Tilsvar til Thomas Nordgård: Om lærerdekning og universitetets ansvar

Fylkesleder i Utdanningsforbundet i Troms, Thomas Nordgård, har bidradd med et innlegg med tittelen «Professor Jordells metode». Han synes imidlertid ikke å ha fått med seg det jeg har prøvd å avdekke med min «metode», nemlig 1) at antallet lærere steg med ca. 3000 i landet som helhet i løpet av de siste tre årene, 2) at småskolen i Finnmark i den samme perioden likevel nesten doblet antall årsverk gitt av ufaglærte, og 3) at det bare møtte åtte studenter til lærerutdanningen for trinn 1-7 i Alta sist høst.

Finnmark taper altså lærere, delvis som følge av lærernormen, og rekrutterer nesten ingen lokalt. Dette var bakgrunnen for at jeg etterlyste større realitetsorientering hos fylkeslederne fra det utvidede Nord-Norge, som argumenterte for at man må ha lærerutdanning også på småsteder. Etter mitt skjønn kan man ikke opprettholde lærerutdanningstilbud med åtte studenter. Den enkleste måten å få flere studenter på, er å justere opptakskravene. Det kan statsråden fikse innen søknadsfristen nå i vår.

Nordgård fremmer det han kaller «andre perspektiver» på hvordan vi kan få flere lærere: 1) det finnes en stor reservestyrke av lærere som ikke jobber i skolen, 2) mange nyutdannede slutter raskt i yrket, 3) mange lærere tar ut pensjon i lav alder, og 4) frafallet er stort i lærerutdanningene. Dette vil han gjøre noe med, i sum sørge for at «… lønns- og arbeidsvilkår er attraktive nok til både å rekruttere – og beholde – lærerne i skolen …». Problemet er at han later som om dette er tiltak av samme art som å justere opptakskravene. Det er ikke tilfellet. Dette er tiltak som vil ta tid å få gjort noe med.  Det er raskere å justere opptakskravene, før Finnmark taper enda flere lærere. Jeg går ut fra at Nordgård vil sikre lærerutdanningen i Alta og andre steder allerede til høsten?

Nordgård bebreider meg for ikke å berøre elefanten i rommet, som sies å være at «undervisning kan gjennomføres uten kvalifisert lærer»; han kontrasterer dette med andre yrker, hvor man ikke slipper til uten utdanning. Vel, selv om det ikke er ideelt, kan man i mange fag på de fleste trinn klare seg så noenlunde hvis man ligger ‘en lekse foran’ elevene. Men hva angår den første lese-, skrive- og regneopplæringen, vil lærerne ha særlig stort behov for å ha tilegnet seg metodikk for slik opplæring. Derfor er det så bekymringsfullt at Finnmark mister småskolelærere, og ikke rekrutterer nye.

Det kan synes som om Nordgård mener at man kan løse problemene ved å vedta at elevene har rett til kvalifisert lærer. Tanken er vel at stilt overfor en slik rettighet, måtte kommunene tilby høyere lønn og bedre arbeidsforhold. Jeg har ingenting imot at fagorganisasjonen arbeider for en slik løsning, men kunne ønske større realitetsorientering i mellomtiden.

Siden jeg skrev mitt forrige innlegg, hvor jeg ga en oversikt over den begredelige rekrutteringen til lærerutdanninger i Nord-Norge (unntatt Tromsø), er jeg blitt klar over at Studiesenteret på Finnsnes for halvannet år siden kunne meddele at de har «… jobba med å få til et … desentralisert tilbud i samarbeid med Universitetet i Tromsø, uten å lykkes».  I stedet har man vendt seg til Notodden, som har påtatt seg det faglige ansvaret, for snaue 30 studenter.

* Les også: Om fire og et halvt år blir Frida akkurat det bygda hennes trenger 

Dette bringer Universitetet i Tromsø i et underlig lys, så meget mer som man der allerede har god søkning til sine ordinære lærerstudier. Statsråden sier nå til Utdanningsnytt at «departementet har oppfordret Universitetet i Tromsø til å tilby utdanning flere steder i Troms og Finnmark, for å rekruttere bedre til lærerutdanning i nord, og slik komme kompetansebehovet i landsdelen i møte».

Hva angår slike tiltak, er det likevel et spørsmål om hvor mange man klarer å få tak i. Hvis alle studentene på Finnsnes gjennomfører en 5-årig utdanning, tilsvarer det en årsproduksjon på seks lærere, altså mindre enn Alta. Det er først når slike tiltak tilbys hvert år, at produksjonen av lærere øker så det monner. Men alle monner drar.

Det som imidlertid virkelig ville monne innen høsten, er en justering av opptakskravene.