– Å ha full stilling som norsklærer i videregående lar seg ikke kombinere med familieliv
Lektor Siv Sørås Valand har hørt om flere som dropper ut av yrket fordi de ikke orker. I en undersøkelse svarer lærerne at vurderingspresset går utover kvaliteten.
Norsklektor Siv Sørås Valand klikker opp en presentasjon på lerretet og skuer ut over andreklassingene på Sandvika videregående skole i Bærum kommune i Viken. De sitter i grupper med de bærbare pc-ene oppslått. Enkelte fullfører siste rest av en nistepakke.
Terrorangrepene 22. juli 2011 er tema i norskundervisningen denne dagen, og snart beveger Valand seg fra gruppe til gruppe og lytter og diskuterer. Underveis tar hun med en av elevene ut av timen for en kjapp en-til-en-tilbakemelding.
– Klarer du å se hva som er blitt feil her? spør hun og peker mot pc-skjermen.
Vurdering og tilbakemelding er noe lærere driver med hele tiden, men hvordan opplever de dette arbeidet? En spørreundersøkelse blant over 700 lærere fra analyseselskapet Rambøll, på oppdrag fra Utdanningsforbundet, gir en pekepinn. Lærerne i undersøkelsen underviser på 4. og 10. trinn i grunnskolen og første trinn i videregående. Ett av stikkordene er, ikke uventet, tidsklemme.
Rundt halvparten av lærerne svarer at de har så mange elever som skal vurderes at det i stor eller svært stor grad er til hinder for vurderingsarbeidet deres.
Lærere under 40 år opplever det som et større problem enn lærere over 40 år, og problemet er størst i videregående.
På 10. trinn og i videregående svarer to av tre lærere at karakterarbeidet tar for mye tid.
Nettopp dette er mye av grunnen til at lektor Valand har valgt bort en full stilling som norsklærer i videregående.
Om undersøkelsen:
Gjennomført av Rambøll Management Consulting på oppdrag fra Utdanningsforbundet.
767 av 2843 lærere svarte på spørreundersøkelsen: 109 fra 4. trinn, 284 fra 10. trinn og 374 fra vg1.
Svarprosent er 27, med feilmargin på 3,5 prosent for svarene.
Gikk ned til halv stilling
– Jeg har tidligere hatt fem-seks klasser i norsk samtidig. Da hadde jeg ikke unger, for det hadde aldri gått. Å ha full stilling som norsklærer i videregående lar seg ikke kombinere med familieliv, sier Valand.
– Og det har med vurderingspress å gjøre?
– Ja, det har alt med vurderingspress å gjøre.
Hun jobber nå i en deltidsstilling som lektor ved Sandvika videregående skole med bare én klasse i norsk som hun også er kontaktlærer for. I tillegg har hun en 50 prosent stilling som daglig leder i Landslaget for norskundervisning (LNU) og skriver lærebøker i norsk for yrkesfag.
– Med en deltidsstilling som norsklærer får du færre elever som skal vurderes, men du får også kortere arbeidstid. Hvorfor gir det allikevel mindre arbeidspress?
– At jeg har andre jobber med en mer normal arbeidsbelastning, gjør at jeg rekker å gjøre det jeg skal.
Da hun tidligere jobbet i full stilling som norsklektor, krevde det mye jobbing på kvelder og i helger og ferier.
– Det er veldig frustrerende at du aldri føler du får gjort en så god vurderingsjobb som du ønsker.Siv Sørås Valand, lektor
I en ideell verden med færre elever kunne man fått til en bredere og bedre vurdering, men det går ikke opp slik det er i dag. Dette er det veldig mange norsklærere som kjenner på. Det blir heseblesende for elevene også, sier Valand.
– Hvor mye tid bruker du per elev på en vurdering av et skriftlig arbeid?
– Er jeg veldig kjapp, og er langt nede i bunken, kan det ta 20 minutter. Men da er jeg rask. Det hender jeg bruker en time.
Da Valand jobbet fullt som norsklektor i videregående, kunne hun ha opp mot 100 elever som med jevne mellomrom skulle vurderes. Så da er det bare å gange opp med antall minutter per elev. Hun sier vurderingspresset fører til at noen dropper ut av yrket.
