DragonBox og «mattebøker uten matte»

Læreverket DragonBox Skole fremheves som et læreverk «som gjør det enkelt å skape varierte og effektive undervisningsopplegg som engasjerer elevene gjennom historiefortelling, lek, utforskning og samarbeid» (DragonBox, u.å.). På læreverkets nettsted presenteres læreverket i tillegg som et «komplett matematikklæreverk for småskolen» og som «det perfekte læreverket for fagfornyelsen».

Vi kjente fra før DragonBox-appen (spillet) og læreres refleksjoner omkring bruk av denne (f.eks. fra Romedal, 2013; Spurkland, 2013), samt enkelte studier av DragonBox-appen i bruk (f.eks. Dolonen & Kluge, 2014). DragonBox som fullstendig læreverk er av nyere dato, og lærere i et pilotprosjekt omtalte læreverket positivt, og både lærere og elever syntes det var spennende med nye digitale verktøy (Siddiq, Bugge, Ulriksen, & Tømte, 2017). Samtidig var det nytt for oss at «Mattebøker uten matte» nå inngår i læreverket. For matematikkdidaktikere skurrer overskriften «Mattebøker uten matte» (DragonBox Fortellinger, figur 2), og vi lurer på hvorfor det er viktig at disse bøkene er «uten matte».

Begrunnelsen for å ha «mattebøker uten matte» som en del av læreverket er knyttet til utprøving i en kommune (jf. Siddiq et al., 2017) og elevenes tilbakemeldinger etter denne utprøvingen: «En av tingene elevene likte best av alt var en samling med 10 bøker som nesten ikke har noe med matematikk å gjøre i det hele tatt.» Bøkene handler om «noomene» (figur 3), som også er gjennomgangsfigurer i appen DragonBox Numbers.

Noomene er personifiseringer av de ti første naturlige tallene. De bor på planeten Noomia og har navn tilpasset fra gresk. For eksempel har vi Nona (tallet ni), som «alltid tar det med ro og liker å slappe av. Alle liker Nona, selv om han brenner pølsene» (DragonBox, 2016, s. 28). Ifølge DragonBox (u.å) ble «mattebøkene uten matte» skrevet for at de «følte noe måtte gjøres for gjøre noomenes verden enda mer spennende og engasjerende. (...) Hver bok inneholder et eventyr om en av noomene. På denne måten blir barna enda bedre kjent med noomene og enda mer motiverte til å lære mer». Dette kan tyde på at bøkene først og fremst er skrevet for at elevene skal bli kjent med konteksten, eller noomene og deres verden.

Men, hvorfor ha lærebøker i matematikk uten matematikk? Hva om disse bøkene også inneholdt matematikk – ville ikke det være en gevinst? For å sammenlikne med et annet skolefag: Ville det være naturlig med engelskbøker uten engelsk? Vi stiller spørsmål ved hvilket syn på faget matematikk som signaliseres når man velger å produsere komponenter uten faglig innhold i et læreverk for skolen, selv om disse komponentene ikke skulle være sentrale.

Vi er selvsagt klar over at DragonBox også har matematikkbøker med matematikk. Vi er dog usikre på om fokuset på noomenes personligheter og krumspring støtter opp under elevenes matematiske begrepsdannelse, eller om det kan være et forstyrrende element. For eksempel skjønner vi godt at man kan dele opp 9 i 4 og 5, men er mer usikre på den kontekstuelle betydningen av setninger som «Inne i Nona gjemmer Penta seg, husker du?» (DragonBox, 2016, s. 29). Nona er tross alt en karakter som liker pølser, mens Penta kan by på en varm kopp te, og det virker for oss noe underlig at den ene kan gjemme seg inni den andre.

Vi har ikke studert læreverket i bruk i undervisningspraksis. Våre spørsmål har først og fremst oppstått som en reaksjon på en gjennomlesing av bøkene og markedsføringen som ligger fritt tilgjengelig på nettsidene. Vi holder derfor døren åpen for at våre bekymringer er ufunderte. Hensikten med dette innlegget er først og fremst å invitere til en kritisk diskusjon og vurdering av alle læreverk, inkludert DragonBox Skole.

Når det gjelder DragonBox Skole, vil vi støtte oss til Siddiq og kollegaer (2017, s. 7) som påpeker at siden en ikke vet noe om effekter ved bruk av læreverket, så «er det fortsatt uvisst hvordan dette læreverket og denne pedagogikken vil påvirke elevenes læring i matematikk på lengre sikt». Med dette som bakgrunn utfordrer vi lærere til å skrive om sine erfaringer ved bruk av læreverket, og vi utfordrer kommende masterstudenter til å studere bruk av læreverket. For vet vi egentlig om «mattebøker uten matte» gjør elever «enda mer motiverte til å lære mer» matematikk (DragonBox, u.å.)? Og hva om matematikken var det bærende element også i disse bøkene?

Referanser

Dolonen, J.A., & Kluge, A. (2014): Læremidler og arbeidsformer for algebra i ungdomsskolen. En casestudie i prosjektet ARK&APP, matematikk, 8. klasse. Report No. 4. ARK&APP. Oslo: Universitetet i Oslo. Hentet fra https://www.udir.no/globalassets/filer/tall-og-forskning/forskningsrapporter/casestudie-fra-uio-om-laremidler-og-arbeidsformer-i-matematikk.pdf.

Deviller, C. & Faller, R. (2017). Uno er kjemperedd. Oslo: Kahoot Dragonbox.

DragonBox (u.å.). DragonBox Skole. Hentet fra https://www.dragonbox.no/.

DragonBox (2016). DragonBox Mattesnakk 1. Oslo: WeWantToKnow.

Romedal, E. (2013). Algebra Challenge: 7,7 millioner likninger. Tangenten, (2), 27–28.

Siddiq, F., Bugge, M.B., Ulriksen, R., & Tømte, C. (2017). Matematikk på nye måter. Erfaringer fra pilotering av Dragonbox ved 10 skoler i Skedsmo kommune. Rapport 2017:17. Oslo: Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU). Hentet fra https://nifu.brage.unit.no/nifu-xmlui/bitstream/handle/11250/2452247/NIFUrapport2017-17.pdf?sequence=4&isAllowed=y.

Spurkland, S. (2013). Spillrevolusjonen er her – ta den i bruk. Tangenten, (3), 17–20.