Innvandrere risikerer å måtte betale for vgs selv

NB! Dette var hovedsaken i Utdanning nr. 13 / 2015.

Voksne innvandrere som har fullført videregående skole i hjemlandet, risikerer å måtte ta hele videregående skole på nytt i Norge for egen regning.

Fullført videregående fra hjemlandet er ikke godkjent som grunnlag for opptak til høyere utdanning i Norge. Denne regelen gjelder for ungdom og voksne fra Asia og Afrika, men også flere land i Europa.

Det er mulig å få for eksempel realfagene godkjent, men Samordna opptak krever flere fag i tillegg for å oppnå studiekompetanse. Voksne over 25 år kan bli realkompetansevurdert.

Men vurderingen munner bare ut i bestått eller ikke bestått og gir ikke godt nok grunnlag for opptak til et norsk universitet.

Vil bli gode samfunnsborgere

Noen gir imidlertid ikke opp til tross for motgang på veien. Kameratene Adel Khairy (30) og Mehran Zolfaghari (32) fra Iran begynner begge på norske universitetsutdanninger denne høsten. Veien dit har vært lang, dyr og kronglete.

– Vi har planer om å bli i Norge, og vi vil være gode samfunnsborgere. Bakgrunnen for at vi ønsker å ta høyere utdanning her, er at vi vil bidra til det norske samfunnet gjennom å arbeide og betale skatt, sier Adel Khairy når Utdanning møter ham og kameraten Mehran Zolfagahri på en kafé i Oslo.

Både Mehran og Adel kom til Norge som voksne. Mehran er en av mange kristne iranere som har måttet flykte, og han kan ikke reise tilbake. Adel, som er politisk flyktning, kan heller ikke reise tilbake til Iran. For begge har det vært problematisk å dokumentere alle kvalifikasjoner de har fra hjemlandet. «Som politisk flyktning er det umulig for meg å ha kontakt med utdanningsdepartementet/ambassaden i Iran. Jeg kan heller ikke reise dit», skriver Adel i et brev til norske utdanningsmyndigheter.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Både Mehran Zolfagahri og Adel Khairy (bildet over) klarte til slutt å dokumentere at de har fullført videregående skole i Iran, bare for å få vite at utdanningen uansett ikke er godkjent i Norge. Foto: Tom-Egil Jensen

Dermed måtte begge søke om å få ta studiekompetansefagene på nytt. Siden de har fullført i hjemlandet, kan de ikke kreve videregående opplæring i Norge. Men fylkeskommunen kan likevel tilby det.

«Ved å praktisere regelverket slik, går Norge glipp av mange kloke hoder i arbeidsmarkedet. Mange av de innvandrerungdommene som kunne blitt dyktige leger, tannleger, psykologer, lærere og ingeniører i Norge, havner nå i stedet i Nav»

Forskjellsbehandles

Fylkeskommunene oppfordres nemlig til å tilby videregående opplæring også til elever uten rett. Mehran Zolfaghari var heldig og fikk mulighet til å ta de fagene han manglet gjennom voksenopplæringen i Telemark. Men han hadde ikke gode nok karakterer til å komme inn på det studiet han ønsket. Derfor har han forbedret karakterene sine på den private videregående skolen Sonans i Oslo.

Adel Khairy, som er bosatt i Drammen kommune i Buskerud fylke, søkte om å komme inn på Åssiden videregående skole i Drammen for å ta de fagene han manglet gjennom Opus voksenopplæring, som er en del av skolen. Men Adel fikk avslag.

Han sendte inn klage på avslaget til Buskerud fylkeskommune, men klagen ble avvist. Da anket han til Fylkesmannen i Buskerud. Det medførte nytt avslag. I brevet, som er unntatt offentlighet, heter det: «Fylkesmannen i Buskerud stadfester Buskerud fylkeskommunes vedtak datert 5. januar 2012 om at Adel Khairy ikke har rett på gratis kompetansevurdering og videregående opplæring for voksne. Fylkesmannens vedtak er endelig og kan ikke klages på.»

Dermed endte det med at Adel måtte gjennomføre hele videregående som privatist på Sonans i Drammen og Oslo. Både Mehran og Adel har brukt langt flere år enn strengt tatt nødvendig for å kvalifisere seg til å ta høyere utdanning i Norge.

De konkurrerer selvsagt med mange norske ungdommer om studieplassene i høyere utdanning, og også norske ungdommer forbedrer karakterene sine som privatister for å komme inn på det studiet de ønsker seg. Men de norske ungdommene har ikke måttet ta videregående skole på nytt.

