Menneskerettighetspris til filmskaperen Deeyah Khan

Den norsk-pakistanske 38-åringen er aktuell med dokumentarfilmen «Jihad». Dokumentaren er laget etter at hun i to år fulgte tidligere jihadister og sympatisører.

– Målet med dette filmprosjektet har vært å forsøke å forstå hva som gjør at ungdom som er vokst opp i Europa trekkes mot terrorisme og ekstreme tolkninger av islam, forteller hun.

Khan har også rettet søkelyset mot kvinners situasjon og rettigheter.

Filmregissøren og menneskerettighetsaktivisten bor nå i London. Her driver hun firmaet Fuuse. Hun er søster til den kjente danseren og programlederen Adil Khan.

– Jeg er veldig glad for prisen, sier Deeyha Khan da Utdanning møter henne etter prisutdelingen.

Blant tilhørerne og gratulantene i Universitetets gamle festsal i Oslo er broren Adil Khan.

– Den største opplevelsen for meg i kveld var Mari Boines sang. Stemmen hennes griper meg og snur om på alt inni meg. Hun er helt fantastisk, sier Khan begeistret til Utdanning.

Menneskerettighetsprisen ble overrakt av Inga Bolstad, prorektor ved Universitetet i Oslo og direktør for Norsk senter for menneskerettigheter. Under prisutdelingen ble hun intervjuet av kommunikasjonsdirektør Marina Tofting ved Universitetet i Oslo.

Forlot Paris timer før angrepet

Deeyah Khan forteller at hun er knust over terroren i Paris, men også over terrorangrepene i Beirut og Bagdad, og oppdagelsen av massegraven i Sinjar som inneholder likene av 80 jesidi-kvinner og -jenter drept av IS.

Filmskaperen var i Paris for å holde foredrag for UNESCO, bare et par timer før de grusomme terrorangrepene inntraff sist fredag. Til tilhørerne i Gamle festsal sa hun:

– IS slo til mot det flerkulturelle samfunnet fordi deres mål er å knuse de menneskelige relasjonene som binder oss sammen. Nå blir det vår oppgave å bygge opp disse relasjonene igjen og gjøre dem sterkere. Det er slik vi må reagere, for da vil ekstremistene til slutt tape, sa Khan.

– Jeg vet det blir vanskelig, men vi må ikke la frykten styre oss. Vi må forsøke å skape et samfunn der alle passer inn. Det handler ikke om å bli tolerert. Jeg vil ikke bli tolerert. Tolerere er noe man gjør mens man holder seg for nesen. Jeg vil bli akseptert. Det er noe ganske annet, sa Khan.

Ungdommene trenger empati og kjærlighet

– Hva ville du gjort dersom du hadde hatt et barn som var på vei til å bli rusmisbruker? Ville du bare trukket på skuldrene? Ville du gitt opp? Nei, du ville forsøkt alt som står i din makt for å få barnet ditt inn på et annet spor. Slik er det også med foreldre til dem som havner i ekstreme miljøer, sa Khan.

Hun mener det er mer empati og mer kjærlighet som skal til for å forhindre at flere ungdommer havner i hendene på ekstremister.

– Mange synes jeg er naiv når jeg snakker om kjærlighet. Men i forbindelse med dokumentarfilmen min har jeg tilbrakt hundrevis av timer med ungdommer som er havnet i de ekstreme miljøene og det disse ungdommene har til felles, er at de ikke føler seg akseptert eller elsket, sa Khan.


Har fått flere priser

Deeyah Khan ga ut to plater på 1990-tallet under navnet Deepika. Men etter å ha opplevd langvarig hets fra konservative muslimer, valgte hun i 1995 å forlate Norge.

– Da jeg forlot Norge, følte jeg meg ikke verdsatt. Jeg ble ikke akseptert verken av det norske eller av det pakistanske samfunnet. Jeg følte meg som den aller siste kofferten på bagasjebåndet, den som bare glir rundt og rundt uten at noen plukker den opp, sa Deeyah Khan.

– Forskjellen på meg og mange av de radikaliserte ungdommene er at jeg plukket opp et kamera. De plukker opp et skytevåpen. For å nå fram til disse ungdommene er det hjertets språk vi må bruke.

– Da jeg skulle lage min første film om æresdrap, var det dette språket jeg måtte finne. For dette er et tema ingen ønsker å snakke om, et tema som skyves under teppet. Vi må tørre å være åpne, tørre å snakke om det som er vanskelig. Men da må vi først vinne tillit, sa hun.

Dokumentarfilmen om britisk-kurdiske Banaz, med tittelen «Banaz: A Love Story», handlet om æresdrap. For denne dokumentarfilmen mottok Khan Emmy-pris i 2013.
Tidligere i høst ble Khan tildelt Plan Norges jentepris 2015. I november ble hun tildelt Kulturdepartementets menneskerettspris.

– Må ikke få spre sin frykt

Khan sa at det er behov for å styrke sikkerheten for å kunne forebygge terrorisme.

– Men vi må også hjelpe ungdom som står i fare for å bli radikalisert. De forebyggende tiltakene er avgjørende. Vi kan ikke la ekstremister få sette dagsorden. De må ikke få styre våre liv gjennom å spre frykt og hat. Det de ønsker, er at vi skal frykte dem og hverandre, sa hun.

– Som medmennesker må vi tenke over de holdningene vi gir uttrykk for. De samme gjelder media. Hvordan er det å være en ungdom fra Somalia når alt som forbindes med folk fra ditt hjemland er kriminalitet, voldtekter og terrorisme. Hva skjer med dem når samfunnet gir inntrykk av å ha gitt dem opp?

– Ungdom som er hvite, brune og svarte, de er alle våre ungdommer. For å vinne deres hjerter må vi gi dem noe annet, noe sterkere å tro på, enn det IS har å tilby dem, sa Khan.

Den kjente danseren og programlederen Adil Khan er stolt av søsteren sin. Han var blant gjestene på prisutdelingen. Foto: Marianne Ruud