19. juni møtte statsminister Erna Solberg og kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner det nyoppnevnte integreringspanelet for første gang. Panelet har bakgrunn fra blant annet Iran, Bosnia, Afghanistan, Syria, Libanon, Colombia, Pakistan, India og Somalia.
I Afghanistan ledet Ahmad Masood Ansari et program om mote. Det kostet ham nesten livet. I Norge utdanner han seg nå til ingeniør. Ansari og 11 andre skal gi Jan Tore Sanner råd.
Det de 12 personene har felles, er at de alle har lyktes med utdanning og arbeid i Norge. På det første møtet fikk statsministeren og integreringsministeren vite litt om paneldeltakernes bakgrunn, hva som har gjort at de har lyktes i Norge og hvilke hindre de har møtt på veien.
De 12 bor i forskjellige deler av landet, har ulik utdannings- og yrkesbakgrunn og ulik botid i Norge. Panelet skal by på sine erfaringer fra skolegang og arbeidsliv. Det var en høyst kompetent og talefør forsamling som presenterte seg for de to toppolitikerne i går.
I tillegg til å fortelle om seg selv og sin egen bakgrunn, fortalte deltakerne også om andre flyktningers erfaringer med å leve i det norske samfunnet, klare seg gjennom utdanningsløpet og komme seg inn i arbeidslivet. Både Solberg og Sanner lyttet interessert.
Erna Solberg er lei av svart-hvitt tenkning
– Hva er bakgrunnen for integreringspanelet og hva skal deltakerne bidra med?
– Først og fremst er det Jan Tore Sanner som skal motta råd fra panelet. Men også jeg ønsker å lytte til deltakernes erfaringer. Derfor sa jeg ja til å delta på dette første møtet. Panelet er satt ned fordi regjeringen skal legge fram en ny integreringsstrategi før jul, sier Erna Solberg til Utdanning.
– Hvilke konkrete forventninger har du til dette arbeidet?
– Vi ber paneldeltakerne om innspill til strategien. Derfor sitter vi selvsagt ikke med svarene på hvilke tiltak vi kommer til å foreslå nå, sier Solberg.
– Hvilke temaer er aktuelle å ta opp?
– Vi skal ta opp temaer knyttet til utdanning og arbeid, men også vanskelige temaer som sosial kontroll, tvangsekteskap og det krysspresset mange unge fra innvandrerfamilier føler at de lever i. De unges frihet til å velge selv er viktig. Med forslag fra dette panelet håper jeg vi skal få til en mer kvalifisert og nyansert debatt rundt disse vanskelige temaene enn den svart/hvitt-tenkningen vi ser i media, sier hun.
– Innenfor utdanning og arbeid peker vel en del piler i riktig retning i Norge?
– Så absolutt. Blant andre generasjons innvandrere er det nå flere unge som tar høyere utdanning enn blant de norske. Men med tanke på integrering av flyktninger, så har vi fortsatt en del utfordringer knyttet til særlig voksne kvinner og til de som er født i utlandet og kommer til Norge som unge menn. Skal vi fortsatt ha et bærekraftig velferdssamfunn i Norge, må flere kvalifisere seg og flere ut i jobb. Debatten om dette er blitt mer krevende i det siste. Derfor prioriterer regjeringen tiltak på dette feltet nå, sier Solberg.
Vil at bedrifter skal tilby praksisplass og sommerjobb
– Hva forventer du at næringslivet skal stille opp med?
– Bedriftene må bli mer åpne for å gi folk en sjanse, for eksempel ved å tilby praksisplass eller sommerjobb. Jeg var nylig hos Asko som er ett eksempel på en bedrift som har våget å gi dem med hull i CV-en en mulighet. Ikke alle jobber krever lang utdanning. Noen ganger kan det i første omgang holde å tilby en person å ta et truckførerbevis, sier Solberg.
Hun viser til at det er store forskjeller i kommunene når det gjelder hvem som får seg jobb eller tar utdanning etter endt introduksjonsprogram. I noen kommuner kommer 8 av 10 i arbeid eller utdanning, mens det i andre kommuner bare er 3 av 10 som kommer videre.
Dessuten ser jobbsjansen ut til å ha fungert bedre enn introduksjonsprogrammet for flyktninger. Etter å ha deltatt på jobbsjansen var 47 prosent i arbeid eller utdanning rett etter programmet i 2015. Samtidig er det andre som deltar i jobbsjansen enn på introduksjonsprogrammet. Det medfører at det kan være problematisk å sammenligne.
Sanner er i full gang med å finne ut hva som virker
– Hva er bakgrunnen for at du ønsker råd fra et integreringspanel, Jan Tore Sanner?
– Jeg kommer til å legge frem en integreringsstrategi før jul. Denne våren har jeg vært på en integreringsturné for å lære av dem som har høy kompetanse på dette feltet. Jeg har vært på 24 besøk i til sammen 13 fylker, sier Sanner.
– Hva er viktigst for å få til god integrering?
– De aller viktigste satsingsområdene er norskopplæring, utdanning og arbeid. Dette er selve nøkkelen til å klare seg godt i det norske samfunnet. I tillegg må vi snakke om vanskelige temaer som sosial kontroll. Mitt mål er å lære av dem som har lyktes, sier Sanner til Utdanning.
Panelet er oppnevnt av Kunnskapsdepartementet for perioden 2018–2019.
Fikk flere råd på første møtet
Ahmad Masood Ansari (25) er en av dem som ga Solberg og Sanner råd i går.
– Jeg har holdt flere foredrag om inkludering av minoritetsspråklige elever på videregående skoler. Der har jeg snakket om det å bli integrert i skolen, basert på egen bakgrunn som tidligere minoritetselev, sier Ansari.
Han var ansvarlig for et moteprogram på tv i Afghanistan. Fordi han var inspirert av vestlig mote, noe de afghanske myndighetene mislikte, kostet det ham nesten.
Ansari fortalte Sanner om flukten til Norge, om å ha vært offer for menneskesmuglere og om all usikkerheten knyttet til det å være i Norge uten å ha fått permanent oppholdstillatelse.
– Jeg kom til Norge som enslig og hadde ingen her. Så den usikkerheten jeg opplevde, frykten for å bli sent tilbake, den var nesten enda verre enn det jeg opplevde under flukten, forteller Ansari til Utdanning.
Deltakere i integreringspanelet er:
• Ahmad Masood Ansari (25 år, Kristiansand)
• Rawad Ajameah (37 år, Arendal)
• Bushra Ishaq (33 år, Oslo)
• Nasra Ali Omar (39 år, Tromsø)
• Aiman Shaqura (36 år, Toten)
• Mohamed Fariss (37 år, Oslo)
• Sahra Jaber (25 år, Oslo)
• Leila Rezzouk Rossow (36 år, Bergen)
• Sunil Loona (68 år, Vinterbro)
• Dana-Æsel Manouchehri (33 år, Lillesand/Oslo)
• Luisa Arango (30 år, Flisa)
• Leo Ajkic (34 år, Bergen/Oslo)
