell som gir en mindre segregert skole. Flinke elever må få møte mindre flinke elever. Og flinke elever må lære seg å samarbeide med mindre flinke elever. Sånn er det i arbeidslivet og i samfunnslivet".
Også Høyre erkjenner at Osloskolen har utfordringer med segregering og utenforskap. Men partiet har ingen tro på at en ny inntaksordning er løsningen.
– Det som er viktig, er at det er høy kvalitet på skolen, at undervisningen er bra og at elever som trenger ekstra hjelp, får det, ikke den statistiske sammensetningen av elevgruppene, uttalte Høyres Silje Lutro.
Malkenes mener at når Høyre ikke vil endre elevsammensetningen, blir lærerens evne til å disiplinere elevene løsningen.
– Eller skjerping av nivåene over læreren gjennom satsinger på skoleeiere og skoleledelse. Det høres fint ut, men det endrer neppe på hvilke skoler som ligger øverst og nederst på tabellen, sier Malkenes.
– På en del utdanningsprogrammer i Osloskolen har vi fått en inndeling av elever etter faglig nivå, kjønn og etnisitet. Det strider mot opplæringsloven.
– Høyre mener vi skal ha skoler som legger opp til at alle elever når sitt potensial. Er ikke det bra?
– Det høres også fint ut, men dersom man ikke gjør noe med elevsammensetningen, så vet vi at mange elever ikke vil lykkes. Høyre har laget en fortelling om den flinke innvandrerjenta som, gjennom selvdisiplin på skolen, kommer inn på en av prestisjeskolene i Oslo sentrum med «fritt skolevalg». Det skjer, men det er unntaket.
Taushetskultur
Han legger til at høringssvarene fra enkelte skoleledere i Oslo viser at de som leder «taperskolene» ser behovet for systemendringer.
– Men handler ikke problemene også da om bostedssegregering?
– Det gjør det. Derfor vil ikke et nærskoleprinsipp i Osloskolen løse dette alene. Men det kan ikke være opp til den enkelte forelder og elev. Det er sentrale og lokale myndigheter som må se etter løsninger for å motvirke segregering og utenforskap. Bostedssegregeringen har gjort at inntaksutvalget har måttet lete etter andre og dels mer kompliserte inntaksordninger for å få til endringer i elevsammensetningen, sier Malkenes.
– Må unngå privatisering
Han mener segregering og utenforskap også har ført til at noen skoler har hatt problemer knyttet til rusmisbruk, kriminalitet og vold blant ungdom. Samtidig fører konkurranse-modellen i skolen til en taushetskultur.
– Siden videregående skole er konkurranseutsatt, må skoleledelsen tenke på skolens omdømme. For å unngå negativ omtale i media, feies problemene under teppet, sier Malkenes.
– Enkelte politikere forsøker å peke på elever fra familier med innvandrerbakgrunn som problemet. Men disse politikerne vil ikke snakke om strukturene de selv har innført, og som har forsterket problemene i videregående skole; som finansieringsordningen, inntaksordningen, skolekonkurransen og omdømmebyggingen. I dette systemet lykkes elever fra middelklassen med velutdannede foreldre, mens elever fra områder med krevende sosioøkonomiske omgivelser ofte mislykkes. Spørsmålet er om en fra politisk hold er villig til å sette inn tiltak for å motvirke utviklingen. Slik jeg forstår byrådet, forsøker de å gjøre nettopp det.
Skal de lykkes mener Malkenes det er en forutsetning at det ikke fører til mer privatisering i skolesektoren.
– Riset bak speilet er at dersom en elev med høyt karaktersnitt ikke kommer inn på A–skolen, så vil vedkommende velge en privatskole. Derfor er det interessant å følge med på om byrådet i Oslo klarer å gjennomføre systemendringer uten at privatisering blir konsekvensen. Nå er finansieringsordningen endret. Klarer man også å få innført en ny inntaksordning, kan vi kanskje unngå «svenske tilstander», mener Malkenes.
Omkamp i stortinget
I september 2019 foreslo regjeringen å innføre karakterbasert inntak i hele landet. Det forslaget ble parkert av Kristelig Folkeparti i mai i år. Men ifølge statssekretær i kunnskapsdepartementet Anja Johansen (V) vil regjeringen trolig komme med nytt forslag til inntaksmodell til våren.
Det kaller Simon Malkens "særdeles uklokt".
– I så fall får regjeringen både lærerorganisasjonene, LO og NHO mot seg i tillegg til opposisjonen på stortinget.
