Flyktninger blir satt i jobb fra første dag

Allerede høsten 2014 begynte Lillehammer opplæringssenter å gi praksisplasser til flyktninger som ble bosatt på Lillehammer. Leder ved senteret, John Amundsen, ansatte to personer som skulle jobbe aktivt for å skaffe praksisplasser.

– Det var en jobb som måtte gjøres. Vi ansatte blant annet en pensjonist fra hotellbransjen som dro rundt og snakket varmt om å tilby praksisplasser. Det var ikke lett, men vi fikk det til, sier Amundsen til Utdanning.

Språkassistenter

Flyktninger som har fått tildelt bostedskommune, kommer inn på introduksjonsprogrammet for å lære seg norsk. Mange blir da satt på skolebenken.

– Det er det noen som blir her også. Vi vurderer hvem som har best nytte av å jobbe mens de lærer norsk og hvem som bør gå på skole. De som jobber, får lære seg hvordan språket brukes på en arbeidsplass, i tillegg har vi norskopplæring på arbeidsplassen to timer hver dag.

– Hvem er det som underviser dem?

– Vi har en lærer til å undervise dem, i tillegg har vi språkassistenter. Vi trenger begge deler, pluss de som jobber sammen med flyktningene. De skal få en mest mulig helhetlig språkopplæring, forklarer Amundsen.

Nasjonal dugnad

Amundsen vil at alle skal tenke på hvilke muligheter en har til å være med på å skape et samfunn der flest mulig er integrert og i arbeid.

– Det er veldig tilfredsstillende når noen av flyktningene har fått seg jobb underveis. Det er vel mye lurere at de kommer seg fort i jobb og blir en del av det norske samfunnet, enn at de henvises til arbeidsledighet og en trygdeytelse?

– Er det noen som er kritiske til at de tar jobbene fra andre som er arbeidsledige?

– Ingen har vært det hittil.

– Hvordan stiller de seg til å måtte jobbe?

– Der har vi brukt litt tid på å få enkelte til å forstå nytten av å lære språket i praksis. En må forklare på en god måte at det finnes flere veier frem til å lære et språk.

– Er regelverket tilpasset denne formen for opplæring?

– Ja. Det jeg skulle ha ønsket, var at lengden på introduksjonsprogrammet ble tilpasset den enkelte. I dag får de to år og kan utvide til tre år i særlige tilfeller. Har en utdanning fra før, kan det være tilfredsstillende, men er en analfabet når en kommer, er det for lite.