Opplæringsloven og lærernes rettssikkerhet

Opplæringsloven kapittel 9 A blir kalt elevenes arbeidsmiljølov. I august 2017 ble loven endret. Endringen styrker elevenes rettigheter, men skaper også debatt.

Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø. Skolen skal ha nulltoleranse mot krenkelser. Krenkelser kan for eksempel være mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Retten til et trygt og godt skolemiljø er mer enn bare frihet fra krenkelser.

Retten er ikke begrenset til frihet fra krenkelser. Skolemiljøet skal fremme helse, trivsel og læring. Elevene har rett til et trygt og godt skolemiljø, uavhengig av årsaken til utryggheten.

Les også: Læreres rett til å gripe inn fysisk overfor elever bør lovreguleres

Hvis skolen mistenker eller ser at en elev ikke har det bra på skolen, skal skolen gjøre noe med det. Skolen skal følge med, gripe inn, varsle, undersøke og lage en plan med tiltak som vil gjøre at eleven får det bra. Eleven har rett til å medvirke, og skolen skal ivareta elevens beste.

I 2018 viste elevundersøkelser at 7000 barn opplever å bli krenket av voksne. Litt over halvparten svarte at den voksne sa sårende ord. Litt under halvparten svarte at den voksne fikk dem til å føle seg utenfor. Nesten én av fire svarte at den voksne slo, dyttet eller holdt eleven fast.

Hvordan eleven selv opplever skolemiljøet, er sentralt i regelverket. Fagmiljøene er enige om at elevens opplevelse for lenge er blitt bagatellisert og ikke tatt alvorlig nok.

Å bagatellisere elevens opplevelse kan gi store skadevirkninger. Derfor har lovgiver bestemt at elevens egen subjektive opplevelse av skolemiljøet skal legges til grunn for om eleven har det bra eller ikke. Det er eleven selv som er den nærmeste til å si noe om hvordan den har det på skolen. Elevens subjektive opplevelse skal tas på alvor og ikke overprøves!

Skjer dette på lærernes bekostning? Et viktig spørsmål er blitt reist i debatten: Er lærernes rettssikkerhet svekket som følge av elevenes rett til et trygt og godt skolemiljø?

Mange mener ja. Vi leser om lærere som har følt seg tråkket på og lærere som blir politianmeldt. Undersøkelser blant tillitsvalgtorganisasjoner viser at seks av ti lærere føler seg mer utrygge etter at lovendringen kom. Hva skyldes dette? Skyldes følelsen av at rettsikkerheten er svekket, loven?

Les også: Talet for klager på skolemiljø er stabilt

Hypotese nr. 1: Plikten til å legge elevens subjektive opplevelse til grunn blandes sammen med vurderingen av om det objektivt sett har skjedd en krenkelse.

Plikten til nulltoleranse mot krenkelser gjør at skolen både må jobbe systematisk og forebyggende for at elevene ikke skal oppleve krenkelser og gripe inn for å stoppe krenkelser der og da dersom det er mulig.

Det er ikke alltid lett å vurdere om det har skjedd en krenkelse. Krenkelsesbegrepet rommer ifølge lovforarbeidene direkte negative handlinger og verbale uttrykk rettet mot eleven og indirekte krenkelser som utestenging, isolering, blikking og baksnakking.

Det betyr ikke at skolen skal ha nulltoleranse for enhver kritisk ytring eller uenighet. Elevene skal lære å kunne akseptere og respektere ulike meninger og overbevisninger.

Hva er det så som blir styrt av elevens subjektive opplevelse? For det første; om eleven har det trygt og godt. Trivsel er subjektivt. Videre har skolen plikt til å undersøke saken og varsle rektor eller skoleeier. Til sist har skolen plikt til å sette inn tiltak i en aktivitetsplan. Eleven har rett til å få det trygt og godt, uansett årsak!

Les også: Tromsø-skole får pålegg om å rette brudd på opplæringslovens § 9 A

Elevens subjektive opplevelse bestemmer ikke om det objektivt sett har skjedd en krenkelse eller ei. Elevens følelse i seg selv er ikke bevis for at det har skjedd en krenkelse. Skolen kan heller ikke ha nulltoleranse mot alt som oppleves krenkende, for eksempel irettesettelser. Men opplevelsen eleven har, skal tas alvorlig ved at skolen uansett må sette inn tiltak for å trygge eleven.

