Sammen med SV-leder Audun Lysbakken har stortingsrepresentant Mona Fagerås (SV) levert inn et såkalt dokument 8-forslag til Stortinget. Forslaget inneholder 13 tiltak for å øke lærerrekrutteringen. Tiltakene drøftes nå i utdannings- og forskningskomiteen, der Fagerås er medlem.
SVs forslag for bedre lærerdekning
1. Stortinget ber regjeringen fjerne firerkravet i matematikk for opptak til grunnskolelærerutdanningen.
2. Stortinget ber regjeringen i samarbeid med utdanningssektoren vurdere andre og mer egnede former for opptakskrav enn dagens opptakskrav til grunnskolelærerutdanningen.
3. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endring av opplæringsloven og friskoleloven slik at det gjeninnføres et unntak fra kompetansekravet i undervisningsfag for allmennlærere som oppfylte kravene for å bli ansatt i undervisningsstilling, inkludert allmennlærere som har påbegynt utdanningen før 1. januar 2014.
4. Stortinget ber regjeringen forskriftsfeste den nasjonale veiledningsordningen for nyutdannede lærere.
5. Stortinget ber regjeringen gjennomføre en nasjonal rekrutteringskampanje og stimulere til lokalt rekrutteringsarbeid rettet mot lærerstudenter i siste del av utdanningen.
6. Stortinget ber regjeringen på egnet måte komme tilbake til Stortinget med forslag om å utvide stipendordningene og utvide området for nedskriving av studielån etter fullført lærerutdanning.
7. Stortinget ber regjeringen gjennomføre et kompetanseløft for ukvalifiserte som underviser i skolen.
8. Stortinget ber regjeringen iverksette målrettede tiltak for å få tilbake reservestyrken av lærere som jobber utenfor skoleverket, blant annet ved å innføre en tillitsreform i skolen som sørger for at det totale omfanget av kartlegginger, målinger, rapportering og dokumentasjonskrav på nasjonalt og lokalt nivå reduseres, slik at lærernes tid til eleven og lærernes handlingsrom ivaretas.
9. Stortinget ber regjeringen vurdere å overføre forhandlingsansvaret for lærere fra kommune til stat.
10. Stortinget ber regjeringen oppfordre partene til aktivt å ta i bruk handlingsrommet i avtaleverket om å heve lærernes lønnsnivå og i samarbeid med partene utforme en forpliktende tiltaksplan for hva staten kan bidra med.
11. Stortinget ber regjeringen, i samarbeid med partene, sørge for at skoleeier og skoleledelsen tar i bruk attraktive seniortiltak for at lærere skal kunne stå lenger i jobb.
12. Stortinget ber regjeringen styrke utviklingen og driften av desentralisert yrkesfaglærerutdanning.
13. Stortinget ber regjeringen utrede en nasjonal norm for økt lærertetthet for videregående opplæring og komme tilbake til Stortinget på egnet måte med et forslag til en opptrappingsplan for når og hvordan denne kan implementeres.
I desember blir det en høring om forlaget, som skal opp i Stortinget tidlig i 2019.
SV-politikerne foreslår blant annet at staten samarbeider med lærerorganisasjonene om lønnstiltak, samt at forhandlingsansvaret for lærerne flyttes tilbake til staten. Andre forslag er fjerning av kravet om karakteren fire i praktisk matematikk fra videregående skole, en stopp i avskiltingen av lærere med fireårig lærerutdanning, tillitsreform i skolen, utvidelse av lærernormen og forskriftsfesting av veiledningsordningen for nyutdannede.
Mener regjeringsforhandlingene gir nye muligheter
– Er ikke dette nytteløse omkamper om forslag som regjeringspartiene bare kommer til å avvise?
– Nei, KrF forhandler nå om å gå inn i regjeringen. Partiet er blant annet opptatt av å få på plass en tilstrekkelig finansiering av lærernormen. I tillegg er KrF opptatt av å få til tiltak som gjør at vi har nok kvalifiserte lærere i skolen. Antall lærere uten godkjent lærerutdanning har økt med 40 prosent under den borgerlige regjeringen, men i stedet for å ta lærerkrisen på alvor, er ministerne Jan Tore Sanner og Iselin Nybø mer opptatt av å forsvare en symbolpolitikk, sier Fagerås til Utdanning.
– Hva mener du med det?
– Iselin Nybø, som er høyere utdanning og forskningsminister, skryter av en økning i tallet på studenter på grunnskolelærerutdanningene på 15 prosent sammenlignet med i fjor. Men sannheten er at regjeringens krav om fire i matematikk for å komme inn på lærerutdanningene, har ført til at vi har gått glipp av rundt 1800 studenter som ønsket å bli lærere, sier Fagerås.
