– Lærerne skal ikke drive med utlendingskontroll
SV-politiker Petter Eide reagerer på at lærere må fungere som dørvoktere for statsborgerskap. Politikere i Høyre og Fremskrittspartiet mener dette er en del av lærerjobben de må håndtere.
Nye regler i 2017 gjør at innvandrere nå må bestå en muntlig prøve i norsk og en samfunnskunnskapsprøve for å kunne søke statsborgerskap.
Lærere i voksenopplæringen er sensorer for disse prøvene. Nå reagerer flere av dem på at de kommer i en etisk vanskelig posisjon fordi deres vurdering får en direkte konsekvens for muligheten til statsborgerskap for elevene.
SV-politiker Petter Eide er selv utdannet lærer og sier han forstår frustrasjonen over rollen lærerne har fått.
– De blir satt i en posisjon hvor de blir dørvoktere for statsborgerskap. Deres mandat og etikk er knyttet til kunnskapsformidling og opplæring, ikke å ha en kontrollfunksjon for denne type ting, sier Eide som sitter i justiskomiteen på Stortinget.
Han peker også på at en muntlig norskprøve ikke er en anonym vurdering, noe som kan gi utfordringer for lærerne når de vet at statsborgerskap står på spill for elevene.
– Det er naturlig at justisministeren leter etter en annen måte å gjøre dette på. Lærerne skal ikke drive med utlendingskontroll, sier Eide.
– Må gjøre jobben de er satt til
Stortingspolitiker for Fremskrittspartiet, Kari Kjønaas Kjos, er forundret over reaksjonen fra lærerne i voksenopplæringen.
– Som lærere er de vant til å sette karakterer og vurdere elevenes prestasjoner. Hvis en elev gjør det dårlig, får det konsekvenser enten man er norsk eller innvandrer, sier Kjos som er nestleder i kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget.
Hun peker på at lærernes vurderinger har konsekvenser for alle som går på skole.
– For norske elever kan det handle om hvilke studier man kommer inn på. Lærere er derfor vant til at vurderingene deres får konsekvenser for elevene videre i livet, sier Kjos.
Hun mener dette er noe lærerne må ha et profesjonelt forhold til.
– Lærerne må klare å gjøre jobben de er satt til, som er å sette karakter på prøvene, sier Kjos.
– Stryk har konsekvenser
Stortingspolitiker for Høyre, Kristin Ørmen Johnsen, sier hun har forståelse for at lærerne kan synes dette er vanskelig.
– Samtidig er det en del av oppgaven lærerne har, og som de må gjøre. Jeg ser lærere også er uenige i at kunnskapsprøver knyttes til statsborgerskap, men det er en politisk beslutning de må forholde seg til, sier Johnsen.
Hun peker på at lærere avgjør om elever eller studenter stryker eller består eksamen på en rekke områder i skolesystemet.
– Jeg skjønner at det ikke er direkte sammenlignbart, men det er ikke ukjent for lærere at det å stryke elever på prøver får store konsekvenser for elever eller studenter videre i livet, sier Johnsen.
Hun understreker at denne saken handler om statsborgerskap, noe hun mener skal henge høyt, og at det bør innebære krav til et visst nivå av norsk språk.
– Man mister ikke oppholdstillatelse av å stryke på disse prøvene, men man kan ikke få norsk pass. Du kan allikevel utmerket godt bo i Norge uten statsborgerskap, gjennom arbeids- og oppholdstillatelse, sier Johnsen.
