– Det er misvisende å hevde at arbeidsmarkedet er vanskelig for nyutdannede lektorer

I en artikkel på Utdanningsnytt 25. oktober kan vi lese at over 40 prosent av nyutdannede lektorer synes det var vanskelig å få skolejobb. Dette kom fram i en undersøkelse utført av NOKUT i forbindelse med evalueringen av landets lektorutdanninger. Overgangen fra studier til jobb er utvilsomt utfordrende for mange, og som i de fleste andre sektorer kan det ta en stund før man lander drømmejobben i skolen. Men at «Arbeidsmarkedet er vanskelig for nyutdanna lektorer», slik artikkeloverskriften hevder, er misvisende. Ved Universitetet i Oslo (UiO) er kandidatene fra lektorprogrammet tvert imot blant vinnerne på arbeidsmarkedet.

Arbeidslivrelevans er viktig for UiO, og det gjøres derfor jevnlige kandidatundersøkelser om alle universitetets utdanninger. Den seneste ble gjennomført av Rambøll i 2018, og her ble kandidater som fullførte utdanningen i perioden 2014–2018, blant annet spurt om sin arbeidssituasjon. På tidspunktet for undersøkelsen var hele 96 % av kandidatene fra lektorprogrammet yrkesaktive, nesten alle i utdanningssektoren. Lektorene kom også raskt ut i arbeidslivet. 52 % ble tilsatt allerede før de var ferdige med studiet, og innen tre måneder etter studieslutt var 91 % av kandidatene i arbeid. De færreste utdanninger kan vise til så gode tall.

Artikkelen i Utdanningsnytt setter imidlertid fingeren på ett forhold som har betydning for lektorenes jobbmuligheter, og det er hvilke fag de har undervisningskompetanse i. I artikkelen framgår det at kandidater som hadde studert nordisk, fremmedspråk eller realfag, fikk lettere jobb enn de som hadde studert samfunnsfag, historie eller religion. Dette er en erfaring vi lenge har gjort oss ved lektorprogrammet ved UiO, og for å styrke arbeidslivsrelevansen i studiet foretok vi for over ti år siden en kraftig innskrenking i hvilke fagkombinasjoner det var mulig å ta i programmet.

Norsk, engelsk, fremmedspråk og matematikk er skolefag med mange undervisningstimer på både ungdomstrinnet og i videregående skole, og studieløpene i lektorprogrammet ved UiO er nå lagt opp slik at de aller fleste studenter utdanner seg i minst ett av disse store fagene. Du kan studere til samfunnsfag-, historie- eller religion- og etikklærer ved UiO, men da må du ta enten nordisk, engelsk eller fremmedspråk som ditt andre undervisningsfag. Dette systemet legger riktignok begrensninger på studentenes valgmuligheter, men det øker sjansene deres for å få hele og faste stillinger når de er ferdig utdannet.

Sett fra UiOs perspektiv er altså lektorenes muligheter på arbeidsmarkedet langt fra så dystre som artikkelen i Utdanningsnytt kan gi inntrykk av, snarere tvert imot. Vi befinner oss i en periode med synkende rekruttering til landets lærerutdanninger, og mange potensielle søkere ser ut til å ha blitt skremt bort av SSBs omdiskuterte prognoser om et framtidig overskudd av lærere. Da er det viktig at man ikke svartmaler situasjonen, men holder fast ved at en lektorutdanning er blant de sikreste veiene til relevant arbeid. De over 40 prosentene i NOKUTs undersøkelse som sa at det var vanskelig å få jobb i skolen, jobbet faktisk alle i ungdomsskolen eller videregående skole.