Ny inntaksordning til høyere utdanning

Hva er et rettferdig inntakssystem, og hvordan skal samfunnet få utdannede unge mennesker raskere ut i arbeidslivet? Dette er noen av problemstillingene som opptaksutvalget har belyst i sin NOU 2022:17 Veier inn – ny modell for opptak til universiteter og høyskoler. Utvalget har gått grundig gjennom dagens ordning, og forslagene de kommer med vil utvilsomt føre til en endring i videregående opplæring, ja helt ned i ungdomsskolen, og vil endre dynamikken mellom lærer, elev og hjem.

Utvalgets målsetning er å få unge voksne raskere gjennom studier, slik at de kan bli gode skattebetalere i andre enden. Dette er en intensjon som tjener både enkeltindivid og samfunn godt, men er livet alltid så strømlinjeformet? Har utvalget tatt i betraktning at livet ofte byr på utfordringer? Enkeltpersoners helse, familiesituasjoner og samfunnets håndtering av kriser som Covid kan bidra til at ens livsvei ikke går i en strak linje fra ungdomsskole, til videregående, gjennom høyere utdanning og ut i arbeidslivet.

Et av forslagene fra utvalget er å fjerne ekstrapoeng for alder, real- og språkfag, førstegangstjeneste (med noen forbehold) og kjønn. Det er lett å forstå intensjonen bak forslagene, men det river i hjertet til en realfagslærer. Realfagene danner et viktig grunnlag for den videre faglige progresjonen innen svært mange studieretninger. Forslagene vil utvilsomt føre til endringer i fagvalgene til elevene, og flere høyskoler må basere seg på forkurs i realfag for å sikre seg at elevene har forventede forkunnskaper for å mestre det faglige nivået på studiet.

Fjerne muligheten til å ta opp fag

Det mest kontroversielle forslaget er derimot å fjerne muligheten til å ta opp igjen fag som privatist i fag du har bestått. Får du en karakter i et fag, så har du den karakteren for evig og alltid. Man skal bare kunne ta fag som privatist dersom du ikke har faget fra før. Dette forlaget er et tveegget sverd som utvilsomt vil spille inn på dynamikken i klasserommet. Se for deg følgende scenario: en elev trenger et visst snitt for å komme inn på ønsket studie, men prestasjonene til eleven tilsier at vedkommende ikke når det snittet. Det kan selvsagt være fordi eleven er en unnasluntrer, men hva hvis ikke?

Hva hvis eleven sliter med spiseforstyrrelser, skilsmisse i hjemmet eller kjærlighetssorg? Eller rett og slett ikke er moden nok? Skal livssituasjonen til eleven på det tidspunktet avgjøre hvilket videre studie man kommer inn på, uten mulighet for forbedring? Hva gjør dette med dynamikken i klasserommet?

Sterkt karakterpress

Vi ser for oss et sterkt karakterpress både på elever og faglærere. For mange lærere vil løsningen være å lage ekstra prøver for å forsøke å gi elevene mulighet til å forbedre karakteren. Man kan også se for seg at prøver gjøres enklere for å gi flere muligheter for bedre karakterer. Klager på karakterer vil også bli mer aktuelt enn noen gang, da konsekvensene av karakterene blir førende for våre ungdommers framtid og yrkesaktivitet.

Les også: Utvalg vil fjerne mulighet for å forbedre karakterer

Utvalget mener de har løsningen på dette. Det settes av 20 prosent av alle studieplasser til en opptaksprøve der man skal vise hva man har lært gjennom videregående skole ved å ta en test ala CET i USA, eller en test som viser deres evne til å tilegne seg kunnskap. Dette vil utvilsomt gi de elevene som i utgangspunktet hadde de beste forutsetningene en ekstra sjanse til å komme inn på studiet. Vil dette systemet være mer rettferdig for de mest sårbare ungdommene som kanskje mest av alt trenger å komme inn på studier for å endre på deres sosioøkonomiske arv?

Vi tror ikke det. Mange studenter som tar opp igjen fag bruker også denne tiden til å lære seg studieteknikker, hente opp igjen kunnskap og ferdigheter som har ligget brakk i noen år. Denne muligheten er ikke bare en forbedringsmulighet for karakterene, men også en forberedelsesmulighet til et videre studieliv i høyere utdanning.

Det er mye med forslaget til inntaksutvalget som er bra, men dette veier ikke opp for de negative konsekvensene man får av å ta bort muligheten for å kunne ta opp igjen fag. Opptakssystemet til høyere utdanning trenger sårt en revidering, men å fjerne ungdoms muligheter til å rette opp gamle synder eller uforutsette hendelser i livet, er trolig ikke veien å gå.