Skoler i Oslo må ta fra eget budsjett for å dekke lønn til lektorer

Korsvoll skole har flere lærere med femårig lektorutdanning. Men når de får budsjetter fra kommunen, dekker de kun lønn opp til "adjunkt med opprykk", som også krever fem års utdanning, men ikke mastergrad. Differansen opp til mastergradsnivå må dekkes inn av skolen og spares inn på neste års budsjett.

– Nå må vi kutte på andre ting i budsjettet, som innkjøp. Det er på høy tid at kommunen spytter inn mer midler, sier rektor ved Korsvoll skole, Svein Søvde, til Nordre Aker Budstikke.

Ifølge Søvde er problemstillingen tatt opp på rektormøter. Men ingenting har skjedd, selv om alle nyutdannede lærere har hatt femårig mastergrad siden 2017.

Søvde mener løsningen er å endre på tildelingsmodellen.

Ber staten dekke underskuddet

Byråd for utdanning, Julie Remen Midtgarden (H), sier til Nordre Aker Budstikka at de økte lønnskostnadene for lærere med lektorkompetanse utgjør 130 millioner kroner mer nå enn for fem år siden. 

Hun mener regjeringen må løse situasjonen ved å gi kommunene økte midler for å dekke konsekvensene av det nasjonale kravet om mastergradsutdanning. Hvis ikke, vil konsekvensen være at skolene må ansette færre lærere.

Har forståelse for det rektor sier

Utdanningsnytt har bedt om en kommentar fra Marianne Lange Krogh, fylkesleder i Utdanningsforbundet Oslo. Hun forstår rektors økonomiske bekymringer.

– Jeg har stor forståelse for det rektor på Korsvoll skole melder fra om. I Utdanningsforbundet Oslo har vi sett at flere skoler enn tidligere melder om et merforbruk. Det kan blant annet skyldes økte lønnskostnader, sier Krogh.

Rektor mener løsningen er å endre tildelingsmodellen. Det er ikke et synspunkt Krogh umiddelbart deler.

– Vi ser at skoler over hele Oslo sliter. Derfor er det ingen enkel løsning å endre tildelingsmodellen. Det vi er enige med byråden i, er at mer penger bør tilføres. Om pengene kommer fra stat eller kommune spiller ingen rolle for oss. Det viktige er at skolene kompenseres for de økte lønnskostnadene som følger av økt lærerkompetanse, sier Krogh. 

Hun legger til at Utdanningsforbundet Oslo er i gang med å diskutere ny tildelingsmodell. Men Utdanningsforbundet mener at forslaget til tildelingsmodell som byrådet har kommet med ikke løser alle problemene.

– Vi vet at én klasse trenger én lærer uavhengig av om klassen har 34 eller 30 elever. For oss er det i tillegg viktig at det følger med penger til spesialpedagogiske vedtak og at ressursene til særskilt norskopplæring (SNO) styrkes, sier Krogh.