Ungarske lærere er i harnisk mot myndighetene

– Regjeringen går inn for økt sentralisering av utdanningssektoren og ønsker seg større myndighet over skolene. Den økte sentraliseringen er noe vi lærere sterkt misliker og en av årsakene til aksjonene fra lærere, elever og skoleledelse, sier László Mendrey, leder for «Det demokratiske lærerforbundet (PDSZ)» i Ungarn.

Utdanning treffer ham på organisasjonskontoret i Budapest sentrum. Han har full jobb som lærer i grunnskolen i tillegg til å lede PDSZ, så hit kommer han på ettermiddagene etter jobb. PDSZ er åpent for alle i utdanningssektoren, fra barnehage til universitet.

Ungarske myndigheter har arrangert flere rundebordskonferanser der lærerorganisasjonene har deltatt.

– Vi er blitt invitert, men vi har sittet igjen med en følelse av at de rådene vi gir, ikke blir tatt alvorlig, sier Mendy.

Utdanningssektoren sentraliseres

Da det nasjonalkonservative partiet Fidesz kom til makten i Ungarn i 2010, lanserte regjeringen en utdanningsreform som ga myndighetene økt innflytelse over utdanningssektoren. Sentraliseringen fortsetter og har ført til flere store demonstrasjoner der tusenvis av lærere, studenter, foreldre og andre støttespillere har deltatt.

En ny demonstrasjon er planlagt 11. juni. Den skal holdes på slottshøyden i Buda, der statsminister Viktor Orbán har tenkt å flytte inn i en ny residens.

Etter å ha møtt opp til en rundebordskonferanse om utdanningsreformene i februar i år, sa László Mendrey at det var et feilgrep å delta. Lederen for den største ungarske lærerorganisasjonen Ungarsk lærerforbund (PSZ), Piroska Gallo, boikottet rundebordskonferansen.

I dag kontrollerer lokale myndigheter 55 prosent av de ungarske skolene, mens 45 prosent er under direkte statlig kontroll. Ifølge en rapport fra ungarske myndigheter som ble presentert i midten av mai, er dette ikke en god nok organisering av utdanningssektoren. De vil ha mer kontroll.

"Siden statssekretæren for høyere utdanning fornærmet lærerne, har vi lærere gått i rutete klær på jobb. Dagen vi aksjonerte på skolen, stilte også elevene i rutete skjorter"

Massiv støtte

13. februar marsjerte nærmere 30.000 lærere fra helteplassen i Budapest til Ungarns storslagne parlamentsbygning. Også elever, studenter, foreldre og andre støttespillere deltok.

Lærerorganisasjonene PSZ og PDSZ stilte begge opp under demonstrasjonen i februar. Lærerne hevdet at myndighetenes reformer er eksperimentering med elevenes framtid. Budskapet ble også formulert i et åpent brev til myndighetene fra personalet ved en videregående skole i byen Miskolc nord i Ungarn.

De påpekte at myndighetene tvinger fram en sentralisering av skolen som fører til at lærerne mister sin profesjonelle innflytelse. Lærerorganisasjonene hadde allerede formulert et brev til myndighetene 26. januar, men ikke fått svar. De følte seg derfor oversett av myndighetene.

At Ungarns tidligere statssekretær for høyere utdanning, István Klinghammer, kalte lærerne for en gjeng «uflidde, ubarberte typer i rutete skjorter» gjorde ikke akkurat stemningen bedre.

Vil gjenreise ungarernes stolthet

Bilder av de aksjonerende ungarske lærerne ved parlamentet nådde etter hvert medier verden rundt. Parlamentet er den største bygningen i Ungarn og en av landets største turistattraksjoner.

Ungarns statsminister Viktor Orbán fra partiet Fidesz er stolt av Budapests mange vakre bygninger og monumenter og av landets historie. Han har gjort det til sin politikk å gjenreise ungarernes stolthet. Han fører en streng asyl- og flyktningpolitikk, noe han blir sterkt kritisert for blant annet av EU.

Regjeringen er kjent for å møte både nasjonal og internasjonal kritikk med et skuldertrekk, og Orbán viser bare til regjeringens brede støtte i folket. Med en venstreside som består av mange små partier som ikke samarbeider, finnes det ikke noe reelt alternativ til dagens regjering. I tillegg har Fidesz både endret valglovene og til en viss grad tatt kontroll over mediene.

Til høyre for Fidesz står det nasjonalistiske partiet Jobbik. Ved siste valg fikk de 20 prosent av stemmene. Så langt har det ikke vært aktuelt for Orbán å gå i koalisjon med dette partiet.

