Oppdager ikke dysleksi hos minoritetsspråklige

Hvis du er minoritetsspråklig og har dysleksi, er sjansen stor for at det ikke blir fanget opp.

– Dersom en minoritetsspråklig elev gjør det dårlig på kartleggingsprøver forklarer man gjerne det med vansker med det norske språket, sier professor Per Henning Uppstad ved Lesesenteret i Stavanger til Utdanning.

Det blir svært sjelden avdekket dysleksi hos minoritetselever, samtidig er det denne gruppen som får mest spesialundervisning. De får hjelp med norsk, ikke språk.

– De blir feildiagnostisert og det skyldes språkproblemer, sier Uppstad.

Ikke gode nok verktøy i skolen

Lesesenteret er nå i gang med et stort forskningsprosjekt hvor de ser på lese- og skrivevansker.

– Man har grunn til å anta at andelen barn med dysleksi er like stor blant minoritetsspråklige som den øvrige elevbefolkningen, men veldig få av dem får diagnosen dysleksi, sier Uppstad.

I 20 år har Lesesenteret fått henvist elever med tunge lese- og skrivevansker, ikke en gang har de fått en minoritetsspråklig elev. Uppstad mener de tradisjonelle metodene for å fange opp dysleksi har ikke vært gode nok.

– Verktøyene skolen bruker for å avdekke dysleksi har ikke fungert tilfredstillende på minoritetsspråklige, sier Uppstad.

Avslørende spill

I forskningsprosjektet «På Sporet» prøver Uppstad og forskerne ved Lesesenteret ut et spill som avslører spesifikke problemer med lesing og skriving. Spillet er utviklet i Finland, og Uppstad mener det virker lovende. 

– Tradisjonelt har ideer om lydsystemet stått sentralt i diagnostisering, og det er her det klusser seg til i møte med minoritetsspråklige elever, siden de har flere språk. I vår tilnærming ser vi på læringsforløpet hos eleven over tid, sier Uppstad. Han er optimist i forhold til spillet.

– Poenget mitt er ikke å få gitt en diagnose i seg selv, men å identifisere presist hva ulike elever strever med – slik at alle elever kan få best mulig hjelp.