Blir det lærermangel eller overskudd på lærere?
Ill: Pixabay
Overraskende lærertall fra Statistisk sentralbyrå
Debatt: – Det varslede læreroverskuddet må tas med en klype salt.
Statistisk sentralbyrå (SSB) varslet i dag at det vil bli et overskudd av lærere fram mot 2040, og ifølge en tabell på Utdanningsnytt vil det allerede i 2025 bli et overskudd av grunnskolelærere, på 200.
I januar publiserte jeg et innlegg hvor jeg anslo en mangel på 6-8000 grunnskolelærere om få år, mest følbart på de laveste trinnene. Nå varsler altså SSB overskudd på lærere.
Mitt anslag var basert på følgende:
1. Vi har allerede en mangel på ca. 3000 (inkludert ca. 500 som man ikke fikk tak i ved innføring av den såkalte lærernormen; jeg anså det som tvilsomt om disse var med i statistikken).
2. Mangelen vil øke med 2000 de neste par årene; som følge av masterkravet mister vi ett års produksjon.
3. Det kan synes som vi må regne med overhyppighet i pensjoneringer som følge av korona-pandemien; jeg antydet det ville øke underskuddet med 1000.
4. Jeg antydet videre at den såkalte avskiltingen, altså kravet om etterutdanning innen 2025, ville medføre at en del lærere helt på tampen av sin karriere ikke vil gidde å sette seg på skolebenken. Regner man med én lærer per kommune per år i en periode på 6 år, gir det 2000 tidlige pensjoneringer.
Dette gir en sum på 8000 om få år, som altså blir ca. 6000 hvis avskiltingen oppheves.
Ved årsskiftet opererte Statistisk sentralbyrå med en mangel 5800 i 2040. Jeg skrev at det sikkert kunne være korrekt, men at tallet irrelevant for de nærmeste årene. Og jeg minnet om at SSB har bommet før – det er ikke mange årene siden byrået hevdet at vi ville ha en mangel på 12-15.000 i 2020.
Les også: SSB: Om 20 år kan vi få et stort overskudd av lærere
Nå hevder altså byrået at det at det blir overskudd av lærere fram mot 2040, og at det allerede i 2025 bli et overskudd på grunnskolelærere.
For en sammenlikning av ulikhetene er det viktig å være klar over at SSB ikke tar med i sine beregninger virkningen av avskiltingen (punkt 4) og koronaen (punkt 3). Man er vel klar over produksjonstapet som følge av masterkravet (punkt 2). Men besynderlig nok regner man bare med en manko på 128 grunnskolelærere i 2020, og faktisk et visst overskudd hvis man regner inn lærere med PPU, mens grunnskolestatistikken viser at 1993 årsverk ble utført av 3229 ufaglærte lærere; det var disse tallene som ga grunnlag for tallet i punkt 1 ovenfor.
Etter dette ville jeg ta SSBs tall med en klype salt. Jeg skal villig innrømme at anslagene for avskiltingen og koronaen er løse anslag, men jeg tror det er klokt ikke å se bort fra disse komponentene.
Etter dette ville jeg ta SSBs tall med en klype salt.
Ulikhetene i hvor stor mangelen var i 2020 skyldes nok ulike statistiske tilnærminger, men her er det verdt å minne om at det pågår et utredningsarbeid med utgangspunkt i enda høyere anslag for lærermangelen enn hva grunnskolestatistikken sier; det skal være avsluttet innen sommeren.
Faren med SSBs tall er at de kan medføre lavere søkning til lærerutdanninger nå i vår. For hvem vil vel utdanne seg til arbeidsledighet?