Jussens veier er uransakelige

Kan lærere nå bevege seg fritt blant elevene sine på skolen uten å risikere å bli trakassert verbalt eller bli slått ned? Nå har Høyesterett tatt opp problemstillingen og slår fast i en nylig publisert dom at "en lærer i den offentlige videregående skolen må anses som offentlig tjenestemann, slik begrepet er brukt i straffelovens paragraf 127 og 326".
 
Men dette er ikke så enkelt som det i første omgang kunne se ut til. I førstnevnte paragraf omhandler loven fysisk vold, mens i paragraf 326 omtales forulempning som altså omfattes av skjellsord. Høyesterett legger her vekt på forarbeider så langt tilbake som i 1896, og i tillegg vises det til "lærerens sentrale rolle ved gjennomføringen av skolenes ordensreglement og deres avgjørelsesmyndighet i forbindelse med karaktersetting". At undervisningen er frivillig for elevene og at vi har mange private videregående skoler, er ikke blitt tillagt vekt.
 
Bakgrunnen for saken er en dom i Nes herredsrett 7. mai i fjor der en elev ved en videregående skole i distriktet ble tiltalt for å ha sjikanert en lærer. Han sparket læreren i låret for å hindre læreren i å utvise ham fra klasserommet. I tillegg kastet eleven rundstykkedeig etter læreren og kalte vedkommende "hore" og "jævla rasist".
 
Herredsretten dømte eleven til 15 dagers betinget fengsel og en ubetinget bot på 1000 kroner, subsidiært to dagers fengsel. I tillegg måtte eleven betale 1000 kroner i saksomkostninger. Et hovedspørsmål ble da om en lærer er en offentlig tjenestemann eller ei. Nes herredsrett mente læreren ikke var det.
 
Saken ble anket, og Eidsivating lagmannsrett mente herredsrettens tolkning av begrepet offentlig tjenestemann var uriktig. Lagmannsretten opphevet den delen av dommen, samt bot og saksomkostninger. Derimot dømte retten eleven for fysisk vold mot og forulemping av læreren.
 
Saken var av så prinsipiell karakter at statsadvokaten anket dommen inn for Høyesterett, som slo fast at en lærer er offentlig tjenestemann når vedkommende under utførelse av pålagte oppgaver blir angrepet fysisk og forulempet i jobbsammenheng . Det betyr i klartekst at en elev kan kalle en lærer for "hore" og " jævla rasist" så mye vedkommende ønsker utenfor undervisningen. Men i undervisningen får det nå juridiske konsekvenser.
 
Det å undervise i den videregående skole, enten den er privat eller offentlig, er altså ingen utøvelse av offentlig myndighet, slik Høyesterett tolker loven. Derimot blir læreren å betrakte som offentlig person idet han blir angrepet fysisk og verbalt av en elev. Jussens veier er uransakelige. Spørsmålet er ikke nytt.
 
Straffelovskommisjonen av 1885 mente lærerne burde gå inn under begrepet offentlig tjenestemann fordi man den gang hevdet at lærerne var "tillagt avgjørende myndighet over elevene". Myndigheten ser imidlertid ut til å være svekket i de over hundre år som er gått siden dette ble uttalt. Det kan også tolkes slik at samfunnets generelle utvikling kan ha ført til en svekkelse av begrepet offentlig tjenestemann.
 
Høyesteretts kjennelse må betraktes som en seier for lærerne, men saken er fortsatt så komplisert at en av dommerne i Høyesterett uttalte at "spørsmålet om en nærmere presisering og en viss endring av begrepet offentlig tjenestemann vil bli nøyere vurdert av Straffelovskommisjonen i dens videre arbeid". Kanskje vil læreres rettsvern bli klarere definert i framtiden? Vi kan jo håpe.