Utdanning som lukrativ, global handelsvare

Våren 2016 hadde jeg gleden av å delta på Genèveskolen. Deltakelsen innebærer mange elementer, men i hovedsak fulgte vi den to uker lange ILO-konferansen og skrev en oppgave med utgangspunkt i komiteen vi på forhånd hadde valgt. Jeg fulgte komiteen Decent Work in Global Supply Chains. I tillegg fikk jeg tid til et møte med Haldis Holst, assisterende generalsekretær i Education International.

Som del av den internasjonale fagbevegelsen inngår Utdanningsforbundet i viktige allianser både som profesjonsorganisasjon og fagforening. Gjennom medlemskapet i EI (Education International) har vi tilgang til ILOs sektorarbeid innen utdanning. EI har blant annet hatt en sentral posisjon i ILOs globale dialogforum om arbeidsforhold for ansatte i barnehagesektoren.

Unio er igjen medlem av ITUC (International Trade Union Confederation), som er en av flere globale fagforeningsaktører som overvåker brudd på grunnleggende fagforeningsrettigheter. 

Under behandlinga av ILO-rapporten, The CEART-report, som omhandler læreres arbeidsvilkår og utdanning, uttalte generalsekretæren i den kenyanske lærerorganisasjonen: 

“We are facing a strategic attack on education today, as the business incursion into education and the outsourcing of State responsibility to private companies is a threat to equity, inclusion, development and peace”

Flere multinasjonale selskaper har sett de enorme mulighetene som ligger i utdanningssektoren, og er tungt inne i store land som USA og Storbritannia, og ikke minst i en rekke utviklingsland. Realiteten er at i mange land har kommersielle selskaper allerede tatt over store deler av utdanningssektoren, og selv de aller fattigste må betale for barnas utdannelse.

Vi har innslag av kommersielle aktører på skolemarkedet også her i Norge. Sist saken om Westerdals    og skolekjeden Akademiet som nettopp har fått pålegg om å betale tilbake store beløp til staten. Innafor barnehagesektoren har nettopp bladet Utdanning, gjennom en artikkelserie, avslørt hvordan kommersielle aktører henter ut profitt fra barnehagedrift.  

Jentene spesielt utsatt

Vi vet at private skoler som tar betaling særlig vil hindre jenters tilgang til skolegang. Hvis fattige familier må velge hvilket av sine barn de skal sende på skole, er det stor sannsynlighet for at jenta ikke vil bli prioritert. Dette er en bekymring som Education International klart har uttrykt, men som også har vært et sentralt tema for Right to Education Project.

At utdanningssektoren er kommersialisert og er et ettertraktet marked for private selskap er likevel ikke overraskende når man hører hvor store beløp det er snakk om. Education International har anslått verdien av forretninger på utdanningsfeltet til drøyt 40 tusen milliarder. Et surrealistisk tall, som dessuten er kraftig voksende.

Education International er bekymret for det voldsomme presset på privatisering av utdanning. De ser store multinasjonale selskaper som presser seg inn i markedet for utdanning, og privatiseringa utgjør et demokratisk problem. Selskapene kutter kostdanene på utdanningen ved å ansette mennesker uten formell kompetanse, blant annet ved å bruke ferdiglaget og standardisert materiell, som ikke stemmer overens med den kulturelle konteksten undervisningen foregår i.

Det er voldsomme krefter som har fått grep, og det må jobbes med å få en forståelse for hvilke konsekvenser denne nedadgående spiralen på kvalitet har. Utdanning må være under offentlig kontroll, det må være offentlig finansiert og ikke minst skal utdanning være gratis for alle.  

Globale perspektiver på utdanning. En samtale med Haldis Holst

I en samtale med Haldis Holst fra Education internasjonal spør jeg hva hun ser på som de største utfordringene.

Lærere og utdanning er deler av løsninga for mange av sakene i FNs bærekraftsmål. Utdanning med høy kvalitet er deler av svaret på fattigdom, når det gjelder ulikhet, barnearbeid, klimaendringer og ikke minst utdanningsmålet i seg selv. Verden må verdsette lærere i større grad og øke deres status. Lista over at grunnleggende rettigheter for lærere brytes er deprimerende lang.

Lærere spiller en nøkkelrolle og er en viktig faktor blant annet for å hindre ekstremisme.
Vi ser i mange land at lærernes rettigheter ikke blir ivaretatt. Finanskrisa har også vært en unnskyldning for land til å fjerne grunnleggende rettigheter. Vi ser det også her, internt i ILO, at en del representanter fra arbeidsgiversiden og fra myndigheter samles i et angrep på streikeretten.

