Nybø: Skjerpede utdanningskrav skal gi flere lærere

Nybø fikk mange spørsmål om hva regjeringa ville gjøre for å få unngå lærermangel.

– Det virker som om verktøykassa dere har er ganske tom, sa Marit Arnstad fra Senterpartiet, og trakk blant anna fram at det var uheldig med krav om fire i matematikk for å komme inn på lærerutdanninga.

Iselin Nybø erkjente at ikke minst de nye prognosene fra Statistisk sentralbyrå for lærerdekning var alvorlig. Men hun meiner høye krav i lærerutdanninga, sammen med økt kvalitet i utdanninga, er rekrutteringstiltak. Det viktigste her er framfor alt at allmennlærerutdanninga er blitt en femårig masterutdanning, understreka hun.

Samtidig trakk Nybø fram nedskriving av studielån for lærerstudenter som ett viktig tiltak. Hun viste også til at universitet og høgskoler har fått økte midler til lærerutdanning.

Urolig for lærerutdanning i distriktene

Marit Knutsdatter Strand, også fra Senterpartiet, var opptatt av de små utdanningsinstitusjonene, ikke minst for å sikre lærere til distriktene.

– Disse blir nå bygd ned, og dette er uheldig, ikke minst i den situasjonen vi nå er i, sa hun.

– Erfaringene med de desentraliserte tilbudene er varierte, svarte Nybø.

Hun trakk fram at der det var godt samarbeid mellom lokale campus og sentrale universitet var det gode resultater. Men det var også eksempler på at små institusjoner hadde problemer med kvaliteten. Dette ga seg uttrykk i lav søkning og stort frafall under utdanninga.

Nybø gjentok masterkravet da Torstein Tvedt Solberg fra Arbeiderpartiet etterlyste økt kvalitet i utdanninga for å redusere frafallet fra lærerutdanninga: Mastergrad er økt kvalitet, sa statsråden.

Hans Fredrik Grøvan fra Kristelig Folkeparti sa at lærermangelen er spådd å bli størst i første til fjerde klasse.

– Samtidig går vi mot et overskudd av barnehagelærere. Vil det være aktuelt å få til ordninger slik at de kan arbeide i de første klassetrinna, spurte han.

– Et svært konstruktivt forslag, svarte Iselin Nybø.