Om villedende tall for lærermangel og lærere utenfor skolen
Debatt: Utdanningsforbundet baserer seg på en tilnærmingsmåte som gir et høyest mulig antall ukvalifiserte lærere.
I et innlegg på Utdanningsnytt 5.1. hevder nestleder i Utdanningsforbundet i Trøndelag, Hilde Lein: «I Trøndelag er lærermangelen på henholdsvis 12 prosent i grunnskole og 19 prosent i videregående skole.»
Jeg stusset over tallene – Grunnskolestatistikken oppgir et langt lavere tall, nemlig 2 prosent. Så jeg vendte meg til redaksjonen med spørsmål om kilden for Leins tall, og ble vist til en side fra Utdanningsforbundet fra april 2021, med tall for mangelen i skoleåret 2019/20, fra Statistisk sentralbyrå. Det var en gammel kjenning – jeg hadde også blitt vist til den i forbindelse med en diskusjon i Agderposten i sommer, der tillitsvalgte i Aust-Agder opererte med tilsvarende skyhøye tall for lærermangelen.
Det følgende er basert på et avsluttende innlegg i den diskusjonen:
Andelen uten godkjent utdanning i grunnskolen målt i årsverk er ifølge SSB 15,3 prosent (av 59.000 årsverk, som utføres av 73.000 lærere; tall fra 2019). Innen gruppen uten godkjent utdanning har imidlertid en liten gruppe spesialpedagogisk utdanning (0,8 prosent av det totale antall), og en større andel (8,4 prosent) har det som kalles ‘annen pedagogisk utdanning’, bl a ‘påbegynt lærerutdanning’. Innen de gjenstående ca 6 prosent som ikke har noen pedagogisk utdanning, har 3,4 prosent universitets-/høyskoleutdanning; det er uklart hvor mye. Kun 2,8 prosent av de 59.000 årsverkene utføres av lærere som bare har videregående skole.
Grunnskolestatistikken opererer for inneværende skoleår (21/22) med 4,1 prosent årsverk utført av lærere som ikke oppfyller kompetansekravene.
Statistisk sentralbyrå foretar sine beregninger på autopilot, ut fra de opplysninger man har om hver enkelt lærers utdanning. Grunnskolestatistikken samles inn av bl.a. skoleledere, som nok kan finne det unaturlig å plassere blant annet lærere med mye universitetsutdanning i samme gruppe som de som bare har videregående skole. Begge innsamlingsmåter vil dessuten være beheftet med trivielle feil, så ingen av dem vil være helt nøyaktige.
Utdanningsforbundet baserer seg altså til en tilnærmingsmåte som gir et høyest mulig antall ukvalifiserte lærere. Jeg tror dette er uhensiktsmessig i en situasjon med økende lærermangel. En manko på 12-15 prosent er ikke mulig å få bukt med. Det er knapt urimelig å legge til grunn at lærere som har fagutdanning og noe pedagogisk utdanning ikke bør regnes som ufaglærte. Da er byråets tall nede på ca 6 prosent, som er av samme størrelsesorden som Grunnskolestatistikkens tall.
Noe tilsvarende vil gjelde i Trøndelag – den er antagelig noe høyere enn 2 prosent, men langt fra 12 prosent.
Påstanden om 19 prosent ufaglærte i videregående skole er tilsvarende tvilsom. Og her vil det være store skilnader mellom studieforberedende og yrkesfaglige studieretninger. Jeg vil anta at det er god lærerdekning på studieforberedende – der rekrutteres lærere fra ungdomstrinnet.
En sannhet med modifikasjoner
Når jeg nå skriver om Utdanningsforbundets bruk at tall, er det rimelig å peke på et annet vill-ledende tall som forbundet fra tid til annen fremmer: Man hevder at det er ca 40000 lærere som ikke jobber i skolen; tidvis heter det at de har flyktet fra skolen. Dette er en sannhet med svært store modifikasjoner.
I en artikkel publisert i juni 2019 (jeg er ikke kjent med nyere tall) skriver riktignok Statistisk sentralbyrå, med referanse til lærere, at det i 4. kvartal 2017 var «nær 6 700 som ikke var sysselsatt og 33 100 som arbeidet utenfor skoleverket». Disse tallene inkluderer imidlertid to store grupper yrkesfaglærere, som bare i beskjeden grad sysselsettes i grunnskolen. Tallet inkluderer også den svært lille gruppen lektorutdanninger, på 2050, som jeg ser bort fra her.
Den viktigste gruppen består av allmenn/grunnskolelærere. Av denne gruppen på totalt drøye 52000 er 3314 selvstendig næringsdrivende, arbeidsledige, eller av andre grunner registrert som utenfor arbeidsstyrken. Av de sysselsatte er 6150 i yrker hvor lærerutdanning ikke oppfattes som 'særlig relevant'. Man kan sikkert mene at alle disse snaue 10000 utgjør en reserve, som burde bringes tilbake til skolen. Men de har nå valgt noe annet.
Og når man vet hvor få som stryker i praktisk lærerdyktighet, og samtidig vet at det faktisk finnes dårlige lærere, bør man nok ikke håpe at alle disse vender tilbake til skolen – hvis de overhodet har vært der. Lærere med praktisk-pedagogisk utdanning for universitets- og høgskolekandidater bør i denne sammenhengen ikke oppfattes som lærere på samme måte som allmenn/grunnskolelærerne. Mange av dem har tatt praktisk-pedagogisk utdanning som en sikkerhet dersom de ikke skulle få annen type jobb.
For denne gruppens vedkommende, som utgjør drøye 29000, kan man dermed ikke med rimelighet si at noen har «flyktet» fra læreryrket, Det kan snarere være slik at mange av dem oppfatter seg som å ha ‘sluppet unna’ skolen. Her er i alt 2278 næringsdrivende, arbeidsledige eller utenfor arbeidsstyrken. Av de sysselsatte er her 6645 i yrker hvor lærerutdanning ikke anses som særlig relevant. Etter mitt skjønn bør ingen av disse oppfattes som en naturlig reserve.
Reserven er dermed bare på under 10.000 allmenn/grunnskolelærere som har valgt en klar yrkesutdanning, men ikke praktiserer yrket.
