Elever i Viken kritisk til «distrikts-inntak» til videregående skoler

Fylkestinget i Viken besluttet i september å innføre et nærskoleprinsipp for opptak til videregående skole i det nye sammenslåtte fylket, som består av tidligere Akershus, Buskerud og Østfold.

Tidligere hadde Akershus fritt karakterbasert opptak innenfor regioner, Østfold hadde nærskoleopptak og Buskerud hadde en hybridordning. Den nye ordningen trer i kraft neste høst.

Tone Lauritzen, som er bosatt i Asker og mor til tre, blant annet en 10.-klassing som skal søke seg til videregående skole til neste høst, er blant dem som reagerer på beslutningen.

Hun sier vedtaket i høst kom som en stor overraskelse, og at få foreldre, elever og skoler hadde fått informasjon om endringen. Hun er kritisk til at Viken ikke har satt ned et faglig utvalg som har utredet modellene, slik Oslo nylig har gjort.

– Å endre inntaksordningen påvirker tusenvis av ungdommer. Hvis du skal gjøre en slik endring, må du i hvert fall kunne dokumentere at det vil føre til noe bedre, sier Lauritzen til NTB.

Tar fra elevene valgfrihet

Den nye ordningen innebærer med enkelte unntak at elevene vil bli prioritert inn på den skolen som ligger nærmest hjemmet som har ønsket utdanningsprogram.

Lauritzen mener at selv om nærskoleprinsippet kan fungere godt for storfylkets distriktskommuner, så fungerer det dårlig i de tettbebygde områdene. I Asker og Bærum er det tolv videregående skoler som elevene i området tidligere har kunnet søke fritt på.

– De tar fra elevene en valgfrihet uten å godtgjøre at de får en bedre ordning. For våre barn har det vært en stor motivasjonsfaktor å kunne få være med og påvirke hvilken skole man skal gå på, sier hun.

Elevene ikke enige

Leder i Elevorganisasjonen i Viken, Daniel Martinsen, sier saken splitter elevene i fylket i så stor grad at organisasjonen ikke klarte å enes om et standpunkt i saken under årsmøtet i september.

Martinsen sier elevene som er mest mot den nye ordningen, bor i de tettest befolkede områdene som Asker og Bærum og på Romerike rundt Lillestrøm.

– Dette viser jo bare at Viken er stort, og at det ikke er én inntaksordning som passer over hele fylket, sier Martinsen.

Han kritiserer samtidig prosessen som han mener har vært dårlig og ikke har involvert elevene i stor nok grad.

– Viktig med kort reisevei

Fylkesråd for utdanning og kompetanse i Viken, Siv Henriette Jacobsen (Ap), er ikke enig i at prosessen har vært dårlig, og påpeker at den har pågått i to år med fire ulike inntaksmodeller ute på høring.

Hun sier fylkesrådet ønsker å innføre nærskoleprinsippet for å sikre at elevene får kort reisevei til sin skole og slipper å pendle langt og bo på hybel.

– Så skjønner jeg at reisevei ikke er et tema for så mange i Asker og Bærum, men vi så nå under busstreiken at 35.000 av de 45.000 elever i Viken er avhengig av busstransport, så det er et tegn på at mange reiser unødvendig, sier Jacobsen.

Hun sier et viktig argumentet for nærskolemodellen er å få en bedre overgang mellom grunnskolen og videregående for å bidra til at flere elever fullfører og består. Hun mener modellen også styrker flere elevers valgfrihet.

– I dag er det en valgfrihet for de karaktersterke. Det bør gå an å anføre i andre enden at det er de som ikke er så karaktersterke, som bør ha en større valgfrihet, for de har lettere å falle fra, sier Jacobsen.

Regjeringen utreder ny modell

Hvordan inntaksordningen til videregående skoler skal være, er et tema i flere fylker. I Oslo, der byrådet er bekymret for segregerte skoler, skal byrådet avgjøre ny modell som alternativ til dagens rene karakterbaserte opptak til våren.

Brorparten av de nye sammenslåtte fylkene har vedtatt nye inntaksmodeller basert på nærskoleprinsippet. Dette gjelder Vestland, Vestfold og Telemark, Agder, Innlandet Trøndelag, Nordland og Troms og Finnmark i tillegg til Viken.

Tidligere hadde de gamle fylkene Vestfold, Sogn og Fjordane og Hordaland fritt, karakterbasert inntak. Kun Møre og Romsdal og Rogaland har vedtatt å fortsette med fritt skolevalg basert på karakterer.

Samtidig jobber regjeringen med å legge fram en modell som skal oppfylle Granavolden-plattformens punkt om å «utrede ulike modeller for fritt skolevalg som sikrer elevenes rett til å velge skole og som ivaretar hensynet til en desentralisert skolestruktur»

Statssekretær Anja Johansen i Kunnskapsdepartementet sier regjeringen trolig vil komme med sitt forslag til våren, og det vil tidligst gjelde for elever som søker seg til videregående skole i 2022.

(©NTB)