Den subjektive opplevelsen er heller ikke styrende for hvilke tiltak som må settes inn for at eleven skal få det trygt og godt. Loven krever at tiltakene er erfarings- og forskningsbaserte. Men elevens egne oppfatninger av hva som har skjedd og hva som vil virke, er selvsagt viktige.

Vår erfaring er at årsaken til at lærere opplever sin rettssikkerhet satt til side, er misforståelsen av hva elevens subjektive opplevelse er styrende for. Opplæringsloven krever at ansatte/skolen og skoleeier varsler og undersøker de bakenforliggende årsakene til at en elev ikke har det trygt og godt.

Der lærere blir anklaget for å krenke, er det avgjørende at læreren, i tillegg til eleven, får uttale seg om saken. Skolen og skoleeier må gjøre de undersøkelsene som er nødvendige for en forsvarlig opplysning av saken.

Skolen og skoleeier kommer ikke unna å ta stilling til om læreren objektivt sett har eller ikke har krenket; verken etter opplæringsloven eller arbeidsmiljøloven. Skolen og skoleeier som arbeidsgiver kommer imidlertid heller ikke unna å sikre at lærernes rettigheter også er ivaretatt etter arbeidsmiljøloven, parallelt med elevens rettigheter.

Les også: Svensk lærer frikjent for krenking etter å ha flyttet elev ut av sofa

Hypotese nr. 2: Manglende kunnskap om og håndtering av reglene i opplæringsloven kapittel 9 A (elevenes arbeidsmiljølov) og i arbeidsmiljøloven.

Hva sier bestemmelsen i opplæringsloven om den skjerpede aktivitetsplikten når voksne krenker?

Skolen har den samme aktivitetsplikten når voksne krenker, som når det er andre grunner til elevens opplevelse av utrygghet. Plikten er bare skjerpet. Varsler og undersøkelser skal skje raskere og skoleeier skal kobles inn.

Hva sier bestemmelsen ikke? Bestemmelsen sier ikke hvilke følger varselet og undersøkelsen skal få for den ansatte. Bestemmelsen innskrenker ikke den ansattes vern etter arbeidsmiljøloven. Hvis varselet får konsekvenser for den ansattes rettigheter som ansatt, gjelder arbeidsrettslige regler.

Bestemmelsen sier heller ikke at elevens subjektive oppfatning avgjør om det faktisk har skjedd en krenkelse og hva som skal skje med den ansatte. Her må skoleeier og arbeidsgiver ha kunnskap både om rettighetene og pliktene etter opplæringsloven og arbeidsmiljøloven.

Skolen og skoleeier har et ansvar både overfor elevene og overfor de ansatte i skolen. Elevene har rettigheter etter opplæringsloven, ansatte etter arbeidsmiljøloven. Skolen og skoleeier har prosedyrer de må følge etter aktivitetsplikten i opplæringsloven kapittel 9 A ovenfor elevene. Arbeidsmiljøloven har prosedyrer skolen og skoleeier må følge som arbeidsgiver overfor den ansatte. Opplæringsloven kapittel 9 A innebærer ingen innskrenkinger i den ansattes rettigheter etter arbeidsmiljøloven og hjemler i seg selv ikke tiltak mot den ansatte!

Debatt: Læraren sitt rettsvern er ikkje eit trugsmål mot barnet sitt beste

Hypotese nr. 3: Misforståelsen om at opplæringsloven gir hjemmel for å gå til arbeidsrettslige skritt mot lærer/den ansatte. Opplæringsloven gir ikke skolemyndighetene hjemmel til å ta arbeidsrettslige skritt mot den ansatte. Denne myndigheten er det bare arbeidsgiver som har, etter gitte prosedyrer i arbeidsmiljøloven.

Konklusjon

Skyldes svekkelsen av rettssikkerheten loven? Nei! Ikke lovens ordlyd, men praktiseringen av den! Er dette komplekst? Ja! Må det øves? Ja!