Det er en økende tendens til at lærere ikke får faste jobber. Vikariater og korte kontrakter erstatter den trygge tilhørigheten på en arbeidsplass. Det er også et stort press på privatisering, målstyring, standardisering av utdanning og en innsnevring av pensum og skolens samfunnsmandat. Disse elementene er deler av en nedadgående spiral mot lavere kvalitet på utdanning. Med denne utviklinga vil vi se at undervisning vil bli mindre profesjonell, noe som igjen vil føre til lavere status.

Liberia, for eksempel, har lagt hele skolesystemet ut på anbud, forteller hun.

Haldis Holst siterer ILOs generaldirektør, Guy Ryder, fra Education Internationals siste kongress:

“Social justice and decent work cannot be realized if quality education is denied”.

Utdanning med høy kvalitet kommer ikke av seg selv, men krever kvalifiserte og velutdannede profesjonelle. Lærere må bli høyere ansett i samfunnet og den profesjonelle autonomien må bli respektert.
Hun avslutter med å henvende seg direkte til myndighetene: “utdanning er ingen handelsvare og ditt land må fortsette å investere i offentlig utdanning med høy kvalitet og dere må lytte til lærerne gjennom fagforeningene.

Når åpenhet ikke er ønskelig

Den kanadiske studenten Curtis Riep ble i slutten av mai arrestert av politiet i Uganda. Bakgrunnen var at han på vegne av Education International skulle gjøre undersøkelser om det multinasjonale utdanningsselskapet Bridge International.

Curtis B. Riep er for tiden stipendiat ved Institutt for Educational Policy Studies ved universitetet i Alberta, Canada. Han forsker på temaer innenfor økonomi og har spesiell interesse av framveksten av multinasjonale selskaper som tilbyr utdanning.

Kort tid etter ankomst til et avtalt møte med Bridge International, ble Riep eskortert bort fra skolen av politiet, uvitende om at utdanningsselskapet fem dager tidligere hadde publisert en «Wanted-annonse» i tradisjonell Western-stil i en nasjonal avis.

Bridge driver såkalte «low-fee-skoler» på kommersielt grunnlag i Uganda, Kenya og senest i Liberia. De er blant annet støttet av Facebooks Mark Zuckerberg og Bill Gates Foundation. De driver samme selskapsstruktur og forretningsmodell som Pearson Ltd, som er det største kommersielle utdanningsselskapet i verden. Denne modellen baserer seg på offentlige tilskudd, og for å få størst mulig utbytte er det ikke uvanlig at skolene ansetter lærere uten formell kompetanse – og driver undervisning basert på et standardisert opplegg laget av det samme selskapet som driver skolen.

Selv om dette representerer «rimelig» utdanning til noen av verdens fattigste barn, viser undersøkelser at det er svært varierende kvalitet. Standardisert pensum som ikke er knyttet opp mot den kulturelle konteksten, mangelfulle læreplaner, ukvalifisert personell og dårlige fysiske forhold for opplæring.

Vel hjemme i Canada forteller studenten om opplevelsen: – Bridge har definitivt satt opp hele greia. To minutter etter at jeg satte meg ned med noen fra ledelsen på skolen for et intervju, var politiet der for å arrestere meg.

- I bilen som tok meg med til politistasjonen, satt det en advokat fra Bridge og da vi kom til politistasjonen var fire medier på plass for å ta bilder av meg, forteller Riep til Education International.

Education International ser hendelsen i sammenheng med at Uganda har stoppet ekspansjonsplanene til Bridge International på grunn av åpenbare mangler både når det gjelder læreplaner og fysiske forhold. De har åpenbart noe å skjule.

Rett før jul skrev Utdanningsnytt at det aldri før har gått så mange elever på private skoler i Norge. Det er verdt å merke seg hva som står i Sundvolden-erklæringen fra 2013:

«Regjeringen mener i utgangspunktet at produksjon av velferdstjenester skiller seg lite fra andre tjenester. Bruk av konkurranse stimulerer til verdiskaping, bedre tjenester og effektivisering. Det er nødvendig at konkurranse blir et gjennomgående element i offentlig virksomhet» (Sundvolden-erklæringen s. 37)

Historisk sett har den nordiske modellen for utdanning vært en grunnstein i velferdsstaten.
Måten vi former utdanningen på er avgjørende for det samfunnet vi skaper.  

Økt privatisering bør ikke være en del av planen i fortsettelsen.

• Geir Røsvoll, leder i Utdanningsforbundet Trondheim