Misforståelse om FN-rapport sprer seg på nett

– Det som både Human Rights Service og Resett har spredd på sine nettsider, beror på en ren misforståelse, sier seniorrådgiver Anne Kathrine Blyverket i Utdanningsforbundet.

Hun bekrefter at Utdanningsforbundet er blant de mange organisasjonene som har bidratt til en supplerende rapport til FNs rasediskrimineringskomité, også kalt skyggerapport. Men det finnes ingen anbefalinger i skyggerapporten om at enkeltpersoner skal fengsles eller anmeldes. Omtalen av hatytringer finner du på sidene 14–31 i rapporten.

– Vi har sett at det verserer påstander om hva som står om enkeltpersoner i rapporten. Hege Storhaug og hennes bok «Den 11. landeplage» er nevnt. Det samme er noen politikere og andre medieaktører. Dette er beskrivelser med sitater av hva disse personene eller aktørene har sagt eller skrevet, og hva dette medførte for dem, sier Blyverket.

– Men det står i rapporten at norske myndigheter må bidra til at «hatefulle ytringer etterforskes effektivt og at de skyldige dømmes.»

– Det gjør det. Men det foreligger altså ingen forslag om å anmelde noen i rapporten. Anbefalingene er formulert generelt og henvender seg til myndighetene om hva de bør gjøre for å sikre demokrati og likeverd og motvirke hatytringer, f.eks. mer forskning, skolering, ressurser til politiet med mer, sier Blyverket, som legger til at det er ingen grunn til å hevde at formuleringer i skyggerapporten motarbeider ytringsfriheten i vårt samfunn.

– Ytringsfriheten er en bærebjelke i vårt samfunn, den er grunnlovfestet og for et opplyst demokrati er ordskifte helt nødvendig, sier hun.

Les også: FN: Norge må skaffe mer dokumentasjon på diskriminering i skolen

Opptatt av å oppklare

Det siste døgnet har Utdanningsforbundet opplevd at både medlemmer og andre har kritisert forbundet for å støtte en anmeldelse av Hege Storhaug, informasjonsleder i stiftelsen Human Rights Service og andre for hatretorikk.

– Noen truer med å melde seg ut eller har meldt seg ut. Hva tenker du om det?

– Det er viktig at riktig informasjon kommer ut. Derfor har vi det siste døgnet svart på enkelthenvendelsene for å oppklare misforståelsen som er spredd i sosiale medier, sier Blyverket.

Nå har i tillegg Antirasistisk Senter og flere av de andre organisasjonene som har bidratt til skyggerapporten oppklart misforståelsen på sine sider og Resett har i tillegg lagt ut en oppklaring på sin side.

– Hva er egentlig en skyggerapport?

– Skyggerapportering er en helt vanlig måte å følge opp konvensjoner på. FN etterspør det sivile samfunnets vurderinger. Barne- og likestillingsdepartementet bidrar med midler til utarbeidelse av en slik rapport. Likestillings- og diskrimineringsombudet leverer også sin rapport, det er de forpliktet til, i tillegg til at selvfølgelig staten Norge leverer sin.

– Har Utdanningsforbundet bidratt til andre skyggerapporter?

– Utdanningsforbundet har bidratt til tilsvarende både når det gjelder Kvinnekonvensjonen, Barnekonvensjonen og konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne.

Våre bidrag i disse "skyggerapportene" omhandler de arbeidsfeltene vi til vanlig arbeider med; som likestilling og ikke-diskriminering i arbeidslivet og barns rettigheter til utdanning inkludert retten til spesialundervisning, sier Blyverket og legger til:

– I rasediskrimineringsrapporten har vi spilt inn på samisk utdanning og asylsøkerbarnas rett til utdanning, samt betydningen av å få benytte kvalifisert tolk.