Jan Tore Sanner: – Vis lærerne tillit, men krev resultater

– Det er ikke noe galt i å sette seg mål om å bli verdens beste skole. Jeg mener at det skal være lov å ha ambisjoner, sa Jan Tore Sanner på Utdanningsforbundets lederkonferanse i Bergen 22. oktober.

Mens statsminister Erna Solberg har snakket om drømmelæreren, snakket statsråd Jan Tore Sanner om drømmeskolen:

– Jeg blir ofte spurt hvilken visjon jeg har for skolen. Hva er min drømmeskole? Det er en faglig solid skole som ser og inkluderer alle elever, en skole der elevene lærer og mestrer. En skole som legger til rette for at alle får utviklet sitt potensial. En skole som er tuftet på, men som også er med på å utvikle, de verdiene som landet vårt er bygget på, sier han og fortsetter:

– En skole som bidrar til å styrke demokrati, inkludering og tilhørighet i det norske samfunn. En skole der det er rom for forskjeller, der alle uavhengig av bakgrunn føler at de har en plass. En skole som skal være vår viktigste bidragsyter til et bærekraftig samfunn.

– Mangfold er en styrke for skolen

Sanner pekte på at norske klasserom alltid har vært preget av mangfold.

 – Det skal de fortsatt være. Det er en styrke for skolen vår. Den sosiale reisen starter i barnehagene og i klasserommene. I Norge skal barn som kommer hit fra andre land lære om kvadratrøtter, svake verb og kostholdssirkelen sammen med barn som ikke kjenner noe annet enn den norske virkeligheten.

– De tingene vi setter mest pris på i vart samfunn – åpenhet og tillit – er del av det felles verdigrunnlaget. I tillegg er selve fundamentet i vårt velferdssamfunn at alle skal få det grunnlaget de trenger for både å kunne delta i og mestre det samfunnet de skal ut i. Det stiller store krav til både skoleledere og lærere.

– Kvalitetsutvikling kan ikke bare styres ovenfra

Sanner mener elevene nå er mer til stede, at de lærer mer og at flere fullfører videregående skole:

– Noe av det som gleder meg mest, er at gjennomføringen øker mest blant dem som har det tyngste utgangspunktet. De med foreldre med lite formell utdanning og barn av innvandrere, sa han.

I tillegg utdannes det nå en ny generasjon lærere som går inn i skolen med tung og riktig kompetanse. Likevel er det store og viktige prosjekter som gjenstår.

– Vi vet at vi ikke klarer å vekke lærelysten hos alle elever. Fortsatt har elevenes sosiale bakgrunn stor betydning for resultatene. Vi ser også store forskjeller på tvers av fylker og kommuner. Skolen må i tillegg fornyes i møte med ny teknologi og store strukturelle endringer i arbeidslivet.

Sanner hevdet at den viktigste utviklingen skjer lokalt i kommunene og i skolene.

– Jeg tror ikke at kvalitetsutvikling bare kan styres ovenfra. Ledelse handler om å sørge for endring, og å lede endring. De endringene vi trenger i norsk skole, de må ledes av dere. Dere vet at det er i møte mellom den enkelte lærer og elev at læring skjer. Gode skoler består av gode lærere som samarbeider og sørger for at elevene trives og utvikler seg, sa statsråden.

– Ledere utnytter ikke handlingsrommet sitt

Han la til at skolehverdagen er full av kompliserte pedagogiske spørsmål som sjelden har sikre svar. Overordnet del av læreplanen slår derfor fast at læreren skal ha rom til å bruke sin faglige vurderingsevne i skolehverdagen, at god pedagogisk praksis avhenger av profesjonsfellesskapet og av lærere som lærer av hverandre. Dette krever god og tillitsbasert ledelse, understreket Sanner.

Sanner mener det er en frykt i offentlig sektor for å gjøre feil.

– Det gjør at mange ledere ikke utnytter det handlingsrommet de har. All ledelse handler om å skape resultater. Da må vi dyrke frem sterke faglige fellesskap som trekker i samme retning, sa Sanner.

Les også: Steffen Handal vil ha større rom for å prøve og feile i skolen