Mannlige studenter skal motivere flere gutter til å velge læreryrket
Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) skal bruke 10 millioner kroner på tiltak for å rekruttere flere til lærerutdanningene. Øverst på ønskelisten står flere menn.
Derfor sender ministeren nå mannlige lærerstudenter ut for å møte yngre gutter - med det mål å motivere flere av dem til å velge læreryrket. I dag er bare én av fire lærere i grunnskolen menn.
– Vi trenger flere mannlige lærere. Det er et mål at lærerstaben skal gjenspeile et tverrsnitt av befolkningen. Også de yngste elevene bør få møte både kvinner og menn i rollen som lærer, sier Nybø i en pressemelding.
– Nå skal vi involvere flere i et samarbeid for å utvikle et nasjonalt tiltak der mannlige lærerstudenter og unge mannlige lærere besøker ungdom i hele landet, sier Nybø.
Viktig med erfaring med barn
På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet har forskere ved OsloMet sett nærmere på hva som skal til for å rekruttere flere menn til lærerutdanningene for trinn 1- 7.
Rapporten viser at tidligere erfaring med å jobbe med barn er en viktig faktor for at menn velger læreryrket. I dag er det flere jenter enn gutter som får denne erfaringen som unge.
Rapporten peker også på at barn tidlig utvikler kjønnsstereotypiske oppfatninger av hva menn og kvinner passer til å jobbe med.
Høyere lønn som tiltak
Studentturneen er et av tiltakene regjeringen nå lanserer. I tillegg foreslår rapporten informasjonskampanjer og målrettet rekruttering støttet av økonomiske incentiver, som stipendordninger eller lønn under utdanning. De anbefaler også at man samler mannlige studenter i samme gruppe i utdanningen, og tror styrking av profesjonell autonomi og bedre lønnsbetingelser er viktig for rekrutteringen av flere menn til læreryrket.
Av de 10 millionene skal 5 millioner kroner gå til tiltak foreslått i den nye rapport. I tillegg skal totalt 5 millioner kroner gå til universiteter og høyskoler for å jobbe med rekruttering av flere kvalifiserte søkere.
Rekruttering og rollemodeller
Runa Brandal Myklebust, en av forskerne bak rapporten, sier at både i norge og Internasjonalt er det et uttalt mål å ha både mannlige og kvinnelige lærere.
– Men det blir ofte brukt ulike argumenter for hvorfor det er viktig, forteller hun.
– Hvilket argument som blir brukt kan ha konsekvenser for hva slags tiltak som blir foreslått. Vi identifiserer fire ulike argumenter: Rettferdighetsargumentet, samfunnsnytteargumentet, "gender-matching" og rollemodellargumentet. Rapporten trekker både på rettferdighetsargumentet - om at kjønnsbalanse er et viktig demokratisk og likestillingspolitisk prinsipp, samfunnsnytteargumentet - at rekrutteringsbehovet krever at man rekrutterer fra mer enn halve befolkningen, og rollemodellargumentet. Det siste handler om at spesifikke kjennetegn ved lærerrollen, som betydningen lærere har for elevene sin sosiale utvikling og deres funksjon som rollemodeller i barn og unges liv, gjør det viktig at elevene møter både kvinner og menn i et av samfunnets viktigste yrkesgrupper.
Endrer synspunkt
Hun har to favoritter blant tiltakene de foreslår i rapporten.
– Det første handler om det å ville jobbe med barn er en viktig motivasjon for å bli lærer på barnetrinnet, og at erfaring med å jobbe med barn stimulerer slik motivasjon. I dag har jenter denne erfaringen i større grad enn gutter, og et tiltak handler derfor om å gi flere unge menn erfaring med å jobbe med eller være med barn, forteller Myklebust.
– Det andre tiltaket har et bredere nedslagsfelt, og søker å endre kjønnsstereotypiske oppfatninger av hva menn og kvinner passer til. Å eksponerer barn og unge for kjønnsutypiske rollemodeller er et av tiltakene som har best dokumentert effekt i forskningslitteraturen. At barn og unge i skole og barnehage får møte menn som jobber i yrker der kvinner er i overtall vil kunne endre synspunkt på hva menn og kvinner er gode på, og er interessert i - og kan muligens også påvirke faktiske utdanningsvalg.
– Det er gjort en god del forsking som avkrefter sammenhengen mellom mannlige lærere og bedre skoleresultatar for gutter, selv om noe forsking i barnehager tyder på at det er noen fordeler med mannlige ansatte i barnehager. Hva er din kommentar til dette?
Påstanden om en sammenheng mellom lærerens kjønn og faglige prestasjoner går under argumentet om "gender-matching". Dette argumentet bygger på oppfatninger om at menn og kvinner underviser på forskjellige måter, eller at lærere og elever av same kjønn kommuniserer og motiverer hverandre bedre, som igjen gir bedre læring. Dette argumentet er blitt aktualisert i diskusjoner om at gutter presterer faglig svakere enn jenter i skolen. Men det er lite forskning som underbygger denne sammenhengen, som rapporten også viser til. Dette argumentet har derfor lite forskningsmessig dekning, noe som seneest blei konkludert med også i Stoltenbergutvalget sin utredelse.