Leder for Det demokratiske lærerforbundet (PDSZ) i Ungarn László Mendrey trakk seg fra regjeringens rundebordskonferanser, fordi han mente lærernes synspunkter ikke ble lyttet til. Her utenfor kontoret i Budapest. Foto: Marianne  Ruud

Rutete skjorter

Szent László Gimnázium i bydelen Kőbánya i Budapest har rundt 800 studenter, og 80 lærere jobber her. Studentene går her fra tre til fem år, avhengig av studieprogram. Skolen, som ble grunnlagt i 1907, holder til i en vernet bygning der det originale interiøret er beholdt.

Her skal Utdanning treffe Viktor Tóth, engelsk-lærer og tillitsvalgt for lærerorganisasjonen PDSZ.

Rektor Péter Sárkány ønsker Utdanning velkommen. Han underviser også i realfag og italiensk. Sárkány har stilt solidarisk opp, sammen med lærerne og elevene, under protestaksjonene mot regjeringens sentralisering.

Viktor Tóth kommer inn på lærernes personalrom.

– Du stusser kanskje over antrekket, sier han.

Han har på seg rutete slips over T-skjorten.

– Siden statssekretæren for høyere utdanning fornærmet lærerne, har vi lærere gått i rutete klær på jobb. Dagen vi aksjonerte på skolen, stilte også elevene i rutete skjorter, sier Viktor.

– Lærerjobben handler om hva vi har her, sier han og peker på hodet sitt. – Ikke hva vi kler oss i.

Den 19. februar stilte både lærere og elever ved Szent László Gimnázium opp i rutete skjorter. Til høyre med blå skjorte, lærer Viktor Tóth og ved siden av ham i mørk dress og med skjegg; rektor Péter Sárkány. Bildet er tatt av elev Marton Kovács.

Stadig nye demonstrasjoner

Etter protestmarsjen 13. februar fortsatte ungarske lærere å demonstrere og holde politiske markeringer. I Ungarn har streikende lærere ikke lov til å marsjere i gatene, så i skoletiden har det vært korte arrangementer innendørs.

En av de største demonstrasjonene ble holdt 15. mars. Datoen er dagen for utbruddet av den ungarske revolusjonen i 1848 og én av tre offentlige høytidsdager.

– Siden 15. mars er en fridag, brukte vi den til en ny demonstrasjon utenfor parlamentet. Det ble anslått at 60.000 mennesker deltok, forteller Viktor.

En ung rektor, Istvan Pukli ved Budapests Teleki Blanka videregående skole, talte under denne demonstrasjonen myndighetene midt imot: «Her er din mulighet, kjære Viktor Orbán, til å ta lærerne alvorlig. I stedet for å slå hånlige vitser om lærerne bør du ta problemene i utdanningssektoren på alvor,» sa Pukli i sin appell.

«Jeg ønsker kun å fokusere på problemene i utdanningssektoren. Jeg ville bare gi lærerne tilbake verdigheten», sa Pukli i en kommentar til media etter demonstrasjonen.

Verken minister for menneskelige ressurser, Zoltán Balog, eller statsminister Viktor Orbán svarte Pukli. Talsmenn for regjeringen hevdet etter demonstrasjonen at lærernes reformkrav er et fordekt lønnskrav.

"Vi forstår godt at myndighetene vil ha innflytelse på innholdet i skolen. Vårt problem er at regjeringen endrer innholdet i skolen uten å drøfte reformene med oss som jobber her"

Handler ikke om lønn

– Våre 25 krav til myndighetene handler ikke om lønns- og arbeidsvilkår. Dette er en kamp for innholdet i den offentlige skolen, for lærernes autonomi og mot økt sentralisering, sier lærer Viktor Tóth på Szent László Gimnázium.

Ungarske lærere mener de siste årenes skolereformer har byråkratisert skolen mer enn under kommunismen.

– Bakgrunnen er opprettelsen av Klebelsbergs vedlikeholdssenter, KLIK. Senteret er direkte underlagt myndighetene, under KLIK ligger de lokale skolekretsene i Ungarn og skolene på bunnen. KLIK har medført at skolene har mistet mesteparten av sitt lokale selvstyre. Tidligere gikk vi til rektor med prosjektbeskrivelse og budsjettforslag når vi ville gjennomføre et prosjekt med elevene. Nå kan ikke rektor sette i verk et eneste tiltak uten godkjenning fra KLIK. Både skoleledelsen, lærerne og studentene er oppgitt over denne byråkratiseringen, sier han.

Mange lærere mener nå at Viktor Orbáns styre minner om Vladimir Putins.

– I likhet med de fleste av mine kolleger ønsker jeg ikke å snakke om politikk. Jeg er opptatt av politikkens konsekvenser, for lærerne, elevene og elevenes framtid, sier Viktor Tóth.