– Ja, i alle fall norsklærere. Det har jeg ganske godt grunnlag for å si.
– Synes du at dette er noe som blir tatt alvorlig høyere i systemet, hos dem som legger rammene?
– Nei, jeg har vel resignert litt og tenker at sånn er det bare. Hvis jeg ikke trives med det, får jeg heller finne meg en annen jobb, sier Valand.
Noe hun også til dels har gjort med en halv stilling i Landslaget for norskundervisning. En full stilling som norsklektor i videregående vil hun ikke tilbake til. I dagens halve stilling har hun vurderingsansvar for langt færre elever, noe hun kaller «helt levelig». For norskfagets del mener hun en viktig del av problemet er at de på tredje trinn i videregående har tre karakterer innenfor samme fag: hovedmål, sidemål og muntlig. Hun mener dette burde vært redusert til to.
– Jeg skulle ønske meg enda mer tid med hver enkelt elev, slik at jeg kan sette meg ned sammen med dem og gå skikkelig gjennom tekstene. Det er da du virkelig når inn, sier hun.
– På bekostning av kvaliteten
– Det mest alvorlige i undersøkelsen er at lærere sier de har for lite tid til vurderingsarbeidet, sier Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet.
Han peker på at lærerne har mange elever samtidig som de har store ambisjoner for vurderingsarbeidet for hver enkelt elev.
– Det mest alvorlige i undersøkelsen er at lærere sier de har for lite tid til vurderingsarbeidet. Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet
– Dette er vanskelig å få til å gå i hop, og det går på bekostning av kvaliteten. Det er trist, og det er noe politikere og folk i skoleadministrasjoner over hele landet bør merke seg.
Han mener svarene i undersøkelsen også viser at lærerne jobber veldig godt og variert med vurdering.
– Samtidig klarer de å se på sitt eget vurderingsarbeid med et kritisk blikk. Det tyder på at de har høye ambisjoner og driver en reflektert vurderingspraksis, sier Handal.
Mest press fra elever
Et annet funn fra spørreundersøkelsen er at elevene er den gruppen flest lærere opplever press fra i forbindelse med vurderingsarbeidet. Én av fem lærere svarer at de i stor eller svært stor grad opplever press fra elevene.
– Det er mange ambisiøse elever. Særlig de siste årene har jeg i større grad opplevd at avgangselever tar en runde med flere av lærerne sine for å prøve å få justert opp karakterer. Ikke nødvendigvis fordi det er noe konkret de er misfornøyde med i et fag, de prøver seg bare, sier Siv Sørås Valand.
Hun mener dette har endret seg de siste årene.
– Sist jeg hadde avgangsklasser, ble jeg ganske overrasket over hvor freidige de var i sine forsøk på å presse karakteren opp. Flere lærere på skolen sier det samme, at det er mye press. Elevene er ekstremt opptatt av karakterer.
I spørreundersøkelsen svarer også hver femte lærer at de er helt eller delvis enig i at de opplever press fra skoleledelsen om å gi en god sluttvurdering. På videregående sier 18 prosent av de spurte lærerne at skoleledelsen har forsøkt å påvirke deres vurdering av en elev på en måte de ikke har vært komfortable med.
– Det er ikke noe jeg har opplevd. Men generelt sett er det nok et press på å få elevene gjennom, at de består. Men jeg har aldri opplevd å bli dyttet i retning av å sette høyere karakterer enn det er grunnlag for, sier Valand.
I undersøkelsen svarer da også over 90 prosent av lærerne at de opplever at skoleledelsen har tillit til vurderingene de gjør. En annen ting som kommer frem, er at nesten alle lærere samarbeider med kollegaer om vurderinger.
– I det daglige kan det være å bytte på noen besvarelser for eksempel, for å sjekke at vi er samkjørte i vurderingene. Så er det diskusjoner om vurderingskriterier og hva vi skal legge vekt på, sier Valand.
I tillegg organiserer de felles møter med alle faglærerne innenfor de enkelte fagene for å diskutere vurderingspraksis på et mer overordnet nivå.
– Da diskuterer vi også praksisen på vår egen skole. Det er viktig at ledelsen legger til rette for at lærerne kan ha slike møter innenfor hvert enkelt fag.
