Unio vil ikke ha bilaterale investeringsavtaler
Unio går imot regjeringens ønske om å øke bruken av bilaterale investeringsavtaler. De mener forslaget innebærer en overføring av makt fra stater til private næringsinteresser.
Høringsfristen for regjeringens forslag om det som kalles modellavtaler har nå gått ut. Går forslaget gjennom, vil multinasjonale selskaper kunne trekke Norge for internasjonale domstoler.
Bilaterale investeringsavtaler (BIT) inngås mellom to land med tanke på å beskytte private investorers investeringer i de to landene. I høringsbrevet skriver Næringsdepartementet at det framgår av Sundvolden-erklæringen at regjeringen vil øke bruken av slike avtaler der dette er hensiktsmessig, ifølge Aftenposten.
Ifølge NTB er det i slike avtaler såkalt Investor-stat tvisteløsning (ISDS) som er mest kontroversielt, og som gjør det mulig for multinasjonale selskaper å saksøke Norge i internasjonale domstoler, uten å gå via det norske rettsapparatet. Det er kun erstatningssøksmål som kan bringes inn for disse domstolene. Andre lands lover og vedtak har de ikke myndighet til å oppheve.
Her finner du høringsbrevet og høringssvarene.
– For mange løse tråder
Unio er svært kritiske til regjeringens forslag i sitt høringssvar.
«Det mangler tilstrekkelig dokumentasjon på effekter, det er for mange løse tråder blant annet med tanke på konstitusjonelle spørsmål», skriver Unio i høringssvaret.
De mener handels- og investeringsavtaler må stille tydeligere krav til arbeidstakerrettigheter, og at bekjempelse av korrupsjon og skatteunndragelse må inn i avtalene. Samtidig peker Unio på at mange globale handelspolitiske prosesser er på gang, og at regjeringen bør avvente andre og bedre løsninger.
Kritisk opposisjon
Flere opposisjonspolitikere har vært negative til forslaget. Spesielt omstridt er regjeringens ønske om å gi private multinasjonale investorer mulighet til å kreve erstatning av Norge dersom en lovendring påvirker investorens mulighet til å tjene penger her i landet.
Arbeiderpartiet og LO mener ifølge NTB at dette må konsekvensutredes, noe også Unio støtter i sitt høringssvar.
– Det åpnes for voldgiftsdommer som kan sette norske rettsinstanser til side. Dette reiser spørsmål om hvorvidt vår evne til fritt å regulere standarder knyttet til arbeidsliv, helse og miljø vil bli påvirket, sa Arbeiderpartiets utenrikspolitiske talsperson Anniken Huitfeldt til NTB tidligere i august.
Den rødgrønne regjeringen skrotet et lignende forslag i 2009 etter å ha møtt motbør fra en rekke organisasjoner, ifølge NTB. SV og Senterpartiet har gått hardt ut mot forslaget, mens KrF og Venstre også har hatt innvendinger.
– Ved å inngå slike avtaler flytter man mye makt fra folkestyret og fra det norske rettsvesenet over til utenlandske jurister. Derfor mener jeg denne saken fortjener en skikkelig diskusjon før man gjør vedtak, sa stortingsrepresentant og tidligere Senterpartiet-leder Liv Signe Navarsete til NTB i slutten av juli.
1400 vs 14
Da utkastet til modellavtaler ble sendt ut på høring i mai, pekte næringsminister Monica Mæland (H) på at EU har over 1.400 slike avtaler, mot Norges 14.
– Norske bedrifter ønsker at vi skal inngå flere investeringsavtaler. Det er viktig for regjeringen å beskytte norske investeringer i utlandet, spesielt i ustabile land, sa hun til NTB.
Ifølge regjeringen har ikke Norge inngått slike avtaler siden midten av 1990-tallet.
(Saken baserer seg på NTB og Unios høringssvar)
