Isaksen beklager og lover bedre tilsyn med private skoler
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) innrømmer at departementet sov i timen i Westerdals-saken og lover langt tettere oppfølging av privatskoler fremover.
Isaksen startet med å beklage og innrømme at departementets oppfølging av en omstridt pengeoverføring i forbindelse med en skolefusjon, var langt fra god nok, da han stilte til høring i kontrollkomiteen på Stortinget onsdag.
Han lovet også langt bedre tilsyn med privatskoler fremover og innrømmet at systemet hadde vært for dårlig i lang tid.
Saksordfører Jette F. Christensen (Ap) mener Isaksen gjorde det han måtte.
– Statsråden har lagt seg flat for Stortinget. Det gjør han klokt i. For saken er at Kunnskapsdepartementet fikk informasjon om et mulig lovbrudd som de ikke gjorde noe med før Dagens Næringsliv rullet opp saken. Det er veldig alvorlig, sier Christensen til NTB.
Departementet ble orientert i 2013 om at eierne i Anthon B. Nilsen-konsernet planla å overføre 105 millioner kroner fra sine tre statsstøttede skoler Westerdals Høyskole, NISS og NITH til morselskapet i forbindelse med en fusjon.
Transaksjonen gjorde at pengene ble fritatt fra de strenge utbyttekravene som følger statsstøttede skoler, men konsernet har nektet for at det var formålet.
Isaksen fastslo at departementet den gangen burde ha stilt flere spørsmål og fulgt opp saken tettere, men at ingen i departementet den gangen vurderte transaksjonen som ulovlig.
Først etter avsløringene i Dagens Næringsliv i fjor høst snudde departementet og fastslo at transaksjonen likevel var ulovlig.
Eier i Anthon B. Nilsen-konsernet, Nicolai Løvenskiold, sa i høringen at de i møter oppfattet at departementet ikke hadde innsigelser mot transaksjonen og dermed ga klarsignal til prosessens, noe Isaksen bestemt avviste.
– Vi gir ikke forhåndsgodkjenninger, og vi gjør ikke saksbehandling ved hjelp av kroppsspråk, nikk eller stillhet, fastslo han.
Isaksen måtte også svare på hvorfor den omstridte transaksjonen ikke ble anmeldt. Forklaringen var at departementet mener den skjedde i full åpenhet og i god tro, og fordi pengene ble tilbakebetalt.
– Men la meg legge til at all informasjon er oversendt Økokrim, som på selvstendig grunnlag kan vurdere egne skritt, sa Isaksen.
Nicolai Løvenskiold ble presset hardt av komitémedlemmene om den omstridte overføringen.
– Pengene var ikke utbytte, men et vederlag ved salg av formuesobjekter mellom to selskaper. Vi ønsket å sikre oss verdiskapningen gjennom 15 år når vi solgte NISS og Westerdals til NITH, forklarte Løvenskiold.
Flere av komitémedlemmene uttalte at det var forvirrende at Anthon B. Nilsen sto på begge sider i salgsprosessen og eide alle de tre skolene som da ble solgt og kjøpt seg imellom.
På vei ut fra høringen nektet Løvenskiold å svare på spørsmål fra NTB om hva intensjonen med «å sikre verdiskapningen» besto i hvis det ikke skulle gis som gevinst til eierne.
Både SVs komitémedlem Bård Vegar Solhjell og komitéleder Martin Kolberg (Ap) sier de mener det ikke er noen tvil om at transaksjonen ble gjort for å få utbytte.
– De kaller det noe annet, men formålet er det samme – å skape gevinst for eierne, sier Solhjell til NTB.
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen uttalte at han ikke deler synet om at transaksjonen var et åpenbart utbytte, og pekte på at det var snakk om en komplisert transaksjon som ble gjort i full åpenhet.
– Men uansett intensjoner, så var den ulovlig, fastslår han.
Westerdals transaksjon sendt Økokrim, sier Isaksen
Westerdals har unngått politianmeldelse for den omstridte transaksjonen på 100 millioner kroner fordi Kunnskapsdepartementet mener det skjedde i åpenhet og god tro.
Under den åpne høringen i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité onsdag, sa kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) at dersom det dukker opp ny informasjon, vil departementet vurdere spørsmålet om anmeldelse på nytt.
– La meg si det slik at vi ikke er ferdig med totaliteten i denne saken, sa han.
Departementet har anmeldt skolen for bedrageri når det gjelder linjene som ikke var godkjent, hvor skolen fikk urettmessig statsstøtte og elevene ble hjulpet til å søke urettmessige studielån.
– Her er vår vurdering at det ikke er skjedd i god tro, altså bedrageri. Det andre, det skjedde i åpenhet. Og transaksjonen er tilbakeført. Men la meg legge til at all informasjon er oversendt Økokrim, som på selvstendig grunnlag kan vurdere egne skritt, sa Isaksen
Løvenskiold hevder KD ga klarsignal til omstridt transaksjon
Westerdals-eier Nicolai Løvenskiold sier Kunnskapsdepartementet (KD) visste alt om en omstridt skoletransaksjon før den fant sted, uten å komme med innvendinger.
Nicolai Løvenskiold, som er en av eierne av den private høyskolen Westerdals Oslo ACT, forklarte seg onsdag formiddag i Westerdals-høringen i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité.
Han avviste kategorisk at en overføring på 105 millioner kroner, som ble gjort fra tre statsstøttede privatskoler til morselskapet Anthon B. Nilsen i forbindelse med en fusjon i 2014, var et forsøk på å ta ulovlig utbytte. Han bestred også Kunnskapsdepartementets uttalelser om at de aldri hadde godkjent transaksjonen og heller ikke hadde fått informasjon om den.
Løvenskiold forklarte at departementet ble informert om transaksjonen både gjennom et brev og flere møter.
– Vi fikk aldri noen røde eller gule kort, og da vi informerte om at prosessen var gjennomført fikk vi gratulasjon fra departementet for en vellykket prosess, fortalte Løvenskiold.
Saksordfører Jette F. Christensen (Ap) sier opplysningene tilsier at kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) kunne ha stanset et lovbrudd.
– Jeg sitter med et klart inntrykk av at Isaksen var, eller i hvert fall burde ha vært, orientert om et ulovlig utbytte. Dette kunne ha vært stoppet, hvis han hadde agert. Men det gjorde han ikke, sier Christensen til NTB etter Løvenskiolds forklaring.
Dialogen mellom skolekonsernet Anthon B. Nilsen Utdanning AS og Kunnskapsdepartementet var sentralt i komiteens utspørring av Løvenskiold.
– ABN Utdanning holder fast på at departementet har opplyst Stortinget feil. Det er veldig alvorlig. Dette blir det interessant å følge opp senere i høringen, utdyper Christensen.