Mangelfull informasjon

Adel og Mehran har sett mange unge innvandrere i tilsvarende situasjon ramle ut av det norske utdanningssystemet på grunn av for eksempel feil og mangelfull informasjon, et for komplisert regelverk, manglende dokumentasjon fra hjemlandet og økonomiske hindringer.

– Altfor mange ressurssterke unge innvandrere og asylsøkere ender opp med vaskejobber eller taxisjåførjobber i Norge. Mange har studiekompetanse fra hjemlandet. Likevel får de beskjed om å ta fag etter fag på nytt i Norge, om at de mangler poeng og papirer. Av og til endres dessuten reglene og kravene underveis. Det er ikke så rart at mange ungdommer gir opp på veien, sier Mehran.

Om sin egen søknadsprosess forteller Mehran:

– Da jeg søkte om inntak til høyere utdanning gjennom Samordna opptak, endte det til slutt med at de ga beskjed om at jeg manglet ett dokument. Det var et dokument jeg hadde hjemme, men som jeg ikke hadde fått beskjed om å legge ved. Jeg tilbød meg å reise hjem for å hente dokumentasjonen som manglet, men da fikk jeg beskjed om at fristen var utløpt. Regelverket er ofte uklart og informasjonen for dårlig. Det fører til at vi taper tid, sier han.

Informasjonsrådgiver Aina Rødal i Samordna opptak peker på at det er detaljert informasjon på nettsidene deres om hva som kreves for å få generell studiekompetanse i Norge for rundt 100 land.

– I tillegg har vi informasjon om hvordan søknadene poengberegnes, hvordan de dekker spesielle opptakskrav og hvordan de kan forbedre karakterer i enkelte fag. Under hvert land opplyses det om hva søkerne må sende inn av dokumentasjon, sier hun.

– Hvis man ikke klarer å skaffe riktig dokumentasjon innen fristen, må man søke på nytt neste år. På den måten taper mange tid. Kunne informasjonen vært bedre?

– Alle lærestedene etterlyser dokumentasjon fortløpende i saksbehandlingsperioden, slik at søkerne skal ha mulighet til å ettersende papirer som eventuelt mangler. Men de som ikke har levert alle dokumenter innen 1. juli, kommer ikke med i opptaket. Vi har også en egen vurderingstjeneste, der søkere kan få vurdert om de har generell studiekompetanse og hva de eventuelt mangler. Den kan benyttes hele året, sier hun.

For å klare å finansiere studiene har Adel og Mehran måttet jobbe ved siden av.

– Jeg har jobbet som sveiser i Telemark, forteller Mehran.

Adel jobbet som fotograf da han studerte i Iran.Han søkte både på psykologi, odontologi og medisin denne våren. I juli fikk han beskjed om at han er kommet inn på psykologistudiet ved Universitetet i Oslo. Han står også på venteliste til odontologi og medisin. Mehran skal ta ingeniørutdanning og fikk i juli beskjed om at han er kommet inn på ingeniørstudiet ved Universitetet i Stavanger.Denne høsten flytter Mehran dit for å ta en mastergrad innen oljeteknologi. Adel blir boende i Drammen og skal pendle til Oslo.

(Bildet fortsetter under artikkelen). 

Ble forskjellsbehandlet. Fylkesmannen i Buskerud ga Adel Khairy endelig avslag på videregående opplæring i Norge. Kameraten Mehran Zolfaghari var heldigere. Han fikk videregående opplæring i Telemark, selv om han hadde fullført videregående opplæring i Iran. Foto: Marianne Ruud

Fikk ikke realkompetansevurdering

Adel fikk også avslag på gratis realkompetansevurdering, selv om han er over 25 år. Uansett ville han hatt lite nytte av realkompetansevurderingen. Den munner ut i bestått eller ikke bestått, mens universitetsstudiene Adel har søkt på, baserer seg på poengberegning av karakterer.

Adel og Mehran vil ikke framstå som sinte eller bitre, men de mener norske myndigheter kan gjøre mye for å rydde opp i regelverket, bedre informasjonen og slutte med forskjellsbehandlingen.

Dette året har regjeringen lovet å komme med en stortingsmelding om «livslang læring og utenforskap». Her har både regjering og myndigheter mye å ta tak i, mener de to iranerne.

For Norge sliter ikke bare med å tilby grunnskoleopplæring og grunnleggende norskopplæring til asylsøkere og flyktninger. Også ressurssterke, velutdannede innvandrere sliter med å komme seg gjennom byråkratiet. Skal man for eksempel gjøre seg kjent med hvilke krav Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) stiller til dokumentasjon av utenlandsk utdanning, er det ingen enkel oppgave. Det gjelder ulike regler for ulike land, ulike skoleslag og ulike typer høyere utdanning, offentlige og private institusjoner. Det finnes en internasjonal liste over utdanningsinstitusjoner som er godkjent, men selv om utdanningsinstitusjonen er godkjent, betyr ikke det at en eksamen herfra er godkjent i Norge.