– Ideologisk drevet diskusjon Steffen Handal har også bitt seg merke i at mange lærere rapporterer om at karakterer bidrar til stort press blant elevene, noe som også har kommet fram i tidligere undersøkelser.
– Det bør være rom for å tenke nytt om vurderingsarbeidet i norsk skole, også sett i lys av fagfornyelsen. Det er et politisk ønske om at norsk skole skal jobbe mer med dybdelæring, legge til rette for medvirkning fra elevene, drive verdiorientert og at vi skal være vare for dette med unødvendig stress og press. Men da må nok også vurderingspraksisen endres, sier Handal.
Han mener dette i langt større grad enn i dag bør prege diskusjonene om fremtidens skole.
– Vi må snakke om hvordan systemet kan legge til rette for at lærerne kan drive enda bedre vurderingsarbeid som bygger opp under intensjonene i fagfornyelsen, snarere enn å diskutere hva stat og kommune har behov for med tanke på å drive kontroll, sier Handal.
Han understreker at dette står helt sentralt i lærerlivet, og at det er noe lærere er veldig opptatt av. Han mener derfor at disse diskusjonene bør involvere langt flere enn partene sentralt.
– Jeg opplever at diskusjonen om vurdering i skolen er så ideologisk drevet at det ofte er vanskelig å diskutere det på et rent faglig grunnlag. Det er noe uforløst i denne debatten, sier han.
Han synes det er besynderlig at politikere som ønsker å utvikle fagene og praksisen i skolen, kun vil snakke om læreplaner og prinsipper for opplæring, men ikke om hvordan lærerne skal drive vurderingsarbeidet.
– For oss lærere er det mildt sagt merkelig. Det er veldig vanskelig å drive godt læringsarbeid uten å tenke gjennom hvordan vurderingen skal foregå. Dette må gjøres i sammenheng.
Han synes det er bekymringsfullt er at 18 prosent av lærerne i videregående skole er helt eller delvis enig i at «skoleledelsen har forsøkt å påvirke min vurdering av en elev på en måte jeg ikke har vært komfortabel med».
– Det tallet er altfor høyt, og det som avdekkes her, er alvorlig.
– Hva skal lærere som opplever det gjøre?
– De må ikke la seg presse. Det er viktig å snakke om dette med kollegaer, og jeg synes også man da bør vurdere å kontakte tillitsvalgte. Det er helt klart profesjonsetiske sider ved dette som er svært problematiske.
Fjernet fortløpende vurdering Statssekretær Anja Johansen (V) viser til at Kunnskapsdepartementet har gjort flere grep for å forenkle og støtte lærernes vurderingsarbeid, blant annet nye tekster om underveis- og standpunktvurderinger i de nye læreplanene.
– I vurderingsforskriften har vi også endret en tidligere formulering som sa at underveisvurderingen skulle gis «løpende og systematisk», for å unngå at dette blir oppfattet som at lærerne må vurdere elevene hele tiden.
Hun oppfordrer lærere som opplever stort arbeidspress til å ta det opp med sin leder eller sin lærerorganisasjon og høre om det er noe annet som kan gjøres for å redusere arbeidsbyrden.
Annonse
– Klam hånd
Lektor Siv Sørås Valand er blant dem som skulle ønske at karakterene ikke spilte så stor rolle som de gjør i dag. Selv har hun nettopp startet et undervisningsopplegg om 22. juli i norskklassen.
– Nå er vi ferdige med de skriftlige vurderingene for i år, og da puster både jeg og klassen litt lettere, for elevene blir ekstremt opphengt i vurderinger og karakterer. Når det er ferdig, kan vi jobbe på andre måter og konsentrere oss om andre ting,
– Du mener, som mange av lærerne i undersøkelsen, at karakterer kan stå i veien for læring?
– Ja, absolutt. Men det er jo ikke svart-hvitt, for det er også slik at karakterer kan hjelpe på motivasjonen til elevene.
Selv prøver hun å skjule karakteren litt for elevene når de får en vurdering, for å tvinge dem til å måtte gå gjennom kommentarer og tilbakemeldinger først.
– Det hadde vært deilig å være friere i undervisningen til ikke å tenke så mye på vurdering som i dag. For det er en litt klam hånd.