– I de fleste land ønsker nok regjeringen og myndighetene innflytelse på innholdet i skolen. Hva er spesielt med Ungarn?

– Vi forstår godt at myndighetene vil ha innflytelse på innholdet i skolen. Vårt problem er at regjeringen endrer innholdet i skolen uten å drøfte reformene med oss som jobber her.

– Men regjeringen har arrangert en rekke rundebordskonferanser der lærerorganisasjonene var invitert. Betyr ikke det at de er interessert i å lytte til dere?

– Organisasjonslederne ble invitert, men myndighetene ville ikke inn i reelle forhandlinger. Det medførte at vår leder, László Mendrey, beklaget at han stilte, sier Viktor, tillitsvalgt i PDSZ.

– Planlegger dere flere aksjoner?

– Den neste og siste demonstrasjonen dette semesteret blir 11. juni i Buda slottsdistrikt klokka 15. Jeg håper det kommer mange. Den frivillige organisasjonen «Jeg vil undervise» (Tanítanék) i samarbeid med lærernes organisasjoner står bak.

– For myndighetene bare fortsetter å stramme grepet. Nå tar de makten over lokale skolemyndigheter. Uten fullmakter kommer de lokale myndighetene ikke til å ha noen interesse av å drive skolesektoren.

– Hva protesterer dere mot?

– Reformen som nå lanseres, betyr blant annet færre allmennfaglige emner i videregående skole, særlig i yrkesfagene. Skoler som har spesialisert seg innen ulike fagfelt, står dermed i fare for å miste studietilbud. Myndighetene går nå inn for å bestemme at en skole skal ha mindre undervisning i biologi eller geografi, forteller Viktor Tóth.

Lærer Viktor Tóth finner en paraply inne hos skole-bibliotekaren. Han er iført rutete slips og sort t-skjorte. På t-skjorta står det «Respekter Mária Sándor». Det er navnet til sykepleieren som i 2015 fikk sparken etter å ha frontet sykepleiernes kamp for et bedre offentlig helsevesen. Foto: Marianne Ruud

Fikk med elevene

– Det var ikke vanskelig for oss å delta under aksjonsdagen i solidaritet med lærerne. Vi vet at det er vår framtid lærerne tenker på og at det er derfor de aksjonerer, sier elev Gábor Konkoly.

Sammen med medelevene stilte han i rutete skjorte på aksjonsdagen.

Han går nå siste året på Szent László Gimnázium. Etterpå skal han studere medisin.

– Vi elever er fortvilet over de reformene myndighetene nå innfører. Vi har altfor lange arbeidsdager og altfor mye å gjøre. Jeg er på skolen fra åtte om morgenen til fem på ettermiddagen. I tillegg har jeg en times reisevei til og fra skolen. Etter skoletid jobber jeg med skolearbeid fram til midnatt.

– Vi er helt utslitte, og det samme er lærerne våre. Noen lærere står på nesten døgnet rundt, som min lærer i biologi. Hun er fantastisk. Andre kan bli så oppgitt over arbeidspresset at det går ut over oss elever, sier Gábor.

– En stor andel av oss som studerer her, ønsker nå å ta høyere utdanning i utlandet. Vi kan nesten ikke vente med å dra fra landet. Fortsetter den tendensen, er det ikke bra for Ungarn, sier Gábor.

– Det er rart at president Viktor Orbán ikke tar inn over seg det lærerne og studentene sier. Han er jo en velutdannet mann. Selv har han døtrene sine i privatskoler. Kanskje derfor lytter han ikke til dem som arbeider i offentlig sektor, sier Gábor.

En innrømmelse fra regjeringen

Statsminister Orbán vil mye heller snakke om flyktningkrisen enn om utdanningsreformene og læreres og studenters arbeidshverdag. Han mener EU vil påtvinge europeiske land ukontrollert masseimmigrasjon av flyktninger.

Men en innrømmelse fra regjeringen har lærerne fått: statssekretæren, László Palkovics, gikk etter demonstrasjonene ut i den statlige TV-kanalen M 1 og sa: «For mange avgjørelser tas nå for langt fra skolene». Han sa også at han er villig til å diskutere om «sentraliseringen av utdanningssektoren er gått for langt». Palkovics viste til at sentraliseringen av utdanningssektoren har ført til en rekke diskusjoner mellom staten, som har ansvaret for vedlikehold av skolene, og lokale myndigheter som har ansvaret for drift.

