Inntaksordningen til videregående i Oslo er rettferdig, synes elevene

Det rødgrønne byrådet i Oslo har varslet at de til våren vil legge fram en alternativ inntaksmodell til dagens karakterbaserte opptak til videregående skoler.

Byrådet mener dagens system skaper segregerte skoler, der noen skoler har en overopphopning av skoleflinke elever, mens andre skoler får svært mange elever med svake karakter, ofte i kombinasjon med store sosiale problemer.

Elevene i Oslo fortjener ny inntaksmodell, har byrådsleder Raymond Johansen (Ap) og byråd Inga Marte Thorkildsen (SV) uttalt.

En spørreundersøkelse gjort av Olav Befring i Utdanningsetaten i 2019 blant hovedstadens 10.-klassinger, viser imidlertid at et flertall på 62 prosent av elevene mener dagens karakterbaserte opptak er rettferdig. Av disse sier 16,8 seg «helt enig» og 45,2 prosent seg «litt enig».

Les denne! 15 høringssvar om inntaksmodell i Osloskolen spriker svært mye

– Dette viser at det ikke er noe rop om noe nytt opptakssystem fra elevene. De forestår veldig godt at i mangel på den helt åpenbare rettferdige løsningen som passer alle, så er et fritt skolevalg og et karakterbasert inntak det nærmeste vi kommer rettferdighet og likebehandling, sier Øystein Sundelin, gruppeleder for Høyre i Oslo bystyre til NTB.

Store forskjeller

Fylkesleder i Elevorganisasjonen i Oslo, Hana Mulalic, sier Elevorganisasjonen mener segregeringen mellom skolene er et problem, og at de ønsker en ny inntaksmodell som forebygger dette.

Hun sier det er stor forskjell mellom elevene når det gjelder hvor rettferdig de synes dagens modell er.

– De fleste med gode karakterer som kommer inn på førstevalget sitt, synes det fungerer godt, men mange blir plassert på skoler de ikke ønsker å gå på, og de er ikke fornøyde, sier hun.

Undersøkelsen viser at elevene som forventer et karaktersnitt på over 5, samtykker i langt større grad enn de som forventer snitt på 3 eller lavere i at dagens ordning er rettferdig.

Spørreundersøkelsen hadde en svarprosent på 37,4 prosent. Av i alt 49 inviterte skoler var det 35 som svarte.

Kvoter og loddtrekning

Et utvalg har vurdert fem alternative inntaksmodeller, inkludert en modell for å måle progresjon framfor sluttresultat, en modifisert karaktermodell, samt modeller basert på loddtrekning, kvotering og en blanding av loddtrekning og karakterer. Byrådet har varslet at de vil konkludere om modell til våren.

Mulalic sier Elevorganisasjonen er positiv til progresjonsmodellen, men mener det fordrer at vurderingssystemet legges om, og at det bør innføres mappevurderinger istedenfor eksamener.

– Det vil kreve en reform av store deler av skolesystemet, sier hun.

Øystein Sundelin advarer sterkt mot å endre dagens opptaksmodell, og særlig mot progresjonsmodellen, som han mener er lett å manipulere og ikke stimulerer elevene til å forsøke å strekke seg.

– Vi må ikke lage en ordning som fullstendig ødelegger motivasjonen til å løfte seg et ekstra hakk på ungdomsskolen, sier han.

Advarer mot «politisk eksperiment»

Sundelin sier han forstår at debatten engasjerer mange.

– Det er en ganske viktig del av hele livet ditt hvor du gikk på videregående, hvilke resultater du fikk og hvilke nettverk du bygget deg, og hvordan det satt deg i posisjon til å gå videre i livet. Derfor tror jeg ikke vi skal lage politiske eksperiment på inntaksmodeller som tilfredsstiller ulike ideologiske tilnærminger, sier han.

– Er ikke Høyre bekymret for den segregerte Oslo-skolen?

– Jeg er først og fremst bekymret for at Oslo-skolen leverer dårligere resultater, og er mest opptatt av at alle deler av Oslo-skolen skal løfte seg, så hver elev når sitt potensial. Og hvis vi får til det, så vil ikke dette lenger være noe problem, sier Sundelin.

(©NTB)