– Handal tar feil

I Aftenposten for 11.9. har Utdanningsforbundets leder Handal et innlegg med overskrift «Aftenposten tar feil» som bør kommenteres, i tre punkter:

1. Med referanse til lærernormen skriver han: «Før minstenormen ble innført, varierte lærertettheten mellom sammenlignbare kommuner med flere hundre prosent … .» Lærertetthet er antall elever pr lærer, den er på ca. 12 for landet som helhet (645.000 barn, 55.000 lærerårsverk). Hvis en kommune har denne lærertettheten, vil et avvik på ‘flere hundre prosent’ innebære at en annen kommune har minst 300 prosent høyere tall, det vil si minst 48 barn pr lærer. Her må det være noe galt?

2. Videre heter det «… minstenormen har sørget for 4000 flere lærere totalt i grunnskolen». Vel, da normen ble innført i 2018, viste beregninger at det ville være behov noe for under 3000 lærere, og nylig har det vært hevdet at man bare har fått tak i ca 2000. Antall lærerårsverk var ifølge grunnskolestatistikken 52.897 i skoleåret 2017/18, det steg til 55.466 i skoleåret 2020/21, altså en økning på ca. 2500. Men hele økningen kan neppe tilskrives lærernormen; også noen kommuner som ikke dekkes av normen, vil vel ha tilsatt flere lærere.

3. Endelig skiver Handal: «Det er riktig at utdanningssystemet kan bidra til å redusere sosiale og økonomiske ulikheter i samfunnet.» Problemet er at lærernormen gjør det motsatte. Når det er lærermangel i utkantene, er ikke det smarteste man kan gjøre å opprette 2-3000 stillinger i byene og det sentrale Østlandsområdet – før noen får kake, bør alle ha fått brød. Lærermangelen er nå på ca. 2000 årsverk, igjen ifølge Grunnskolestatistikken. Ved å benytte midler tilsvarende normen på 3000 årsverk til saftige lønnsøkninger for lærere ved skoler som sliter med rekruttering, kunne man fått bukt med store deler av lærermangelen.