Langvarige protester

Protestene mot den ungarske regjeringens utdanningspolitikk uteble heller ikke i 2013 da en ny utdanningsreform ble lansert. Reformen gikk blant annet ut på å gi ungarske barn obligatorisk grunnopplæring til de er 16 år, ikke 18 år, slik de hadde tidligere.

Piroska Galló, lederen for Ungarns største lærerorganisasjon Ungarsk læretforbund (PSZ), er blant dem som har kjempet hardt mot de nye reformene.

– Reformen ødelegger de framtidige utdanningsmulighetene for mange barn. Vi er også bekymret for presset mot lærernes profesjonelle frihet, sa Piroska Galló da hun møtte Fred van Leeuwen, generalsekretær i Education International, i Budapest i oktober 2014.

– Med denne reformen har staten kommet inn i klasserommet, hevdet Piroska Galló i 2014. Hun formidlet også sine synspunkter i møter med Zoltán Balog, ministeren for menneskelige ressurser. Fra 2014 har han hatt overordnet ansvar for utdanningssektoren.

Protestene fortsetter

Radoslaw Markowski, professor i statsvitenskap ved et universitet i Warszawa, sier i et intervju med Aftenposten at han er redd Polen skal gå samme vei som Ungarn: «Den ungarske statsministeren Viktor Orbán har brukt årene siden han kom til makten til å kneble mediene og rettsvesenet og å fylle byråkratiet med sine egne folk. Nye valglover er også blitt innført for å gjøre regjeringen vanskeligere å kaste,» sier han.

– Vi har kritiske medier i Ungarn, men aviser som våger å kritisere det sittende regimet, har få lesere. Uavhengige radio- og TV-kanaler som kjører politisk debatt, har få lyttere og seere. Derfor er det langt flere ungarere som får med seg det offisielle budskapet fra statsministeren, sier Láczló Mendrey i PDSZ til Utdanning.

– Det er dyrt for en vanlig lønnsmottaker her å abonnere på en avis, så veldig få gjør det. Derfor er det vanskelig å nå ut til folk med andre synspunkter enn regjeringens offisielle, sier han.

– Retter lærernes protester seg mot statsminister Viktor Orbán, Fidesz, og den generelle politiske utviklingen i Ungarn?

– Nei, så enkelt er det ikke. Tvert imot har Fidesz stor oppslutning blant lærerne. Mange lærere har stemt på Fidesz. Men lærerne er skuffet over den utdanningspolitikken Fidesz fører. Det er dette protestene er et uttrykk for, sier PDSZ-leder Mendrey.

I et åpent brev til myndighetene i mai 2016 skriver representanter for den frivillige organisasjonen Tanitanek at de endringene myndighetene nå planlegger, vil medføre en «total statlig kontroll». Myndighetene planlegger blant annet et nytt nasjonalt pensum fra 2018 med reduserte faglige krav til studentene allerede fra september i år.  Det planlegges også en «nasjonal minimumsstandard» i utdanningssektoren. Det skriver «The Budapest Times». Myndighetene på sin side sier de har lyttet til lærernes protester og at de derfor vil gjøre det statlige tilsynet «Klik» mindre sentralisert.

– Egenrådig regjeringsparti

Journalist Thomas Vermes i ABC Nyheter kom til Norge med foreldrene da han var fire år gammel og snakker språket flytende.

– Jeg har ikke fulgt med på det som skjer med lærerne spesielt, men når et parti blir så enerådende som Fidesz nå er, så kan det nok være grunn til bekymring, sier Vermes og legger til: - Så lenge opposisjonen består av små partier som er splittet og ikke samarbeider, så blir det regjerende partiet ikke utfordret. Da blir det lett for regimet å overse den kritikken som kommer, sier Vermes.

– Fidesz og Viktor Orbán er blitt kritisert, blant annet av EU, for sin stenging av grensen mot Serbia og for sin innvandrings- og flyktningpolitikk. Hva tenker du om det?

– Mye av den kritikken synes jeg er urettferdig. Ungarns grense mot Serbia er en Schengen-grense, og Ungarn har fått klar beskjed fra EU om å kontrollere flyktningstrømmen inn i Schengen-området. Norge har tidligere kritisert både Hellas og Sverige for å slippe flyktningene ukontrollert inn i sine land. Hele Europa sliter nå med å finne ut av hvordan flyktningstrømmen skal håndteres. Dette er ikke et problem Ungarn er alene om. En annen sak er motviljen i landet mot å bosette asylsøkere, sier Vermes.

Utdanning har også vært i kontakt med den ungarske ambassaden i Oslo for å få en kommentar fra ungarske myndigheter til de mange lærerdemonstrasjonene som har vært gjennomført det siste året. Utdanning hadde ikke fått noen kommentar da bladet gikk i trykken.