«Det blir en evig runddans. Det blir verre og verre å komme inn»

– Fordel å mangle videregående

– Unge innvandrere som har gjennomført videregående skole i hjemlandet, blir bedt om å dokumentere sin kompetanse. Da tenker de at den kompetansen de har fra tidligere, vil telle i det norske utdanningssystemet. I stedet får de vite at utdanningen ikke gir studiekompetanse i Norge og at de ikke har krav på å ta de fagene de mangler, forteller Solveig Hals.

Hun arbeider med voksenopplæring i Nome i Telemark og er nestleder i Utdanningsforbundet Telemark.

Dette medfører at det er en fordel å mangle videregående fra hjemlandet, eller mangle dokumentasjon på det. Da har du krav på offentlig finansiert videregående opplæring i Norge.

– Det må være noe galt med regelverket når du ikke får godkjent de fagene du tok på videregående skole i hjemlandet, samtidig som du får avslag på å ta fagene i Norge, sier Hals.

Tidligere ga Oslo kommune videregående opplæring til voksne som manglet studiekompetansefag. Så ble regelverket strammet inn. Også andre fylker strammet inn. I et brev fra Utdanningsdirektoratet i 2011 heter det: «Voksne med fullført videregående fra hjemlandet har ikke krav på videregående opplæring i de fagene de mangler for å oppnå generell studiekompetanse».

– Ved å praktisere regelverket slik, går Norge glipp av mange kloke hoder i arbeidsmarkedet. Mange av de innvandrerungdommene som kunne blitt dyktige leger, tannleger, psykologer, lærere og ingeniører i Norge, havner nå i stedet i Nav. De stanger hodet mot et system som gjør at de verken kommer inn i høyere utdanning eller får seg sin første jobb, sier hun.

For å kunne begynne direkte i høyere utdanning i Norge krever NOKUT og Samordna opptak at du, i tillegg til å ha fullført videregående i hjemlandet, har bestått forkurs til høyere utdanning, samt har gjennomført minst ett års høyere utdanning fra hjemlandet. Få har kommet akkurat så langt når de flykter. I tillegg må man kunne dokumentere et visst ferdighetsnivå i norsk og engelsk.

Tvinges over i privatistskoler

Regelverket fører til at ressurssterke asylsøkere og innvandrere tvinges over i det private utdanningsmarkedet. Å ta studiekompetanse på to år som privatist koster minst 60.000 kroner i året, samt rundt 10.000–15.000 kroner i eksamensavgift. I tillegg er det et krevende og komprimert løp over to år. Det medfører at mange gir opp eller dropper ut på veien.

Stadig flere unge tvinges nå inn i privatistordningen for å komme inn på det studiet de ønsker, både norske og utenlandske. På landsbasis har antall privatister økt fra 41.000 til 68.000 på fem år, viser tall fra Utdanningsdirektoratet. Mye av økningen skyldes at elever tar opp igjen fag, gjerne flere ganger.

En av dem som er kritiske til utviklingen, er professor Geir Salvanes ved Universitetet i Oslo. Til Aftenposten sier han:

– Det blir en evig runddans. Det blir verre og verre å komme inn, og de som konkurrerer, lærer ikke noe mer. I realiteten betaler du mer og mer for små marginer. Dette er ulønnsomt både for samfunnet og for den enkelte, påpeker han.

Dagens regelverk fører til at ressurssterke unge med innvandrerbakgrunn blir gående i år etter år for å forsøke å kvalifisere seg til å ta høyere utdanning i Norge, mens inntakskrav og poenggrenser øker og regler endres. Utdanningsutgifter og utgifter til livsopphold stiger, og ikke alle innvandrere har krav på studielån, for eksempel på grunn av for kort botid i Norge. Mange må derfor ha full jobb mens de fullfører videregående som privatist på to år på et annet språk enn morsmålet.

Har ikke kapasitet til alle

I Telemark er det mellom fem og ti i året som søker videregående opplæring i Norge, selv om de tidligere har fullført videregående i hjemlandet. De fleste av dem får et tilbud om voksenopplæring.

– I Drammen kommune har 25 prosent av befolkningen innvandrerbakgrunn. Det betyr at vi har så mange søkere til voksenopplæringen at vi har vært nødt til å prioritere elever med rett, sier rådgiver Kjersti Hagen i utdanningsavdelingen i Buskerud fylkeskommune til Utdanning.

