Bedring i karakterene ga ikke bedre resultat på nasjonale prøver

Ifølge nasjonale prøver ligger Bamble-elevene under gjennomsnittet for landet. Men grunnskolepoengene, som bygger på et snitt av eksamenskarakterer og standpunktkarakterer, det ligger over både landsgjennomsnittet og gjennomsnittet i Telemark.

Kommunalsjef for skole og barnehage i Bamble Trond Gausnes synes dette er rart. Han tar imot t på et strigla kontor i Bamble rådhus og unnskylder det usynlige rotet.

Og sjøl om Gausnes ikke kan forklare spriket, har han en teori om hva som må gjøre. Han tror at om resultatet på de nasjonale prøvene ble bedre, ville standpunktkarakterer og eksamenskarakterer også øke.

Tullete bruk

– Er ikke spriket snarere et eksempel på at karakterer og nasjonale prøver gir lite informasjon om skolenivået?

– Pressa liker å slå opp at nasjonale prøver vise at noen skoler er så mye bedre eller dårligere enn andre. Ofte bruker skoleeier også prøveresultatene på den måten. Det er tullete bruk. Nasjonale prøver er viktige, men de egner seg ikke for rangering, sier Gausnes.

Jentene får bedre eksamensresultater enn guttene

– Men er ikke argumentet for nasjonale prøver at skolen eller kommunen skal se hvordan deres elever ligger an sammenligna med andre?

– Det viktige med nasjonale prøver er at de gir informasjon om hva elevene har forstått, og hva de bør arbeide mer med. Det bør være det viktige målet for all evaluering, for det er det elevene lærer av. De lærer ikke av å bli ranget.

Vise hva man kan

Trond Gausnes forteller at et studiebesøk til New Zealand har støtta denne oppfatninga sterkt:

– Der møtte vi elever som viste oss prøvene sine og forklarte oss hva prøvene lærte dem om hva de var flinke i og hva de måtte jobbe mere med. Hva prøvene sa om hvordan de lå an i forhold til klassekameratene var de slett ikke opptatt av, sier han, og fortsetter:

– De nasjonale prøvene viser lærerne nettopp hva elevene har fått med seg og hva de må jobbe mer med. Dermed har læreren et godt grunnlag for å tilpasse undervisninga, sier Gausnes

– Trenger en lærer som kjenner klassen sin å få dette demonstrert i nasjonale prøver?

– Barn som leser dårlig kan ha svært mange og gode teknikker for å skjule det. I andre fag er det lignende mekanismer. Så, ja, nasjonale prøver kan være en viktig hjelp til å danne et bilde av hva elevene i klassen kan og ikke kan.

– Oppskriften «se hva som ikke sitter og så jobbe mer med det» virker svært enkel. Er det virkelig så lett?

– Ja, hvis nasjonale prøver for eksempel viser at klassen som helhet er god på tallforståelse men ikke på praktisk matematisk forståelse, er det så lett. Men på individnivå er det vanskeligere, sier skolesjefen, og fortsetter:

Bedre på nasjonale prøver

– Det jeg spør meg om, er dette: Viser spriket mellom karakterer og nasjonale prøver at Bamble-elevene har et høyere potensial enn det de nasjonale prøvene viser? Og i så fall: Vil karakterene øke ytterligere hvis vi gjør det bedre på de nasjonale prøvene?

– Med det meiner jeg at vi i mye større grad bør bruke alle prøver slik vi bør bruke de nasjonale prøvene. Målet bør være at prøvene gir elever og lærere informasjon om hva som sitter, og hva som må arbeides mer med, sier han.

Likt utbytte

Skolesjefen har et poeng til:

– Hos oss, som i alle andre kommuner, har elever fra noen skoler har høyere karaktersnitt enn andre. Ofte er det tunge samfunnsstrukturer som gjør dette. Likevel har skolen i oppgave å gjøre disse forskjellene så små som mulig. Og lov- og regelverket understreker stadig sterkere skoleeiers ansvar for undervisninga, sier han, og fortsetter:

– Derfor meiner jeg at kommuneledelsen har et ansvar for å være med og strukturere undervisninga slik at hva elevene får med seg i mindre grad er avhengig av hvilken skole de går på. Å arbeide systematisk for å heve resultatene er viktig. Lykkes vi med det, vil vi gi flere elever mulighet til å fullføre videregående opplæring. Det øker sannsynligheten for å være i jobb som voksen, med alt det positive det fører med seg. Å bruke prøver mindre til rangering og mer til å avdekke hva som er på plass og hva som mangler, tror jeg vil være en viktig del av dette, sier han.

Ny skole

Dessuten har skolesjefen et ess i ermet i målet mot en mer helhetlig skole:

– Vi bygger ny ungdomsskole! Der er det ikke spart på noe. Ikke minst vil de praktisk-estetiske fagene få svært gode muligheter, sier han og fortsetter:

– Når en ungdomsskole skal erstatte fem, vil det bli tydeligere at barna må komme til ungdomsskolen med så likt grunnlag som mulig. Den sterke satsinga på praktisk-estetiske fag vil gjøre det mulig for flere elever å utvikle sitt potensial, sier skolesjef Trond Gausnes.

Avhengig av tillit

– Funksjonen til nasjonale prøver er avhengig av den tilliten profesjonen har til dem, sier professor Berit Karseth i pedagogikk ved Universitetet i Oslo. Hun leder forskergruppa «Læreplanstudier, utdanningsledelse og styring».

– Det blir vanskelig for lærerne, og for samfunnet som helhet, å se nasjonale prøver som et virkemiddel for kommunikasjon og kunnskap om elevenes læring hvis prøvene samtidig skal brukes for å rangere skoler og kommuner, sier hun.