Flere søker godkjenning av lærerutdanning fra utlandet

– Det skyldes nok jungeltelegrafen, sier Turid Mevold.

Hun er seniorrådgiver i avdeling for rettferdsvederlag og yrkesgodkjenninger i Utdanningsdirektoratet, og forteller at de ikke har noen spesifikke hypoteser som kan forklare økningen i søknader. Fra 2014 til 2017 lå søkertallet mellom 700-800. I 2018 var imidlertid antall søkere 1137.

– En gang så vi en veldig økning i antall danske søkere, forteller hun.

Det skal ha vært etter at en norsk lærer hadde vært på en konferanse der mange danske lærere også hadde deltatt.

Ikke alle får godkjenning

Ca én tredjedel av søkerne søker om godkjenning av utdanning som styrer eller pedagogisk leder i barnehage. I 2018 ble litt over halvparten av disse godkjent. På spørsmål om hva som ligger til grunn for å avslå en søknad, svarer Mevold følgende:

Debatt: «Som lærervikar har jeg selv opplevd å få ansvar for spesialundervisning over en lengre periode»

– Først og fremst dersom søkeren ikke innehar yrket. Vi har søkere med lærerutdanning i utlandet, som tenker at det kanskje er enklere å få godkjent utdanning som barnehagelærer. En del pedagoger har en pedagogisk utdanning som kanskje ikke er rettet mot barnehage, men som nok tenker «jeg er pedagog, da kan jeg sikkert jobbe i barnehage».

I tillegg viser hun til at enkelte fagområder som skal dekkes i barnehagelærerutdanninga i Norge, ikke nødvendigvis dekkes i andre lands utdanninger.

Krav om kjennskap

– For å få godkjenning må man vise at man har kjennskap til norsk barnehage, sier Mevold.

Ifølge henne må søkerne som har tatt utdanning utenfor Norden, allerede ha jobbet ett år i norsk barnehage før de søker. Søkere med utdanning tatt innenfor Norden, er fritatt fra dette kravet.

Oslo bruker ti ganger mer ukvalifiserte lærere enn Bergen