— Jeg har egentlig ikke helt klart å forstå hvorfor mobberne valgte seg ut meg, sier Mia Landsem.
22-åringen er kanskje mest kjent for å hjelpe personer som har fått spredt private av selv uten samtykke. I fjor skrev NRK en lengre sak om henne (ekstern lenke) og arbeidet hun gjør.
I dag føler hun seg sterk. Men det var ikke alltid slik. Årene på grunnskolen var vonde, forteller hun.
— Det kan være at mobberne valgte meg siden jeg ble fort lei meg og begynte å grine, sier hun.
Var flink på skolen
Landsem forteller at hun var flink på skolen, at hun fikk synge solo på skoleavslutninger og spilte hovedrollene i skolestykker, og at dette kan ha vært med på at mobberne valgte seg ut henne.
— I tillegg hadde jeg mellomrom mellom fortennene, og dermed kalte de meg «kanin». Jeg var nok også ikke helt som de andre jentene på skolen: jeg drev både med fotball og håndball, og kunne hevde meg mot gutta fysisk i klassen, sier hun.
Men noen av ordene var langt verre. Landsem forteller at hun ble kalt «hore», «idiot», «taper» og «stygg». Det var stort sett gutter som mobbet. Mens noen av jentene stengte henne ute.
— Jentene var ikke like verbale, og trakk seg heller unna, sier hun.
Fikk støtte fra lærerne
Men da mobbingen sto på som verst fikk hun hjelpen hun trengte fra lærerne. De så at hun slet, at hun ikke var ute i skolegården i friminuttene, og at hun låste seg inn på do og gråt.
— Jeg tror jeg hadde vært død hvis jeg ikke hadde fått støtte fra dem, sier hun.
— De kom bort, sa «du ser litt nedfor ut», og spurte hva som hadde skjedd, sier hun. Hun sier lærerne hadde samtaler med mobberne, og særlig med én. Foreldrene hennes tok også noen samtaler. Men det fikk likevel ikke slutt på mobbingen.
— Men jeg skjulte nok også hvor ille det var. Jeg valgte nok å «deale» mye med det på egen hånd, sier Landsem.
Hun sier hun flere ganger hadde lyst til bytte skole, men at hun ikke orket det slitet det medførte.
— Jeg hadde også mine få venner på skolen. Jeg bestemte meg for å holde ut, og tenke at «en dag er dette ferdig», sier hun.
Begynte å jakte bildetyver
Landsem begynte gradvis å få det bedre på ungdomsskolen. Hun sier mobbingen avtok noe da, og at hun var heldig med klassen. Det var også i fjortenårsalderen hun begynte å interessere seg for å hindre ulovlig spredning av private bilder.
— Hva var det som gjorde deg interessert i dette?
— Jeg har nok en sterk rettferdighetssans. Var det noen gutter som jukset i gymmen, sa jeg i fra til læreren. Kampen mot bildetyveri henger nok også sammen med opplevelser i skolen. Guttene sprang inn i garderoben vår i gymmen, eller de låste opp doen mens jenter satt på do. Når noen sprer slike bilder, blir noe tatt fra deg uten at du med vilje har gitt det til dem, sier hun.
Tilbakeslag på videregående
De neste årene på ungdomsskolen og på videregående lærte hun stadig mer om hvordan hun kunne spore opp folk som ulovlig spredde private bilder. Hun hadde også allerede på barneskolen begynt med kampsporten taekwondo. Hun ble norgesmester da hun gikk på videregående.
— Jeg trente to ganger daglig, sier hun.
Parallelt med dette jobbet hun fortsatt hardt med å få gode karakterer, samtidig som hun brukte stadig mer tid på å kjempe mot spredning av private bilder.
Hun følte seg heller ikke på topp sosialt på skolen.
— Jeg vet ikke om jeg skal kalle det mobbing. Men jeg følte ikke at jeg passet inn på skolen. Jeg fokuserte stort sett på taekwondoen, og satt ellers mest inne i friminuttene med de andre ambisiøse elevene og gjorde lekser, sier hun.
Ble for stor totalbelastning
Etter hvert ble totalbelastningen for stor. Hun begynte å få mer fravær. Og psykologilæreren fanget opp at Landsem hadde det tøft.
— Hun skjønte at jeg hadde det litt vanskelig. Jeg fikk heldigvis tilrettelegging, for eksempel ved å få en ekstra dag å levere på, sier hun.
Landsem sier at den type tilrettelegging fra lærerne gjorde at hun kom seg gjennom videregående.
Hun vil generelt råde lærere til å se nøye etter elever som trekker seg unna. Og ikke gi eleven opp, selv om hen ikke vil ta i mot hjelp med en gang.
— Setningen jeg fortsatt best husker en lærer si er: husk at du komme til meg hvis det er noe, sier hun.
— Sett i ettertid, er det noe du ville gjort annerledes?
— Jeg fikk nylig dette spørsmålet i en Facebook-gruppe. Da skrev jeg «ikke klipp ditt eget hår, og ikke gå inn på do for å grine». Men jeg angrer i grunn ikke på noe jeg gjorde. På en måte er det bedre at mobberne valgte seg ut meg, for jeg tålte det. Og det er nok også grunnen til at jeg er så sterk i dag, sier hun.
Kjemper videre mot bildespredning
Landsem studerer i dag Nettverk og IT-sikkerhet på Noroff fag- og høyskole i Oslo.
Hun bruker fortsatt mye tid på å hjelpe personer som får spredt private bilder av seg selv.
— Hvordan er kunnskapsnivået etter ditt syn i norsk skole i dag om spredning av slike bilder?
— Det blir bedre og bedre. Men jeg vil allikevel jobbe for å få mer IT inn i skolen. Mange bilder havner fortsatt på avveie, og mange unge forstår ikke hva samtykke rundt publisering av bilder vil si. Da havner bilder på steder der de ikke skal, sier hun.
Hun mener seksualundervisningen mange steder i landet bør oppdateres.
— Elever må lære om kjønn og sex mye tidligere, og lære om samtykke, og forskjellen på sex og porno, sier hun.
— Mange av de som tar kontakt på grunn av bildespredning har ikke lært om dette på skolen, sier hun.
