Norge har allerede gitt 100 millioner kroner til FNs arbeid i Syria og naboland ene i 2016.
Etter giverlandskonferansen ble støtten økt til totalt 300 millioner kroner for 2016. I tillegg planlegges det minst 100 millioner kroner i støtte for både 2017 og 2018.
I februar lovet statsminister Erna Solberg (H) rundt 10 milliarder kroner til Syria og nabolandene de neste fire årene. Hun lovet 2,4 milliarder kroner til Syria og regionen i år og sier den samlede summen over fire år skal bli rundt 10 milliarder kroner.
Egeland, som jobber på oppdrag for FN for å bidra til fred i Syria, snakket i dag med Utdanning like før han talte på en VOX-konferanse i Oslo.
– I dag får 50 prosent av flyktningbarna ikke barneskole, 70 prosent får ikke videregående og 99 prosent får ikke høyere utdanning, sier Egeland til Utdanning på vei inn til foredraget sitt i Folkets Hus i Oslo.
Farlig ferd
Her er 650 deltakere samlet til Norskkonferansen 2016 i regi av Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk (VOX). Egeland ble tatt imot av Gina Lund, direktør i VOX.
– Hvordan er flyktningsituasjonen akkurat nå?
– Situasjonen inne i Syria blir bare vanskeligere og vanskeligere. De som befinner seg inne i beleirede områder kommer ikke ut. Nå har Libanon og Jordan også stengt sine grenser, sier Egeland.
– Hva må gjøres?
– Det eneste vi kan gjøre er å fortsette å lete etter en politisk løsning. Alternativet er at enda flere legger ut på den livsfarlige ferden over Middelhavet, sier generalsekretæren.
500.000 på skole
58-åringen ble tidligere i år utnevnt til å være FNs spesialrådgiver til Syria.
– Jeg kommer akkurat nå fra et forhandlingsmøte i FN-delegasjonen der min oppgave er å bidra til å forhandle fram løsninger for å gi humanitær hjelp til de rundt 500.000 menneskene som er innesperret i 18 ulike byer. I går og i natt klarte vi å få ut 1000 mennesker fra to ulike byer. Det var en utrolig vanskelig oppgave. Vi måtte ta ut nøyaktig like mange mennesker fra de to byene og det måtte skje på nøyaktig samme tidspunkt. Partene stoler overhodet ikke på hverandre, sier Egeland.
– Hvor mange flyktninger har vi nå?
– Flyktningsituasjonen i verden har eskalert etter at krigen i Syria begynte for fem år siden. I 2016 er det 59 millioner flyktninger i verden, nesten 12 millioner er flyktninger på bakgrunn av krigen i Syria. Jeg har nå 9.500 kolleger i Flyktninghjelpen. Det gjør Norge til en betydelig aktør på dette feltet, sier han.
– Hva gjør dere for å få flere på skole?
– Målet vårt er at vi skal få en million flyktninger inn i et skoletilbud innen utgangen av 2017. I dag har vi klart å få på plass et skoletilbud til 500.000, sier Egeland.
Kritisk til regjeringen
Egeland er skuffet over at norske politikere skryter av sin strenge asyl- og flyktningpolitikk.
– Når ble det en god sak - når verden brenner - å skryte av hvor få flyktninger vi tar imot, spurte Egeland i sitt foredrag.
– Jeg trodde vi skulle skryte av og ha en konkurranse i hvor gode vi er til å hjelpe, sa han.
Dette må representanter for FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) snakke mer om når de besøker ulike land, mener han.
Egeland hevder at flyktningsituasjonen i Norge er lett håndterbar.
– Hvis det kommer en ny flyktning med ransel inn på en norsk skole hvert år, vil vi håndtere det? Selvsagt vil vi det, sier Egeland.
– Hvis det kom en ny flyktning inn i denne konferansesalen hvert tiende år, vil vi håndtert det? Dette er antallet flyktninger vi snakker om, sier Egeland og forsøker å sette situasjonen i perspektiv.
Politisk mener han at både Russland, USA, Saudi-Arabia og Tyrkia må bidra enda hardere til å finne politiske løsninger for Syria-konflikten.
Egeland er også bekymret over holdningene til flyktningene som sprer seg i Europa.
Fra fødselshjelper til begravelsesagent
– Europa gjør sitt ytterste for å stenge grensene. Det er i strid med det som skulle være poenget med det europeiske samarbeidet, med EU, Schengen og Europarådet.
– Tanken om å hjelpe dem som flykter fra krig og konflikt ble født etter 2. verdenskrig da Europa lå i ruiner. Det var da vi ville ha en flyktningkonvensjon. Og retten til å søke asyl er ikke ny. Den er over 1000 år gammel og stammer fra Asia.
Egeland minnet om Fridtjov Nansens innsats for flyktninger etter 1. verdenskrig. Nansenpasset, som ble innført i 1922, var et internasjonalt anerkjent identitetsbevis utstedt av Folkeforbundet til statsløse flyktninger. Totalt 450.000 pass ble utstedt.
– Nå er fødselshjelperen blitt begravelsesagent. Det synes jeg er veldig vanskelig, sa Egeland.
– Kan dere godta dette passet, spurte Nansen og fikk ja. I dag har vi ikke ledere som ønsker en helhetlig løsning, mener generalsekretæren i Flyktninghjelpen.
– Vi har i prinsippet hatt to store mottaksland, Tyskland og Sverige. Nå blir reglene strengere og strengere for å komme inn i Europa, sier han.
Ikke alt er svart
Men på tross av den vanskelige situasjonen for flyktningene, er Egelands favorittord håp.
Han sier at forhandlingssituasjonen er i ferd med å bedre seg. Og han mener konflikten en gang vil ta slutt, selv om man i dag ikke vet om det vil ta to eller tjue år. Det vanskeligste er at ISIS, og de 1600 ulike militsgruppene som har operert inne i Syria, ikke lar seg forhandle med, sa Egeland.
Til konferansedeltakerne sa han:
– Jeg er glad for å være på denne konferansen med alle som arbeider med utdanning og integrering. Vi er kolleger. Vi jobber for det samme, understreker generalsekretæren.
Egeland sa at han setter pris på Norges økonomiske bidrag til flyktningene både i nærområdene og i Norge og for det norske initiativet til giverlandskonferansen som ble avholdt i London i februar 2016.