Går glipp av motiverte studenter
Tallet har hun kommet fram til ved å gå igjennom søkertall i samordnet opptak for skoleårene 2016, 2017 og 2018.
– Bare i år var det 660 studenter med lærerutdanning som første prioritet, som ikke kom inn. Kavet om fire i matematikk for komme inn på lærerutdanningen er å skrote lærerdrømmen for tusenvis av kompetente og motiverte studenter, mens norsk skole skriker etter flere lærere, sier Fagerås til Utdanning.
– Er det ikke viktig å stille krav til lærerstudentene?
– SV er ikke imot å stille krav til studentene, men vi mener det må stilles mer fornuftige krav, som for eksempel krav til søkernes snittkarakter, slik Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet har foreslått. I tillegg må arbeidet med å rekruttere og beholde lærere intensiveres, sier hun.
SV foreslår penger til tiltak i alternativt budsjett
SV-politikeren er opptatt av at det må bli slutt på at tusenvis av barn og unge undervises av vikarer og andre uten godkjent lærerutdanning.
– At dette blir akseptert, er en hån mot lærerprofesjonen. Men først og fremst er det alvorlig for elevene, som ikke får den opplæringen de har krav på. I den landsdelen jeg kommer fra, i Nord-Norge, er situasjonen spesielt alvorlig når vi ser på andelen lærere uten godkjent utdanning, sier hun.
Fagerås er også opptatt av at søkertallene til grunnskolelærerutdanningene er for lave.
– Hva er viktigst for å bedre rekrutteringen til læreryrket?
– I SVs alternative budsjett foreslår vi blant annet å bruke 80 millioner mer på rekrutteringstiltak enn det regjeringspartiene har lagt inn i sitt budsjett. Vi foreslår også 30 millioner ekstra til lærere med spesialpedagogisk kompetanse. Andre tiltak er 40 millioner ekstra til veiledningsordningen for nyutdannede lærere og barnehagelærere og 100 millioner ekstra til lærernormen, sier hun.
– Det pågår en kontinuerlig politisk krangel om framskrivningene som Statistisk sentralbyrå gjør av lærermangelen. Denne gangen har SV i stedet regnet på antall timer med lærer uten godkjent utdanning. Hvorfor det?
– Det knytter seg en viss usikkerhet til de framskrivningene SSB gjør. Det er også ulike regnemåter, for eksempel er det forskjell på antall lærere og antall lærerårsverk. Det er bakgrunnen for at vi denne gangen har tatt utgangspunkt i antall timer med lærere uten godkjent utdanning.
Vil ha «rømmelærerne» tilbake
Fagerås er dessuten opptatt av at de såkalte «rømmelærerne», må tilbake. Rundt 25 prosent av alle nyutdannede lærere går inn i andre yrker enn læreryrket, noe som tilsvarer 1000 lærere årlig.
– Et engangsbeløp til nye lærere som vil ta en lærerstilling i den aktuelle kommunen eller skolen, kan være et effektivt virkemiddel, sier Fagerås.
SV vil, i likhet med Arbeiderpartiet, også ha en tillitsreform i skolen.
– Vi må få ned rapporteringsbyrden og den overdrevne testingen og målstyringen som bidrar til en ensretting og teoretisering av skolen, sier Fagerås som mener dette kan få «rømmelærere» tilbake.
Et annet forslag er at staten, skoleeierne og rektorene er med på å bidra til at lærere står lenger i arbeid gjennom ulike seniortiltak.
– En for stor del av lærerne går av med pensjon før oppnådd pensjonsalder, sier Fagerås.
SV vil i tillegg gi lærerutdannere mulighet til å hospitere i skolen. SV-politikerne mener dette vil medføre at lærerutdannerne får oppdatert kunnskap om arbeid i skolen, samt relevant grunnlag for eget FoU-arbeid. Samtidig får skolene tilgang på flere kvalifiserte lærere.
Vil forskriftsfeste veiledningsordningen
SV foreslår i tillegg at veiledningsordningen for nyutdannede lærere og barnehagelærere gjøres mer forpliktende for kommunene gjennom forskriftsfesting. Ordninger med nedskriving av studielån i avgrensede geografiske områder og stipendordninger blir det også foreslått å bevilge penger til.
I forslaget fra SV heter det: «Lærermangelen truer kvaliteten på opplæringen, undergraver tilliten til profesjonen og rammer elevenes rett til et likeverdig skoletilbud uavhengig av bosted og behov. Rekrutteringen av nye lærere, og innsatsen for å beholde lærere, må styrkes for at samfunnet skal kunne oppfylle retten alle elever har til å motta undervisning fra kvalifiserte lærere. Forslagsstillerne mener det haster med å iverksette tiltak for å motvirke lærermangelen.»
