Isaksen innkalte til toppmøte om yrkesfag

Hvert år står mellom 6000 og 8000 elever uten læreplass. Det er ikke godt nok, mener kunnskapsministeren, som 26. mai samlet politikere, ledere og byråkrater til toppmøte.

Partene i arbeidslivet, politikere og representanter for myndighetene var i dag samlet til toppmøte om yrkesfagopplæringen. Det foregikk på Kuben yrkesarena i Oslo. Bakgrunnen for at kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen inviterte til toppmøte om yrkesfag, er at han ikke er fornøyd med innsatsen som gjøres for å skaffe nok læreplasser.

- På tross av trepartssamarbeidet mellom myndighetene, arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene, samt samfunnskontrakten, har vi ikke i tilstrekkelig grad oppnådd målsettingen vår om å øke tallet på lærlinger. Går det like smått framover, kommer vi ikke i mål, sa kunnskapsministeren.

Blant de rundt 40 frammøtte var helse- og omsorgsminister Bent Høie (H), leder for kirke-, utdannings- og forskningskomiteen Trond Giske (Ap), administrerende direktør i NHO Kristin Skogen Lund, nestleder i LO Tor-Arne Solbakken, direktør i Virke Vibeke Madsen og direktør i Utdanningsdirektoratet Petter Skarheim.

På gangen samlet det seg en gruppe lærere som lurte på hvorfor ikke de var invitert. Nysgjerrige elever kunne nok også gitt nyttige innspill til toppmøtet.

Gruppearbeid

På møtet, som varte fra 12 til 14 i dag, fikk pressen høre de første innlederne. Deretter ble dørene lukket. Innlederne var, i tillegg til Røe Isaksen, Kristin Skogen Lund, Vibeke Madsen og Tor-Arne Solbakken, samt Rogalands fylkesordfører Janne Johnsen (H).

Sistnevnte er – i tillegg til å være partikollega med Isaksen – fylkesordfører i det fylket som er best i Norge på å skaffe læreplasser.

Deltakerne var delt inn i fem grupper med åtte medlemmer i hver gruppe. Isaksens måte å lede gruppearbeidet på, kan tyde på at han har en lærer i magen.

Han fortalte forsamlingen nøyaktig hvordan han ønsket gruppearbeidet gjennomført. Det innebar blant annet at hver gruppe skulle velge en leder, men at det var i orden for kunnskapsministeren at en annen enn gruppeleder sto for framføringen til slutt.

Knallhardt arbeid

Johnsen fortalte deltakerne på toppmøtet om sin oppskrift:

- Å skaffe tilstrekkelig med læreplasser er knallhardt arbeid, slo hun fast.

Fylkesordføreren sa at læreplassene i hennes fylke befinner seg i ulike bransjer, ikke bare i den oljebaserte næringen.

Johnsen hadde også flere råd:

- I videregående opplæring i Rogaland strupte vi tilgangen til plasser på allmennfaglig påbygg. På ett år reduserte vi antallet klasser fra 31 til 18. Da stupte tallet på elever som dropper ut, sa hun.

Et annet virkemiddel Rogaland har lagt vekt på, er spørreundersøkelser til bedriftene.

- Vi har gått ut til hver bedrift og spurt; hvor mange lærlinger kan du ta? Deretter dimensjonerer vi skoletilbudet etter det. Skal vi klare å skaffe nok læreplasser, kan vi ikke basere oss på 16-åringenes tilfeldige valg, sa hun.

Johnsen mener dessuten at yrkesopplæringsnemdene bør få mer makt og myndighet.

Må tørre å trekke fram de gode

– Vi har noen utfordringer, men vi må slutte å tro at sentrale virkemidler løser alt. Hvorfor er det slik at noen fylker lykkes langt bedre enn andre – med de samme ressursene, sa Kristin Skogen Lund.

Hun mener det er på tide å trekke fram de gode fylkene og utfordre andre fylker til å ta etter.

Et annet av hennes råd var:

- Tenk differensiering i forhold til fagene. Vi må bort fra en tankegang preget av "one size fits all". Noen fag kan ha kortere læretid enn andre. Noen fag har behov for mer teori enn andre. Her må bransjene være med på å finne gode løsninger, sa hun.

Hun mener dessuten at det må lønne seg å være lærebedrift, utover rekrutterings- og samfunnsansvarsperspektivet. Derfor vil hun blant annet at myndighetene gir bedriftene økt tilskudd til å ta inn lærlinger. Her fikk hun full støtte fra nestleder i LO, Tor-Arne Solbakken.

- Lærlingeklausuler ved offentlige anskaffelser, nevnte hun som et annet bra tiltak.

Skogen Lund tar dessuten til orde for at flere ungdommer må få mulighet til opplæring i bedrift rett etter ungdomsskolen.

Hun vil i tillegg at flere lærere skal få hospitere i bedrift. Det samme ønsker Vibeke Madsen i Virke.

- Det bør ikke være tette skott mellom yrkesutdanningene og akademiske utdanninger. Derfor bør det åpnes opp for flere y-veier på høyskoler og universiteter, mener hun.

Skogen Lund vil også, i likhet med Solbakken, styrke fagskolene og mesterbrevordningen.

Oppfordret til å investere

Nestleder i LO, Tor-Arne Solbakken sa at LO mener lærlingtilskuddet bør tilsvare kostnadene for en skoleplass i videregående opplæring.

Han mener dessuten at offentlig sektor må bli bedre til å ta inn lærlinger.

– Det er kun Forsvaret i det offentlige som kan stå oppreist når det gjelder dette, sa han.

Solbakken er dessuten bekymret for at altfor mange unge havner i Nav. Han oppfordret myndighetene til å investere.

- Mange av de unge som dropper ut av skolen blir gående rundt og surre mens de venter på å fylle 25 år slik at de får rett til voksenopplæring.  Underveis kan de ende som varig uføre.

– Finansdepartementet er kanskje uenig med meg, men jeg mener det ikke er mulig å bruke for mye penger på ungdom under utdanning. Får vi dem ikke i arbeid, får samfunnet store utgifter på sikt, avsluttet Solbakken.