– Buskerud fylkeskommune har nå 117 søkere til videregående opplæring for voksne som har fullført videregående opplæring i hjemlandet. Av disse har 61 fått et tilbud om voksenopplæring. Tallene er foreløpige og ikke eksakte, fordi voksenopplæringssentrene ikke har et fast inntakstidspunkt.         

Hagen forteller at Buskerud fylkeskommune har fått en ekstrabevilgning knyttet til opplæringstilbudet til søkere uten rett:

– Midlene er ikke direkte rettet mot denne gruppen, men de ekstra pengene gjør at vi kan gi så pass mange et tilbud om videregående opplæring selv om de ikke har krav på det ifølge loven.

Kjersti Hagen har undervist i voksenopplæringen i Skien før hun begynte å jobbe administrativt med voksenopplæring i Buskerud fylkeskommune. Hun ser et behov for at det ryddes i reglene slik at det blir mindre forskjellsbehandling.

– I Buskerud fylkeskommune har vi et mål om å gi opplæring til flest mulig for at de skal komme seg videre i utdanningssystemet og få seg jobber. Når regjeringen nå har varslet en stortingsmelding om dette temaet, må regelverket gjennomgås for å se mer helhetlig på voksenopplæringsfeltet, sier hun.

«Det er nettopp denne typen regelverk vi kommer til å se nærmere på i stortingsmeldingen om livslang læring og utenforskap»
- Torbjørn Røe Isaksen

Sju av ti gutter droppet ut

Forskning viser at både ungdom og voksne med innvandrerbakgrunn har en høyere risiko for å droppe ut av videregående opplæring enn norske elever. Uten videregående kommer de ikke videre i utdanningssystemet, og de får problemer på det norske arbeidsmarkedet.

Statistisk sentralbyrå laget i fjor en rapport der de ser på levekår og utdanning for innvandrerbefolkningen i 13 kommuner. Rapporten er skrevet av Lars Østby. Den viser at 69 prosent av elevene som begynte i videregående perioden 2005 til 2007, fullførte i løpet av fem år.

Av alle elever som begynte på videregående skole i Drammen, fullførte 68 prosent. Men resultatene for innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn er langt dårligere. I Drammen droppet sju av ti innvandrergutter med ikke-vestlig bakgrunn ut av videregående skole. Kun 32 prosent fullførte. Jentene gjør det bedre. Her fullførte 61 prosent. Rapporten viser store forskjeller mellom kommuner. Av guttene med ikke-vestlig bakgrunn fullførte 47 prosent i Oslo og hele 67 prosent i Lørenskog.

Flere tiltak har vært rettet inn mot å bedre gjennomstrømningen i videregående opplæring. Styrket norskopplæring for elever med annen bakgrunn enn norsk har vært ett av satsingsområdene. Men for å komme inn i høyere utdanning i Norge kreves det langt mer enn gode nok norskkunnskaper.

OECD anbefaler å teste kunnskaper

Da kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen møtte Andreas Schleicher, direktør for utdanning i Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) på et seminar i Kunnskapsdepartementet i slutten av mai, fikk han råd om at norske myndigheter i større grad enn i dag bør teste den enkelte innvandrers faktiske kunnskaper i stedet for kun å spørre etter dokumentasjon.

Utdanning spurte Røe Isaksen hva han tenker om reglene for godkjenning av utenlandsk utdanning.

– Unge innvandrere som har fullført videregående opplæring i hjemlandet, får ikke godkjent denne i Norge, samtidig som de ikke har krav på å få videregående opplæring her. Vil ikke det hindre mange unge innvandrere i å ta høyere utdanning i Norge?

– Det er nettopp denne typen regelverk vi kommer til å se nærmere på i stortingsmeldingen om livslang læring og utenforskap, svarer Røe Isaksen.

Her er forslagene fra Utdanningsforbundet

Utdanningsforbundet har skrevet et innspill til den kommende stortingsmeldingen om livslang læring og utenforskap. Her får regjeringen flere råd.

– Vi påpeker at lærernes og ledernes kompetanse har stor betydning for å lykkes på dette feltet. Det er behov for godt kvalifiserte lærere i voksenopplæringen. Dessuten må rådgivningen til utdanningssøkerne bli mye bedre. Manglende informasjon til den enkelte er en viktig grunn til at mange ikke får den utdanningen de har krav på, sier seniorrådgiver i Utdanningsforbundet, Martin Minken.

– Utdanningsforbundet foreslår i tillegg at også voksne får en kontaktlærer. Dessuten er det et problem at voksenopplæringsfeltet preges av mange aktører og komplekse styringsstrukturer. Ansvaret er spredt på flere departementer, direktorater og etater. Midler til livsopphold for den som er under utdanning bør vurderes og låne- og stipendordningen bør forbedres, mener Minken.