Erna Solberg vil opprioritere arbeidet mot rasisme

Den 15. mars samlet Erna Solberg representanter for 14 av de 16 skoler som har vunnet Benjaminprisen i statsministerboligen. Stort sett var en skoleleder, en lærer og en elev fra hver skole representert.

– Å motarbeide rasisme og diskriminering er viktigere enn noen gang, sa statsministeren. 

Benjaminprisen deles ut hvert år til en skole som arbeider godt mot rasisme og diskriminering. Prisen bærer navnet til Benjamin Hermansen, som ble drept på Holmlia i 2001. Drapet var rasistisk motivert.

Under gruppearbeidets første del satt statsministeren sammen med Marit Hermansen, moren til Benjamin Hermansen og lærere og elever fra Løkenåsen skole i Lørenskog i Akershus. Denne skolen vant Benjaminprisen i 2017.

I pausen før gruppene skifter medlemmer, får Utdanning et kort møte med statsministeren. Erfaringskonferansen i statsministerboligen skjer på samme dag som regjeringen har måttet be om unnskyldning for justisminister Sylvi Listhaugs Facebook-innlegg. Denne saken ønsker Solberg ikke å kommentere.

– Arbeidet mot rasisme og diskriminering er et kontinuerlig arbeide

– Ved siden av deg på gruppearbeidet i dag satt Marit Hermansen, moren til Benjamin Hermansen. Hun har engasjert seg i arbeidet mot diskriminering og rasisme helt siden sønnen hennes, Benjamin, ble utsatt for det rasistisk motiverte drapet i 2001. Er det nødvendig å dele ut denne prisen og ha fokus på dette temaet hvert eneste år?

– Det å arbeide mot rasisme og diskriminering og jobbe for mer likeverd og toleranse, det er et kontinuerlig arbeid som regjeringen prioriterer høyt. Benjaminprisen er en viktig del av dette arbeidet. Det er derfor vi nå velger å øke prispengene fra 100.000 kroner til 250.000 kroner.

– Hva har vært det viktigste målet med dagens gruppearbeid?

– I dag har målet vært å hente erfaringer fra elever, lærere og skoleledere som har fått prisen tidligere. Det vi ønsker å oppnå, er å bidra til å spre de gode eksemplene, slik at andre kan lære, sier statsminister Erna Solberg til Utdanning.

– Hva bør gjøres i skolen?

 – Det er litt ulike måter å arbeide på i grunnskolen, sammenlignet med i ungdomsskolen og på videregående. På barnetrinnet kan det handle om å bidra til å forhindre utestenging, bekjempe fordommer og jobbe med holdninger på arenaer der dette kan observeres. På ungdomstrinnet og på videregående er det ofte vanskeligere for lærere og foreldre å få innblikk i det som skjer ungdommene imellom, for eksempel hva som skjer på sosiale medier eller på andre arenaer der voksne ikke er.

Vil ikke at voksne skal ha nesen sin i alt

– Lærere og foreldre er ikke på sosiale medier der ungdommene er. Er det et problem?

– Ungdom vil ikke at de voksne skal ha nesen sin i alt de gjør eller tilgang til alle arenaer der de er. Det forstår jeg godt. Jeg ønsket heller ikke at de voksne skulle ha nesen sin i alt jeg gjorde da jeg var ung. Men det vi som voksne må bidra til, er å drive et holdningsskapende arbeid som gjør at ungdom selv kan ta tak i hendelser som utestenging, uakseptabel språkbruk eller mobbing. Da kan kanskje noe av dette løses før ungdommene er nødt til å rapportere videre til de voksne om hva som foregår, sier Solberg.

– Er det å bekjempe rasisme og diskriminering en oppgave du mener lærere bør ha?

– Det å jobbe for et godt psykososialt miljø og mot diskriminering og rasisme, det er en oppgave for lærere og skoleledere, men også for andre som møter ungdom. De skolene som er gode på å drive holdningsskapende arbeid blant elevene, de som klarer å bekjempe rasisme og diskriminering, de vil også ha mindre problemer med mobbing, sier Solberg.

Lærerutdanningen bør prioritere arbeid mot diskriminering

– Bør arbeidet mot diskriminering og rasisme også prioriteres i lærerutdanningene?

– Ja, det mener jeg er helt naturlig. Skal vi lykkes med dette arbeidet i skolene, er vi helt avhengige av at skoleledere og lærere har kompetanse på feltet og er engasjerte. Jeg mener temaet kan knyttes til overordnet del av læreplanen. For dette handler om demokrati og medborgerskap, om dannelse og om å skape et godt psykososialt miljø, sier Solberg.

Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) deltok på andre del av gruppearbeidet etter at han hadde måttet si unnskyld fra Stortingets talerstol for justisminister Sylvi Listhaugs Facebook-post.

I likhet med Solberg trakk også Sanner fram skolen som en viktig arena for arbeidet mot rasisme og diskriminering.

Løkenåsen skole fortsetter å jobbe for inkludering

Da Løkenåsen skole i Lørenskog i Akershus fikk Benjaminprisen i 2017, sa tidligere kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen:

– Marit Hermansen, moren til Benjamin, har bidratt med noe fint i et tema som ellers er mørkt og grått. Hun har vist at dette handler om fellesskapet, ikke hudfarge, nasjonalitet eller religion. Det handler om hva slags mennesker vi alle skal være, også utenfor skolen.

Løkenåsen skole samarbeider også med organisasjonen MOT.

– Dette er en pris vi er veldig stolte av, og vi har aktivt jobbet for at skolen vår skal være et inkluderende sted for alle elever, sa rektor Ellen Marie Gloppen, da skolen hennes mottok Benjaminprisen.

Gloppen bidro i gruppearbeidet hos statsministeren og satt på Erna Solbergs bord. Gloppen fortalte at Benjaminprisen har inspirert til videre arbeid for inkludering, og mot rasisme og diskriminering.