Da Jan Tore Sanner overtok etter kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen 17. januar fikk den nye kunnskapsministeren også ansvaret for integrering.
Isolert
– Ungdommer i mottak fortalt Barneombudet om at de føler seg isolert på grunn av måten opplæringstilbudet deres er organisert, sier seniorrådgiver Andres Prydz Cameron.
– Ungdommer som ikke har rett til videregående opplæring kan bli plassert i voksenopplæringa sammen med mennesker som kan være svært mye eldre, noen ganger på kveldstid. Ungdommene ønsker å møte andre ungdommer, og ikke minst med tanke på integrering bør vi imøtekomme dette ønsket, sier Cameron.
Problematisk med videregående
Han trekker også fram bekymringa hos Barneombudet for barn som har få år bak seg i norsk grunnskole før de begynner på videregående.
– Formelt sett er de kvalifisert for videregående opplæring. Men det er problematisk å sende dem inn i videregående uten tilstrekkelige norskkunnskaper og fagkunnskaper, sier Anders Prydz Cameron.
Ny opplæringslov
Allerede før omlegginga av Kunnskapsdepartementet til Kunnskaps– og inkluderingsdepartementet gikk Barneombudet ut med at rettighetene til barn med innvandrerbakgrunn må tilpasses barnets opplæringsbehov, og meiner dette må være inkludert i arbeidet til utvalget som nå er satt ned for å gjennomgå opplæringsloven.
– Barn i asylmottak har ikke rett til barnehageplass, påpeiker Anders Prydz Cameron videre.
– Først når familien er bosatt i en kommune får barnet den retten. De fleste barn i mottak får barnehageplass likevel, men det avhenger av at Stortinget bevilger øremerka midler til dette hvert år. Så ikke alle barn i Norge har rett til barnehageplass, sier Cameron.
Bekymra for mattaksklassene
Videre trekker han fram mottaksklassene for barn som er nyankomne til landet.
– Det er vanskelig å få generell kunnskap om disse klassene, og i Barneombudet er vi bekymra, sier Cameron.
– I slike klasser kan det gjøres avvik fra både læreplanverket, inndeling av grupper etter ferdighetsnivå og nærskoleprinsippet. Elever kan gå i en slik klasse i inntil to år, sier han, og fortsetter:
– Mange kommuner gjør nok en utmerket jobb med nyankomne, men vi er bekymret for at kvaliteten på tilbudet kan være varierende og at det ikke gjøres gode nok individuelle vurderinger av den enkelte elevens ferdigheter.
Generelt understreker seniorrådgiver at sosial læring, og opplæring i norske verdier og standarder er svært viktig for å knytte sammen opplæring og integrering.
Voksenopplæring
Leder i Utdanningsforbundet Steffen Handal er opptatt av at Sanner, i det første han sier om kombinasjonen kunnskap og integrering, særlig trekker fram introduksjonsprogrammet for nyankomne.
– Skal lykkes så må han interessere seg for voksenopplæringen, sier Handal til Utdanningsnytt.no
– Der har vi to klare råd. Det er rett til kvalifiserte lærere og bedre rådgivningstjeneste, sier han.
Kontaktlærer
Undervisning etter introduksjonsloven er fagpedagogisk og pedagogisk krevende. og mange tilfeller må kombineres med grunnleggende lese– og skriveopplæring, ifølge Handal
Utdanningsforbundet mener også at det må innføres en rett til kontaktlærer for voksne som får undervisning etter introduksjonsloven.
– I dag har elever i grunnopplæringen rett til kontaktlærer, mens voksne ikke har samme rettighet. Det er uheldig, sier Handal.
Ulike forutsetninger
Ifølge Handal er ni av ti elever i voksenopplæringen asylsøkere, flyktninger eller arbeidsinnvandrere. Dette er ei sammensatt gruppe med ulikt utdanningsnivå der elevene ofte har svært ulike forutsetninger for å lære.
Voksne har bare rett til rådgivning for å kartlegge hva slags opplæringstilbud den voksne har krav på. De har ikke rett til rådgivning i form av karriereveiledning, for å orientere seg om muligheter i utdanningssystemet eller i arbeidslivet, eller sosialrådgivning.
– Utdanningsforbundet vil ha styrket og lovfestet rådgivningstilbud for voksne, på lik linje med rettighetene til barn og unge, Mange er nye i landet og har lite kjennskap til norske institusjoner og ordninger sier Handal.
Han understreker at dette gjelder også for dem som kommer til landet med høy og relevant utdanning, og som skal loses raskt frem i systemet.
– De kan komme fra en tidligere hverdag preget av nød og borgerkrig. Disse elevene har ofte behov for sosial rådgivning for å komme seg videre i opplæringen, sier Steffen Handal.
