Livsmestring – hva er godt nok?

Livsmestring er et stort og aktuelt tema i dagens samfunn, det er også et av flere viktige temaer i læreplanen for skolen og i rammeplanen for barnehagen. Som spesialpedagog og lærer har jeg gjort meg noen refleksjoner om temaet og hvordan dette skal kunne arbeides med i skoler og barnehagen.

For at barn og unge skal føle at de «mestrer» selve livet, er det mange brikker som skal falle på plass. Men hva vil det si å «mestre»? Betyr det at man som menneske, barn eller voksen skal fungere perfekt i forhold til noen idealer og forventninger fra samfunnet? Hva er godt nok? Undersøkelser som er gjort den senere tid, viser at barn og ungdom har prøvd eller bruker rusmidler oftere nå enn tidligere, de er også mer ensomme og trives dårligere, selvmord blant unge har dessverre en økende frekvens.

LES OGSÅ:

4 faktorer som fremmer barns livsmestring

Undersøkelser viser også at rusmidler brukes av barn og unge helt ned i 12-13-årsalderen. Vi som jobber i skolen, vet at mange barn og unge sliter med angst, depresjon eller andre psykiske lidelser, skolevegring er også blitt vanligere. Hvis vi ser tilbake på industrisamfunnet i 1960-, 70- og 80-årene, hadde landet behov for mange typer arbeidskraft, både som håndverkere, maskinister, kontorpersonell, bønder og fiskere. Det var håp om jobb for alle, selv om de var såkalte «skoletapere». Noen av disse jobbene finnes fortsatt, men for å få en jobb i dagens samfunn, kreves det minimum gjennomført videregående opplæring og fagbrev. For mange av dagens barn og unge kan forventningene fra samfunnet oppleves overveldende. Det er den digitale verden som er i ungdommens fokus, en fiktiv verden som leves gjennom en datamaskin eller mobil. Vi som har vokst opp i en annen tidsalder må innse at vi lever i en verden hvor den digitale formidlingen er en nødvendighet. Noen mener at for å klare seg best mulig i et kunnskapssamfunn som vi nå lever i, bør de unge ha et langt utdanningsløp og en karriere å se fram til.

Hvis du er så uheldig at du ikke passer inn i denne verden, risikerer du å være på «utsiden», da kan rusmidler og en kriminell atferd være en fluktvei for mange. Det stilles også store krav om utseende og væremåte for dagens ungdom, helst skal alle være mest mulig lik hverandre. Du må gjerne drive med idrett som fotball, håndball eller ski, men du bør også ha de rette merkeklærne og rett type mobiltelefon for «å være innafor». Hvis du skiller deg for mye ut, risikerer du å bli satt på sidelinja som annenrangs og lite interessant.

Mestrer du livet, lille venn?

De politiske føringene fra staten gir klar melding om hva som forventes av skolene og barnehagene. Flere av stortingsmeldingene de siste årene har handlet om utvikling av barns sosiale kompetanse og livsmestring. Det er blitt påpekt at skolen og barnehagen har et delansvar i dette arbeidet, og det skal skje i nært samarbeid med heimen. Den danske psykologen Anne Linder sier at relasjoner smitter mer enn influensa, nyere forskning viser at barnets samspill med sine nærmeste omsorgsgivere er avgjørende for barnets helhetlige utvikling. Psykologen mener det er viktig å fange barnets oppmerksomhet, vise følelser, engasjement og skape fellesskap. For å oppleve livsmestring må barnet lære å håndtere ulike utfordringer i livet. For å håndtere utfordringene må barnet vite hvilke tilpasninger som er nødvendige og hvordan man inngår kompromisser med andre.

Det er av stor betydning for samfunnsutviklingen at skolen, barnehagen og hjemmet, legger til rette for nære, trygge omsorgspersoner som viser oppmerksomhet tilpasset det enkelte barns behov. Bemanningsnormer og antall voksne i barnehager og skoler bestemmer hvor mye tid vi har til hvert enkelt barn eller elev. Noen barn trenger mer oppmerksomhet enn andre, men alle trenger litt.

I opplæringsloven fremstilles blant annet rettigheten den enkelte elev har til et godt psykososialt miljø i skolen: «Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremme et godt psykososialt miljø, der den enkelte elev kan oppleve trygghet og sosial tilhørighet». Søgnen-utvalget var sentralt for noen tiår siden, da de videreførte begrepet livslang læring (NOU 2003:16). Utvalget definerte barnehagen som en del av utdanningssystemet og en viktig plattform for livslang læring. De fremhevet samtidig at perspektivet livslang læring forutsetter at det er en bevissthet om at læring foregår gjennom hele livet både i skole og arbeidsliv, fritid og familieliv.

Begrepet livslang læring er byttet ut med folkehelse og livsmestring i den nye læreplanen for skolen. Rammeplanen for barnehagen pålegger barnehagene å fremme bærekraftig utvikling, livsmestring og helse. Rammeplanen kobler livsmestring til arbeid som forebygger krenkelser og mobbing. Å arbeide med livsmestring i barnehagen innebærer også å bedre barns forutsetninger når det gjelder lekeferdighetene (Rammeplanen, 2017).

Skolen, barnehagen og hjemmet har et stort ansvar for hvordan hvert barn utvikler seg slik at de som voksne kan være med å bidra til fortsatt velferd og samfunnsvekst. Det stilles store krav til de ansatte som jobber i skoler og i barnehagen, og undersøkelser viser at sykefraværet er høyt. Det kan være flere grunner til det, men det kan se ut til at lav bemanning og flere oppgaver, samt testing og kartlegging av barna, bidrar til mer stress og sykdom. I Fredrikstad kommune har politikerne bestemt seg for å sette inn økt bemanning i barnehagene, dette for å se om sykefraværet blant personalet går ned. Kanskje dette er et tiltak flere kommuner og politikere burde tenke over? Et afrikansk ordtak sier: «Det skal en hel landsby til for å oppdra et barn».